Så mye har petroleumsinntektene falt

Fra midten av 1970-tallet og fram til i dag har petroleumssektoren innbrakt betydelige inntekter til den norske staten. Etter årtusenskiftet og fram til 2014 var disse inntektene ekstraordinært store.I gjennomsnitt tilsvarte de årlige petroleumsinntektene mer enn 12 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i denne perioden.

De to siste årene har petroleumsinntektene imidlertid falt kraftig. I 2016 beløp de seg til 125 milliarder kroner – noe som tilsvarte 4 prosent av BNP. Dette er det laveste nivået på 2000-tallet og omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for siste halvdel av 1980-tallet og 1990-tallet. Finansdepartementet anslår i Revidert nasjonalbudsjett at petroleumsinntektene igjen vil øke i 2017. Inntektene anslås til 179 milliarder kroner, tilsvarende 5,4 prosent av BNP.

Prisen har falt, men vi har produsert like mye

Statens petroleumsinntekter avhenger i stor grad av markedsprisene på olje og gass. Nedgangen i inntektene de siste årene må ses i sammenheng med det kraftige fallet i oljeprisen som fant sted fra sommeren 2014 og fram til januar 2016. I denne perioden falt prisen betydelig, som figuren viser. Et stort tilbudsoverskudd i markedet – blant annet som resultat av økt produksjon av skiferolje i USA – er blant årsakene til fallet. Etter februar 2016 har prisen igjen økt og var ved utgangen av 2016 i underkant av 380 kroner fatet. I toppårene mellom 2011 og 2014 lå oljeprisen gjennomsnittlig på 670 kroner fatet.

Sammen med prisene på olje og gass er mengden utvunnet petroleum med på å påvirke statens inntekter. Produksjonen av petroleum på norsk sokkel nådde en topp i 2004 – for deretter å avta gradvis de neste 10 årene. Samtidig som prisen på olje og gass har gått ned, har imidlertid produksjonen holdt seg oppe etter 2014.

Fra petroleumsformue til finansformue

Etableringen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) medførte at statens petroleumsinntekter i sin helhet blir plassert i aksjer, obligasjoner og eiendommer i utlandet. Petroleumsformuen blir dermed gradvis omgjort til finansformue. Avkastningen på denne finansformuen kan deretter brukes over de offentlige budsjettene gjennom handlingsregelen.

Fremdeles høyt overskudd

Petroleumsinntektene og den omfattende finanssparingen gjennom Oljefondet har resultert i et stort overskudd i statistikken over offentlige inntekter og utgifter. Dermed har Norge vært i en særstilling når det gjelder offentlige finanser sammenlignet med resten av Europa. På hele 2000-tallet har overskuddet i Norge vært betydelig høyere enn i andre skandinaviske land, Storbritannia og landene som har innført fellesvalutaen euro (eurolandene). Forskjellen er imidlertid blitt markant mindre i de siste årene i takt med at petroleumsinntektene har gått ned. Fra 2003 og fram til 2013 var overskuddet i Norge i gjennomsnitt mer enn 15 prosentpoeng høyere enn i eurolandene, målt som andel av BNP. Ved utgangen av 4. kvartal 2016 har denne forskjellen falt til 5 prosentpoeng.