Holdninger til norsk bistand

1. Ni av ti nordmenn (90 prosent) er for at Norge yter bistand til utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det er den høyeste andelen SSB har målt i løpet av de 35 årene målingen er foretatt. Sist, i 2001, var andelen 88 prosent. Da undersøkelsen startet i 1972, var andelen 72 prosent. Norge gir også bistand til land i det tidligere Øst-Europa samt tidligere Sovjet-republikker og Russland. Det er litt færre som er for at Norge gir bistand til disse delene av verden (81 prosent), enn til Afrika, Asia og Latin-Amerika.

2. I 2006 var bistandsbudsjettet på om lag 20 milliarder kroner. 15 prosent av befolkningen mener at dette beløpet burde vært større, mens nesten halve (47 prosent) befolkningen synes at dette er et passe beløp. En av tre (32 prosent) synes derimot at beløpet burde ha vært mindre, samtidig som en meget liten gruppe (2 prosent) mener at vi ikke burde hatt noe bistandsbudsjett i det hele tatt.

3. Hele 72 prosent av befolkningen opplever at norsk bistand generelt gir ganske eller svært gode resultater. Kvinner og de unge opplever i størst grad gode norske bistandsresultater. Hele 75 prosent av norske kvinner synes bistanden har gitt gode resultater, mens det samme bare gjelder 69 prosent av norske menn.

4. Befolkningen er ganske enig i at Norad forvalter bistandsmidlene effektivt. 41 prosent er i ganske eller svært stor grad enig i det. Minst en av fire (27 prosent) har likevel svart at de ikke vet. Folk er stort sett i ganske stor grad enig i at Norad sikrer god kvalitet på bistandsarbeidet, men relativt mange oppgir at de ikke vet. Hele 44 prosent mener at Norad i ganske eller svært stor grad sikrer god kvalitet på norsk bistand. Det er 28 prosent svarer at de ikke vet. Det er ikke noen utbredt oppfatning at Norad sløser med bistandsmidlene. 43 prosent er ganske eller svært uenige i at Norad sløser. Også her er det hele 28 prosent som ikke vet.

5. Hele 93 prosent av befolkningen mener at det bør knyttes betingelser til bistanden som gis. Andelen som mener dette har holdt seg stabil og høy de siste ti årene.

6. Kriger og konflikter oppfattes av befolkningen som den viktigste årsaken til at det er vanskelig å skape økonomisk og sosial vekst i utviklingslandene. Det samme har vært tilfelle alle de fem gangene spørsmålet er stilt siden 1993. I 2006 mente 80 prosent at krig og konflikter i utviklingslandene var et svært viktig hinder for å få til vekst.

7. I undersøkelsen ble respondentene bedt om å nevne organisasjoner og institusjoner som arbeider med bistand. Spørsmålet ble stilt åpent og måler derfor uhjulpet kjennskap til bistandsorganisasjoner. Røde Kors blir nevnt av 61 prosent av respondentene, og er den desidert mest kjente organisasjonen. Etter Røde Kors følger Leger Uten Grenser og Kirkens Nødhjelp. Begge blir nevnt av rundt en tredjedel av respondentene. Norad kommer på femteplass i oversikten over de mest nevnte bistandsorganisasjonene.

8. På spørsmål om man kjenner noen av landene Norge har utviklingssamarbeid med, svarer syv av ti (70 prosent) at de ikke kjenner noen. De som kjenner noen land, oppgir i gjennomsnitt tre land hver.

9. Fire av ti (39 prosent) er ganske interessert i stoff om utviklingsland og bistand i media, mens 8 prosent er svært interessert. Interessen har holdt seg relativt stabil siden 1999.

10. Kun 37 prosent av befolkningen synes at massemediene gir et riktig bilde av situasjonen i utviklingsland. Sammenlignet med 2001, har det ikke vært noen vesentlige endringer i inntrykket folk har av medienes fremstilling av situasjonen i utviklingsland.