Kommunereformen 2020

Brudd i tidsserier, men data for tidligere årganger er fortsatt tilgjengelige

Statistisk sentralbyrå ønsker så langt som mulig å publisere kontinuerlige, sammenlignbare tidsserier. Brudd i tidsseriene i forbindelse med en kommunesammenslåing innebærer at tidsseriene for kommunene som slår seg sammen avsluttes og det opprettes en ny tidsserie for den nye sammenslåtte kommunen. For brukerne innebære dette færre muligheter til å se utviklingen over tid for disse kommunene.  For kommuner som ikke har gjennomgått sammenslåing, vil det fortsatt foreligge tidsserier. Disse kan hentes ut ved å søke opp kommunen enten ved navn, eller ved hjelp av kommunenummeret kommunen hadde fram til reformen (-2019 som siste). For kommuner som ikke har gjennomgått sammenslåing, vil det fortsatt foreligge tidsserier.

Hvordan ivareta historikken når kommune- og fylkesstrukturen endres

For å bøte på at den nye tidsserien dette første året kun omfatter en årgang med data, er det ønskelig å lage sammenslåtte tidsserier bakover i tid for de nye kommunene. Kommune- og regionreformen er imidlertid såpass omfattende at det ikke nødvendigvis er tilrådelig eller mulig å konstruere sammenslåtte tidsserier for alle statistikkområder.

Teknisk sett er ren matematisk summering den eneste mulige løsningen i KOSTRA for å etablere sammenslåtte tidsserier bakover i tid for nye kommuner. Vurderingen av om summering er et egnet alternativ for de forskjellige typene data i KOSTRA, bygger på en samlet vurdering av KOSTRAs formål og SSBs rolle som ansvarlig for offisiell statistikk, med bakgrunn i fagspesifikke vurderinger.

Områder med sammenslåtte tidsserier

Blant KOSTRA-statistikkene har følgende tjenesteområder publisert tabeller med data som er tilbakeregnet:

• Barnehager
• Energi og klima (under punkt 6. Energi og klima)
• Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner
• Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester

 Tabellen(e) befinner seg nesten nederst på siden, under overskriften KOSTRA – Sammenslåtte tidsserier.

Kommuneregnskap – ikke egnet for sammenslåing

Hva gjelder regnskapsdata, er SSBs konklusjon at det å konstruere sammenslåtte tidsserier bakover i tid ikke er forsvarlig. Beslutningen er forankret i relevante fagmiljøer i SSB og i KS.

Det er flere faglige grunner for at datakvaliteten i slike konstruerte tidsserier ikke vil være forenlig med KOSTRAs formål og SSBs ansvar for offisiell statistikk. Her følger en kort beskrivelse av de viktigste: 

• Ulike økonomiske rammebetingelser

Om lag to tredeler av sektorens inntekter (rammetilskudd og skatteinntekter) omfordeles via inntektssystemet slik at alle kommunene skal kunne gi et tilnærmet likeverdig tilbud til innbyggerne. Omfordelingen tar hensyn til ulike strukturelle forhold i den enkelte kommune (demografiske, geografiske og sosiale forhold). Det er ikke absolutt nøytralitet i inntektssystemet ved sammenslåinger slik at de nye kommunene vil ha et annet inntektsnivå og andre økonomiske rammebetingelser enn hva de tidligere selvstendige kommunene ville hatt. Det er de økonomiske rammebetingelsene som i stor grad bestemmer hva kommunene har til fordeling til de ulike tjenestene. 

• Fordelinger ut fra lokale forhold

Kommunene er selvstendige/autonome, både politisk og administrativt, og fordeler og prioriterer ressursene de har tilgjengelig ut fra lokale forhold. Og omfang, innhold og kvalitet i tjenestene kan være ulike fra kommune til kommune. Å summere regnskapene vil si at man summerer ulike prioriteringer, og det er ikke gitt at det vil være det samme som den nye kommunens enhetlige prioriteringsnivå.

Gjennom KOSTRA har kommunene hatt tilgang til data for både å kunne se utviklingen i egen kommune over tid og sammenligne seg med andre kommuner. Kommune- og regionreformen gjør imidlertid at å presentere tidsserier på visse områder, som bl.a. regnskapstall, blir langt mer utfordrende. 

 KOSTRA er bygget opp slik at tallmaterialet direkte kan benyttes til sammenligninger av:

• Finansielle størrelser (finansielle resultater, gjeldsnivå osv. sammenholdt med inntektsnivå o. a.)
• Produktivitet (ressursbruk sammenholdt med tjenesteproduksjon)
• Prioritering (ressursbruk sammenholdt med brukergrupper)
• Dekningsgrader (Tjenesteproduksjon sammenholdt med brukergrupper)

Det er for de tre første indikatortypene det vil kunne bli misvisende ved ukritisk summering av tidligere års kommuneregnskap for de nye kommunene. Indikatorer for dekningsgrader omfatter ikke regnskapsdata, så de blir ikke berørt av denne problemstillingen.

Det er tre faglige hovedgrunner for at datakvaliteten i slike konstruerte tidsserier ikke vil være forenlig med KOSTRAs formål og SSBs ansvar for offisiell statistikk. 

• Deler av kommunenes inntekter og inntektssystemet er ikke nøytralt ved kommunesammenslåinger
• Selvstendige kommuner gjør egne prioriteringer som ikke avspeiles i oppsummerte regnskaper
• Manglende eliminering av transaksjoner i regnskap før sammenslåing
• Andre årsaker

Kort om kommunesektorens inntekter og inntektssystemet

Kommunesektorens inntekter er satt sammen av frie og bundne inntekter. De bundne inntektene består hovedsakelig av øremerkede tilskudd, gebyrer og egenbetalinger, som er knyttet til spesifikke kommunale tjenester.

Dei frie inntektene er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan disponere fritt, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Disse består av rammetilskudd og skatteinntekter, og om lag to-tredjedeler av inntektene til kommunene og fylkeskommunene er frie inntekter.

Gjennom inntektssystemet (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet) omfordeles midlene slik at alle kommuner kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Gjennom fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter (ulike demografiske, geografiske og sosiale forhold) i kommunenes kostnader til å drive de ulike tjenestene (utgiftsutjevning), og forskjeller i skatteinntektene kommunene mellom (skatteutjevning).

Både tilskuddselementer i rammetilskuddet og utgifts- og inntektsutjevningen (skatteutjevningen) påvirkes av forhold i den enkelte kommune, og er ikke nøytrale ved kommunesammenslåinger.

Skatteutjevningen skal delvis jevne ut forskjeller i skatteinntektene til en kommune sett i forhold til gjennomsnittlige skatteinntekter, og er en ordning som kompenserer kommuner med dårlig skatteinngang finansiert ved et trekk fra kommuner med god skatteinngang. Rammetilskudd og andre statlige tilskudd er basert på et omfattende kriterie-rammeverk med vekting av data som beskriver den enkelte kommune, som for eksempel alderssammensetning, reiseavstand i kommunen, utdanningsnivå, distriktstilskudd med videre.  

Ved å summere tidligere års inntekter i den enkelte kommune ser man bort fra at omfordelingen gjennom inntektssystemet vil gi den nye sammenslåtte kommunen et helt annet inntektsnivå. Den nye sammenslåtte kommunen har således økonomiske rammebetingelser som er ulike i forhold til hva tilfellet var i de tidligere selvstendige kommunene. 

Eiendomsskatt

En annen mulig inntektskilde for kommunene er eiendomsskatt. Denne omfattes ikke av inntektssystemet, så dette er et område hvor kommunene har reelt handlingsrom til å påvirke egne inntekter, og gjøre avveininger mellom skattebyrden som pålegges innbyggere og næringslivet og kommunens inntekts- og utgiftsnivå. Siden de sammenslåtte kommunene kan ha lagt til grunn faktorer som hvilke eiendommer som beskattes, skattesatsnivå, bunnfradrag og annet på ulike vis, så kan ikke eiendomsskattenivået i hver av de tidligere kommunene summeres til et nivå som er representativt for den sammenslåtte kommunen. Fylkeskommunene kan ikke skrive ut eiendomsskatt. 

Selvstendige kommuner gjør egne prioriteringer som ikke avspeiles i oppsummerte regnskaper

En annen faktor som bidrar til at sammenslåtte tidsserier ikke gir et dekkende bilde er at oppsummerte regnskaper vil kunne oppfattes som representative for hvordan en sammenslått kommune ville prioritert historisk. Ved en slik tilnærmingsmåte legger man sammen ulike kommuners selvstendige prioriteringer med utgangspunkt i den enkelte kommunes disponible inntekter. Ved summering vil man da i realiteten vekte sammen disse ulike prioriteringene ut fra økonomiens størrelse, og dette har ingen forbindelse til hvordan en sammenslått kommunene ville ha prioritert historisk. 

Manglende eliminering av transaksjoner i regnskap før sammenslåing

Et annet problem med summering av regnskap er at det kan medføre oppblåsing av inntekter og utgifter. Kommunene kan kjøpe og selge tjenester av hverandre (administrative tjenester, sykehjemsplasser, barnehageplasser mv.) uten at dette er organisert i interkommunale selskaper som rapporterer egne data til KOSTRA og hvor SSB kan eliminere de interne transaksjonene. Dersom det er de sammenslåtte kommunene som har drevet kjøp og salg seg imellom vil dette gi for høye utgifter og inntekter i den nye kommunen regnet bakover i tid. 

Andre årsaker

Kommunesammenslåingene består i hovedsak av «hele kommuner» som slår seg sammen, men vi har også noen tilfeller av splittinger og grensejusteringer, og kommuneregnskapene lar seg ikke fordele etter grunnkrets.

Analyse av KOSTRA-tall ved sammenslåingen

Et alternativ kan være å sammenligne faktiske nøkkeltall fra de gamle kommunene med tilsvarende nøkkeltall i den nye. Det kan gi et visst grunnlag for å vurdere om og eventuelt hvordan produktiviteten og/eller prioriteringene er annerledes i den nye kommunen enn i de gamle selvstendige kommunene. Enkelte finansielle resultatstørrelser kan også være aktuelle for en slik sammenstilling.

SSB ser at det absolutt kan være av interesse å kunne si noe om effekten av reformen. Man kan anta at de endrede økonomiske rammebetingelsene gjør de nye sammenslåttene kommunene i stand til å realisere/ta ut visse stordriftsfordeler blant annet. Ved at tjenestene kan samordnes bedre i den nye, større kommunen kan man anta lavere ressursbruk til en tjeneste, bedre kvalitet, eller andre endringer i tjenestetilbudet. Siden det nødvendigvis tar noe tid før endret organisering og tilpasninger er på plass og slår ut i statistikkene, er det dog lurt å ha i mente at det kan ta noe tid før effektene av sammenslåingen vil synes i tallene. Ved reformtidspunktet er det vanskelig å si noe om effekten.

Nærmere om inntektssystemet og eiendomsskatten

I inntektssystemet er det omfordelingsmekanismer for å sikre at alle kommuner kan gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Her omtales noen av elementene nærmere. 

Skatt på inntekt og formue og inntektsutjevning:

Kommunene beholder de skatteinntektene de mottar fra inntekt, formue og naturressurser, mens utjevningen skjer gjennom rammetilskuddet. De mottatte skatteinntektene er nøytrale for en kommunesammenslåing, dvs. at summen av disse skatteinntektene i tidligere kommuner er lik det en sammenslått kommune ville hatt. Dette er fordi alle kommuner benytter lovens maksimale skattesatser. 

Inntektsutjevningen omfordeler skatteinntektene gjennom to mekanismer:

• Symmetrisk inntektsutjevning, der kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet for skatt per innbygger blir kompensert for 60 prosent av det man ligger under landssnittet per innbygger som kommuner, mens kommuner som ligger over landssnittet blir trukket 60 prosent av det skatteinntektene per innbygger ligger over landssnittet.
• Tilleggsutjevning, der kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet per innbygger, kompenseres med 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter per innbygger og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger.

Tilleggsutjevningen er ikke er nøytral ved kommunesammenslåinger i de tilfeller det skjer en sammenslåing av kommuner som har skatteinntekter per innbygger over og under 90 prosent landsgjennomsnittet. Ved slike sammenslåinger vil tilleggsutjevningen beregnes ut fra et innbyggervektet gjennomsnitt av tidligere kommuners skatteinntekter. I praksis betyr dette at   skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet i en eller flere tidligere kommuner så langt det er mulig avregnes mot skatteinntekter over 90 prosent av landssnittet i andre av de tidligere kommuner med over 90 prosent av landsgjennomsnittet FØR tilleggsutjevning til den nye kommunen framkommer.  En sammenslått kommune vil dermed kunne få redusert inntektsutjevning sammenlignet med hva kommunene hadde som selvstendige kommuner, og dette kan dreie seg om flere titalls millioner kroner.

Rammetilskudd og utgiftsutjevning:

Rammetilskuddet inkl. utgiftsutjevningen består av ulike tilskuddselementer hvorav flere vil ikke være nøytrale ved kommunesammenslåinger.

For eksempel kan vekstkommunetilskuddet gi utslag i endret/lavere veksttilskudd dersom befolkningsveksten i de selvstendige kommunene ligger både under og over grensen for gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,4 prosent. Andre tilskudd som Sør-Norge tilskudd, Nord-Norge tilskudd og småkommunetillegg kompenseres gjennom egne inndelingstilskudd (overgangsordninger), men på grunn av en annen tidshorisont og et annet basisår enn når sammenslåingen faktisk skjer, så vil ikke faktisk reduksjon/bortfall av de opprinnelige tilskuddene samsvare med kompensasjonen gjennom inndelingstilskuddet.

Utgiftsutjevningen skal kompensere fullt ut for eventuelle kostnads- og etterspørselsulemper. Utjevningen er utformet med ulike objektive kriterier basert på statistiske analyser som forklarer kostnads- og etterspørselsvariasjon mellom kommunene. Enkelte av disse kriteriene er ikke nøytrale ved kommunesammenslåing, som f.eks. gradert basistilskudd og sonekriteriet. Noe av dette kompenseres gjennom inndelingstilskuddet, men det er ikke gitt at alle utslag fanges opp.

Med så mange elementer som kan gi ulike utslag ut fra lokale forhold i den enkelte kommune kan man med sikkerhet si at summen av rammetilskuddene i de gamle selvstendige kommunene IKKE vil bli det samme som i den nye sammenslåtte kommunen.

De som vil vite mer om inntektssystemet kan lese her:

Inntektssystemet_KMD_Grønt hefte

Eiendomsskatten

Inntekter fra eiendomsskatt er en annen mulig kommunal inntektskilde. Eiendomsskatten inngår ikke i inntektssystemet. Her er et eksempel på hvordan reformen slår ut på eiendomsskatteregimet:

I tabellen er det 2019-opplysninger om eiendomsskatt for de tre kommunene GamleA, GamleB og GamleC som slår seg sammen til NyABC i 2020. For den nye kommunen har vi faktiske innrapporterte opplysninger for 2020.

Hvis man summerer 2019-eiendomsskatteinntekten i alt for de tre kommunene som går sammen til NyABC kommune i 2020 vil man se at 2019-sumbeløpet er lavere enn eiendomsskatteinntekten i den sammenslåtte kommune i 2020. Dette vil blant annet kunne forklares med at de i 2020 har utvidet eiendomsskatteområdet i gamleB kommune fra å gjelde bare på kraftanlegg til å gjelde for alle eiendommer i kommunen. Faktorer som hvilke eiendommer som beskattes, skattesats, bunnfradrag med videre, vil alle ha betydning for størrelsen på eiendomsskatteinntekten.

En reell kommune ville ikke kunne ha tre ulike eiendomsskattesatser, eller flere varianter av områder for eiendomsskatt, ei heller flere ulike varianter av bunnfradrag. Det er kommunestyret som hver høst beslutter hva slags eiendomsskatteregime som skal gjelde i kommunen neste år. Og dermed vil vi ikke kunne vite eller beregne hva skattesats, bunnfradrag og så videre, ville ha vært for den sammenslåtte kommunen bakover i tid.

Nærmere om kommunale prioriteringer

KS har utviklet en modell som illustrerer hvordan kommuner prioriterer sine ressurser. Samtidig viser modellen hvilket nivå kommunen har hatt på sine frie disponible inntekter. Frie disponible inntekter omfatter skatteinntekter, eiendomsskatt, rammetilskudd og øvrige generelle statlige tilskudd. Forskjeller i frie disponible inntekter gjenspeiler at de ulike kommunene har ulike muligheter for å yte det samme tjenestetilbudet. I modellen sammenlignes kommunens ressursbruk mot det objektive utgiftsnivået som legges til grunn i utmålingen av kommunens utgiftsnivå (gjennom inntektssystemet).

Modellen er nyttig for å synliggjøre likheter/ulikheter i ressursbruk og prioritering mellom kommuner. Her vises et par eksempler fra modellen på hvordan to selvstendige kommuner prioriterer.

Vi gjør oppmerksom på at tjenesteområdene som framkommer i eksemplet nedenfor er de som omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet, og landsgjennomsnittet den enkelte kommune sammenlignes med er korrigert for kommunens utgiftsbehov i utgiftsutjevningen. Øvrige tjenesteområder omfattes ikke av utgiftsutjevningen og her sammenlignes dermed alle kommer mot det samme landssnittet. KS-modellen omfatter alle tjenesteområdene og alle kommunene abonnerer på modellen slik at de kan gjøre sine egne beregninger.

Kommune A har frie inntekter korrigert for kommunens utgiftsbehov som er omlag 4 600 kroner per innbygger lavere enn landsgjennomsnittet. Med dette lavere inntektsnivået har kommunen lagt opp til en virksomhet der ressursbruken på tjenester som er gjenstand for utgiftutjevningen prioriteres ned for å balansere denne mindreinntekten. Med andre ord kommunen bruker mindre ressurser på disse tjenestene enn det objektive utgiftsbehovet som er lagt til grunn i rammetilskuddet.  

Kommune B har en inntekt som er enda lavere enn kommune A, på om lag 6 000 kroner lavere enn landssnittet. Prioriteringen i denne kommunen er imidlertid helt annerledes. Den har valgt å kompensere for denne mindreinntekten gjennom å ha lavere ressursbruk enn landssnittet på tjenester hvor det ikke beregnes et objektivt utgiftsnivå, og ved å ha svakere resultater enn landsgjennomsnittet. 

En summering av disse to kommunenes regnskaper vil bety at man summerer sammen disse ulike prioriteringene, uten at dette kan oppfattes som et enhetlig prioriteringsnivå. Å sammenligne dette med et sumtall for tidligere kommuners selvstendige prioriteringer gir liten mening. Det enhetlige prioriteringsnivået vil en først få en oppfatning om når den sammenslåtte kommunen har avlagt sitt første regnskap.

I dette diagrammet er ressursbruken til tjenester innenfor inntektssystemet fordelt på de aktuelle tjenesteområdene. Her ser vi hvordan kommunene A og B prioriterer disse tjenestene sammenlignet med landsgjennomsnittet. Også her er det ulike prioriteringer som ikke kan summeres for å si noe om hvordan den sammenslåtte kommunen ville prioritert historisk.

Konsekvenser for nøkkeltallsberegningene i KOSTRA

Et tilsvarende resonnement kan også benyttes om en ser på nøkkeltallstørrelser i KOSTRA for disse to kommunene. Ser en for eksempel på korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen på funksjon 202 har kommune A en utgift på knappe 93 000, mens kommune B har en utgift på kroner 103 000; en forskjell på rundt 10 %. En summering av regnskapene for disse kommunene ville resultert i en kostnad mellom disse nivåene og nærmest det laveste beløpet siden kommune A har flest elever i grunnskolen. Men heller ikke dette vil være et representativt nivå for en omforent prioritering, det kan kun ses som en teoretisk beregning av en elevvektet ressursinnsats for to selvstendige kommuners prioritering.

Summen av regnskapstall for kommuner vil som følge av ulik regnskapsmessig tilnærming ikke være direkte sammenlignbare med en sammenslått kommunes regnskap. Oppsummerte regnskaper kan dermed ikke brukes i sammenlikninger på brutto nivå, mens det ikke nødvendigvis er en tilsvarende vridningseffekt for netto utgifter. Oppsummerte regnskaper vil dermed være lite anvendelig for beregning av nøkkeltall om f.eks. produktivitet som er sentrale indikatorer i KOSTRA.

Nærmere om manglende eliminering

KOSTRA-regnskapene er basert på et prinsipp om at intern omsetning i kommunen eller mellom kommuner og kommunale foretak samt interkommunale selskaper ikke skal blåse opp utgifts- og inntektssiden i regnskapet. Ved rapporteringen til KOSTRA skal disse interne transaksjonene rapporteres på egne utgifts-/inntektsarter slik at SSB kan eliminere disse ved konsolidering av regnskapene til konsern (for å vise ressursbruken uavhengig av hvordan de enkelte kommunene har organisert tjenestene).

Kommunene kan også inngå andre avtalebaserte interkommunale samarbeid. Disse har ikke registreringsplikt i Enhetsregisteret og SSB vet derfor ikke hvem som samarbeider med hvem og hvilke tjenester de samarbeider om. Slike samarbeider er gjerne organisert med en vertskommune som utfører tjenesten, og ved at de andre kommunene som er med i samarbeider kjøper tjenesten fra vertskommunen. Vertskommunen har alle utgiftene og inntektene til tjenesten i sitt regnskap. Når SSB ikke har informasjon om samarbeidet og kan eliminere transaksjonene innad i samarbeidet vil vertskommunens regnskap bli belastet med alle utgiftene og inntektene til tjenesten. Dersom det fantes vertskommunesamarbeid mellom kommunene som slår seg sammen vil summering av kommuneregnskapene bety at utgifter og inntekter i den nye kommunen regnet bakover i tid blir blåst opp.

Nærmere om sammenligning av nøkkeltall

 Produktivitetsindikatorene i KOSTRA er henholdsvis Korrigerte brutto driftsutgifter og Brutto driftsutgifter. Det første begrepet omfatter utgiftene til tjenesten som utføres av kommunen selv (med egne ansatte og innsatsfaktorer som trengs i den kommunale produksjonen). Brutto driftsutgifter anbefales brukt som begrep innen de tjenestene hvor det er stort innslag av private aktører som yter tjenester på vegne av kommunen. Begge begrepene brukes for å si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten (utgifter pr barnehageplass f.eks.) Som et utgangspunkt kan lave tall være en indikasjon på høy produktivitet (man får mye for pengene). Før man kan konkludere må man forsikre seg om at omfang, innhold og kvalitet i tjenestene i disse to kommunene er den samme.

Prioriteringsindikatoren i KOSTRA er Netto driftsutgifter. Dette regnes ut ved å ta bruttoutgiftene minus de direkte inntektene til tjenesten (som foreldrebetaling i barnehagen f.eks.) Dette begrepet skal si noe om hvor høyt kommunen prioriterer denne tjenesten i forhold til andre tjenester. Som et utgangspunkt vil høye tall antyde at tjenesten er høyt prioritert, men hvorvidt dette er en følge av at kommunen aktivt gjør en slik prioritering eller om det er et resultat av at kommunen har objektive kostnadsulemper (jf. utgiftsutjevningen i inntektssystemet) i tjenesteproduksjonen sier indikatoren ingen ting om. Dette er også hovedgrunnen til at KS har laget en modell hvor det nettopp korrigeres for kommunens objektive utgiftsbehov i tjenestene

Ved å sammenligne faktiske tall for de gamle selvstendige kommunene med den nye sammenslåtte kommunen kan man (til en viss grad) avlede hvordan utviklingen i produktivitet og prioritering er.

I tillegg vil man selv ved å vekte (innbyggere/aldersgrupper) tallene i de gamle kommunene, kunne få en indikasjon på hvordan den nye kommunen kommer ut sammenlignet med en tidligere gjennomsnittskommune.

Også enkelte finansielle resultatstørrelser som brutto- og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og langsiktig gjeld per innbygger kan være egnet til tilsvarende sammenligninger mellom den nye kommunen og de tidligere kommunene.