Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020

Formålet med denne rapporten er å ordne Norges kommuner i sammenliknbare grupper etter økonomiske rammebetingelser. Dette betyr for det første at kommunene blir ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Men siden driften av små kommuner atskiller seg fra driften av store kommuner, har vi av sammenlikningsgrunner funnet det hensiktsmessig å la grupperingen av kommunene også være avhengig av folkemengden. Det tredje kriteriet som brukes til å gruppere kommunene er frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet.

I denne rapporten blir det foretatt en større revisjon av grupperingen, og grupperingen blir samordnet med den versjonen som tidligere har blitt benyttet i forbindelse med publiseringen av KOSTRA-data på ssb.no. De tre nevnte kriteriene benyttes til å dele inn kommunene i 16 ulike grupper. I tillegg har vi skilt ut de 8 kommunene med høyest skatteinntekter per innbygger (i hovedsak kraft- og energikommuner) som en særskilt gruppe. Dermed består grupperingen av 17 ulike grupper i alt. Kommunegrupperingen som framkommer er hovedsakelig basert på data for 2018, men er tilpasset den nye kommunestrukturen som gjelder fra og med 2020.

Figur 1 viser et boblediagram som gir informasjon om kommunenes verdier på hver av de tre grupperingsvariablene. Vi bruker indeksen for korrigerte inntekter som en standardisering av frie disponible inntekter per innbygger, slik at indeksen er uavhengig av måleenheten (kroner). Tilsvarende er indeksen for bundne kostnader proporsjonal med bundne kostnader per innbygger, men der landsgjennomsnittet på tvers av kommuner er lik 1. Størrelsen på sirklene illustrerer den relative størrelsen til kommunene etter folkemengde.

Figuren viser at det er en positiv samvariasjon mellom korrigerte inntekter og bundne kostnader per innbygger. De fleste store kommunene har relativt lave bundne kostnader og lave korrigerte inntekter. Små kommuner er overrepresentert blant kommuner med relativt høye bundne kostnader og høye korrigerte inntekter. Et flertall av kommunene har korrigerte inntekter og bundne kostnader som ligger under landsgjennomsnittet. På den annen side er det større spredning blant kommunene som ligger over landsgjennomsnittet for hhv. korrigerte inntekter og bundne kostnader. Dermed finner vi også større forskjeller i de økonomiske rammebetingelsene blant de mindre kommunene. I denne rapporten bruker vi slike mønstre i dataene til å foreslå en klassifisering av kommunene i 17 ulike grupper.

Figur 1

Plott av indeks for korrigerte inntekter mot indeks for bundne kostnader etter kommunestørrelse

Som et alternativ til å ordne kommunene etter indeksverdier kan vi ordne kommunene etter rangverdier på grupperingsvariablene. Dette gjør at den sentrale delen av fordelingen blir mer strukket ut mens halene blir mer sammenpresset. Figur 2 gir en trivariat illustrasjon av hvordan kommuner av ulik størrelse fordeler seg etter rang for korrigerte inntekter og bundne kostnader.

Figur 2

Plott av prosentilrang for korrigerte inntekter mot prosentilrang for bundne kostnader etter kommunestørrelse

Klikk her for interaktivt plott av norske kommuner