Stabile driftsutgifter i eiendomsforvaltningen

Publisert:

Kommunenes netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning har de siste tre årene ligget på om lag 8,5 prosent av de totale netto driftsutgiftene. I fylkeskommunene utgjorde samme utgiftspost 5,3 prosent av de totale utgiftene i 2014.

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning var i overkant av 23 milliarder kroner i 2014. Netto driftsutgifter til fylkeskommunal eiendomsforvaltning var på 4,7 milliarder.

Figur 1

Figur 1. Korrigerte brutto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold i kommunal eiendomsforvaltning

Kommunesektorens formålsbygg utgjorde om lag 29,5 millioner kvadratmeter i bruttoareal i 2014. Av denne bygningsmassen er 2 millioner kvadratmeter leid fra eksterne utleiere. Kommunene og kommuneforetakene disponerte rundt 24,8 millioner kvadratmeter. Fylkeskommunene og fylkeskommuneforetakene disponerte om lag 4,7 millioner kvadratmeter. Drøyt 93 prosent av formålsbyggenes areal er eid og driftet av fylkeskommunene, kommunene og deres tilhørende fylkeskommunale og kommunale foretak selv.

Nye nøkkeltall for renholdsaktiviteter

I 2013 ble ny art for lønn renhold innført, og i KOSTRA-faktaarkene for eiendomsforvaltning ble det laget nye nøkkeltall for utgifter til renholdsaktiviteter. 285 kommuner tok i bruk den nye arten for lønn til renhold i 2013, og i 2014 hadde 327 kommuner tatt arten i bruk. Når det gjelder fylkeskommunene var det i 2013 13 av 19 fylkeskommuner som hadde tatt arten i bruk, mens det i 2014 var 14 fylkeskommuner som førte utgifter på lønn renhold.

Figur 2

Figur 2. Korrigerte brutto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold i fylkeskommunal eiendomsforvaltning

I kommunene lå utgiftene til renhold i 2013 på 2,8 milliarder kroner og økte med rundt 400 millioner til 3,2 milliarder i 2014. Utgifter til renhold per kvadratmeter var på 122 kr i 2013 og økte til 140 kr i 2014. I fylkeskommunene lå utgifter til renhold på 469 millioner kroner, 108 kr per kvm i 2014. Til tross for at samtlige kommuner og fylkeskommuner som er byggeier har utgifter til renhold, tar det tid å implementere nye arter i regnskapsrapporteringen. Det er derfor foreløpig vanskelig å si noe mer om utgiftene til renhold så lenge de ikke er spesifisert i rapporteringen fra alle kommunene og fylkeskommunene.

Reduserte energikostnader

Energikostnadene i kommunene gikk ned fra 2,7 milliarder i 2013 til om lag 2,5 milliarder i 2014. For fylkeskommunene var det en nedgang på 43 millioner kroner i energikostnader fra 432 millioner i 2013 til 389 millioner i 2014. De reduserte energikostnadene skyldes hovedsakelig reduksjon i energiprisene, men også et lavere energiforbruk i kommunene og fylkeskommunene. Den samlede energibruken i kommunene gikk ned med 7 prosent fra 2013 til 2014 – fra å bruke 3,7 milliarder kwh i 2013 til 3,5 milliarder kwh i 2014.

Figur 3

Figur 3. Brutto areal på utvalgte kommunale formålsbygg. Prosent av bruttoareal til kommunale formålsbygg samlet. 2014

Formålsbyggenes areal

Av de seks bygningstypene kommunene har rapportert areal for, utgjør grunnskolelokalene mest areal. I 2014 disponerte kommunene 11,4 millioner kvadratmeter grunnskolelokaler, noe som tilsvarer 19,1 kvadratmeter per elev. Institusjonslokalene innen helse- og omsorgssektoren omfattet 5,3 millioner kvadratmeter. Videre disponerte kommunene 2,2 millioner kvadratmeter administrasjonslokaler og 1,8 millioner kvadratmeter barnehagelokaler.

Fylkeskommunene disponerte i 2014 4,4 millioner kvadratmeter skolelokaler, noe som tilsvarer 24,4 kvadratmeter per elev i fylkeskommunal videregående skole. Fylkeskommunenes administrasjonslokaler var på om lag 245 000 kvadratmeter.

For mer detaljerte data om eiendomsforvaltningen i den enkelte kommune henvises det til KOSTRA.

Hva omfatter statistikken?

Arealet som omtales i denne artikkelen omfatter ikke kommunesektorens (kommuner, fylkeskommuner, KF og FKF) totale bygningsmasse. Kommunene og fylkeskommunene har ikke rapportert arealet på alle byggene de disponerer, men kun på formålsbyggene. Formålsbyggene er følgende: administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler innenfor pleie og omsorg, kommunale idrettsbygg og kulturbygg. Fylkeskommunene har rapportert arealet på administrasjonsbygg og de videregående skolene. Arealet som er innrapportert til SSB omfatter dermed store deler av kommunesektorens bygningsmasse. Regnskapsdataene omfatter kun bygningsmassen det er rapportert areal for.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Ettersom ikke alle kommuner har rapportert areal, er totaltallene for kommunene basert på estimerte størrelser der ikke annet er angitt i tabellene.

Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA (kommune-stat-rapportering) for 2008 - 2014. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes, estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden for hver KOSTRA-gruppe.

Modellen utnytter at kommuner innenfor de enkelte kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir dermed beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, vil ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Kontakt