Lavere kunnskap om u-hjelp

Les ny rapport: Holdninger til og kunnskap om norsk utviklingshjelp 2001

Norge har råd til å gi utviklingshjelp, det mener 69 prosent av befolkningen. 29 prosent av befolkningen er av den oppfatning at pengene heller bør brukes i Norge. Det er først og fremst de eldste, folk i Hedmark, Oppland og Nord-Norge, og Frp-velgere som mener pengene bør brukes i Norge.
16 prosent av befolkningen står fast på at pengene heller bør brukes i Norge, selv om det fører til en forverring av fattigdomsproblemene i utviklingslandene. 34 prosent mener at Norge har råd til å gi utviklingshjelp selv om det fører til en forverring av de økonomiske og sosiale problemene her hjemme.

 

Dårligere kunnskap om hvem som hjelper og hvem som får hjelp

Det har vært en del endringer i hvilke land norske myndigheter har et direkte statlig samarbeid med. I 1999 oppga 55 prosent at de ikke kunne nevne noen av disse landene, i 2001 var denne andelen steget til 75 prosent. Det er ingen land som nevnes like ofte som Kenya som ikke en gang er et samarbeidsland. De med høyest utdanning kan nevne flest land.

Det er Norges Røde Kors som er den organisasjonen som driver med utviklingshjelp som er best kjent i befolkningen, hele 64 prosent nevner den. Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norad og Norsk Folkehjelp er også relativt godt kjent. Kjennskapen til alle organisasjoner er redusert siden 1999. På spørsmål om hvilken måte Norad driver sin utviklingshjelp på, er det færre enn i 1999 som svarer riktig. Kun 5 prosent svarer helt riktig, mens 46 prosent svarer delvis riktig. For disse spørsmålene er det ikke slik at de med høyest utdannelse svarer mest riktig.

 

Stabil oppslutning om norsk utviklingshjelp

I 1972 var 72 prosent av befolkningen positive til utviklingshjelp. Rundt 30 år senere er denne andelen økt til 88 prosent, og holder seg stabil. Andelen som er for utviklingshjelp er 71 prosent blant Frp-velgerne, og 77 prosent blant dem med bare grunnskoleutdanning. Hele 97 prosent av SV-velgerne er for utviklingshjelp.

Selv om hele 88 prosent er positive til norsk utviklingshjelp, er det bare 68 prosent som mener beløpet er passe eller bør økes. 15 prosent mener beløpet burde være større, 53 prosent mener det er passe, 25 prosent mener det bør reduseres, og 4 prosent mener beløpet bør sløyfes helt. 10 prosent av dem med grunnskoleutdanning, og 10 prosent av Frp-velgerne mener beløpet burde sløyfes helt. 34 prosent av SV-velgerne mener beløpet bør økes, det samme mener 3 prosent av Frp-velgerne.

I aldersgruppa 16-24 år er 22 prosent positive til å øke beløpet, sammenlignet med kun 8 prosent i aldersgruppa 67-79 år.

91 prosent mener det bør stilles betingelser

For å få utviklingshjelp fra Norge er det riktig at norske myndigheter stiller betingelser for hjelpen. Det mener 91 prosent av befolkningen. Det er først og fremst betingelser om respekt for menneskerettigheter nordmenn mener det er viktigst å stille, men også økonomisk og sosial utvikling for de fattige i landet, demokratisk utvikling og likestilling mellom kvinner og menn er viktige betingelser utviklingslandene bør oppfylle for å få hjelp fra Norge.

årsaker

Hva er årsakene til at det er så vanskelig å få til økonomisk og sosial vekst i utviklingslandene? Krig og konflikter, stor gjeldsbyrde og korrupsjon i utviklingslandene mener nordmenn er de viktigste årsakene. Her går det et skille mellom SV-velgerne og dem med høyere utdanning som mener gjeldsbyrden er viktigst, og Frp-velgerne og dem med lav utdanning som mener krig og korrupsjon er de viktigste årsakene.

Nødhjelp mer vellykket enn langsiktig bistand

Nødhjelpsaksjonene som Norge har bidratt i vurderes som vellykket av 57 prosent av befolkningen, 8 prosent mener de har vært mislykket. 19 prosent mener beløpet til nødhjelp bør økes, 6 prosent mener det bør reduseres. Den langsiktige bistanden fra Norge er det 40 prosent som mener har vært vellykket, 14 prosent mener den har vært mislykket. 17 prosent mener norske myndigheters bidrag til langsiktig bistand bør økes, men 11 prosent mener det bør reduseres. Fordelingen mellom nødhjelp og langsiktig bistand er et vanskelig tema; 21 prosent har ingen mening om størrelsen på nødhjelp, og 26 prosent har ingen mening om størrelsen på den langsiktige bistanden.

Rapporten er laget på oppdrag fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), og er basert på resultater fra Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse november/desember 2001. Tilsvarende undersøkelser er gjennomført omtrent hvert tredje år siden 1972.

Se også emneside for Folkeavstemninger, holdninger .