Kommunal tjenesteproduksjon - hvordan få med hele bildet?

KOSTRA har som mål å frembringe relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Frem til i dag har KOSTRA stort sett kun tatt høyde for at tjenesteproduksjon blir ytt i regi av kommunene selv. Men stadig flere tjenester skilles ut fra kommunens egen produksjon til egne foretak, interkommunale selskaper (IKS), forskjellige former for interkommunalt samarbeid og kjøp/salg av tjenester kommuner i mellom. I tillegg kjøpes en del tjenester fra private aktørersom produserer tjenestene på vegne av, eller i tillegg til kommunen. Dette mangfoldet i organisering skaper utfordringer for statistikken i KOSTRA. Mens regnskapene rapporteres fra den enkelte kommune, foretak eller IKS, vil tjenesterapporteringen vanligvis komme samlet fra kommunen selv om den utføres av etv foretak eller IKS på vegne av kommunen. Hvordan et tjenesteområde er organisert i kommunen vil derfor påvirke innholdet i indikatorene som publiseres i KOSTRA. Notatet beskriver ulike alternativer til egen kommunal tjenesteproduksjon. Oppsummert kan dette fremstilles som følger når man tar utgangspunkt i enhetene som produserer tjenestene:

A. Tjenester produsert av kommunen selv (egenproduksjon/produsentperspektivet/konsernet)

• Produsert av enheter som inngår i regnskapet til ”kommunekassen”

• Produsert av enheter som er organisert som KF og IKSer

B. Tjenester som produseres av enheter i andre kommuner. Dette kan enten være i form av direkte kjøp eller ved et fastere kommunalt samarbeid (uten at det er organisert som et IKS)

C. Tjenester som kommunene kjøper av private enheter.Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk foreslo opprinnelig et prosjekt hvor problemstillingen var avgrenset til produksjon av personelldata basert på register. Det ble så bedt om at problemstillingen ble tatt opp mer generelt.

Oppsummering av anbefalingene fra prosjektgruppen:

• Bedre informasjon. At man tydeliggjør hva KOSTRA inneholder i dag ved en samlet ”Om statistikken”. Denne siden bør inneholde opplysninger vedrørende tjenesten,populasjon og publisering (jf, punktene i kartleggingen)

• Bedre populasjonsavgrensning . Utvikle flere delregistre som kan brukes til populasjonsavgrensning. Seksjon for offentlige finanser bør utvikle et delregister som inneholder kun kommunale enheter i en kommune. Seksjon for helsestatistikk har delregister for populasjon vedrørende institusjoner i pleie- og omsorg. Denne oversikten inneholder både kommunale og private.

• En diskusjon av hva KOSTRA kan og skal brukes til; mikro eller makroanalyse. Hvis KOSTRA brukes til analyse av endringer for landstall (på makronivå) vil ikke kjøp av tjenester mellom kommuner, interkommunale samarbeid eller interkommunaleselskap (IKS) ødelegge for sammenligning av tall mellom tjenester - regnskap -personell. Derimot vil analyse for den enkelte kommune (mikronivå) kunne gi feilbilde i sammenligningen av tjenester - regnskap – personell. Tallene for regnskap vil være korrekte både på mikro- og makronivå ved bruk av de ulike regnskapsbegrepene,men for tjenester og personell er det ulik grad av mulighet for justering av kjøp/salg og samarbeid.

• Oversiktsside. Siden det er viktig for noen typer av tjenester med en oversikt over hele tilbudet (sørge-for-perspektivet), anbefales det at for de områdene man har denne informasjonen lager en oversiktsside. Man bør også vurdere om det er flere områder som har behov for et slikt totalbilde, men i den sammenheng må man vurdere mulighetene for innrapportering og datakvalitet.