Kommunale attføringsforetak, regnskap (opphørt), 2005-2009

Kommune

Årlige undersøkelser.
Regnskapsstatistikk for offentlige foretak 12 mnd.
Regnskapsstatistikk for ASVO- foretak 12 mnd. (Utgått fra og med regnskapsåret 2012)
Strukturstatistikk for offentlige foretak 3 mnd.

Inngår som en del av nasjonalregnskapet.

Mikrodata er lagret i en Oracle- database sammen med regnskapene til de private ikke - finansielle foretakene. Publiseringsklare tabeller lagres som flate filer.

Formålet med struktur- og regnskapsstatistikken er å framskaffe tallmateriale til makroøkonomisk statistikk og til statistikk om offentlige foretak. Innsamlingen startet i 1961 (NOS XII 185).

De viktigste brukerne er nasjonalregnskapet, offentlige myndigheter og allmennhet.

Offentlige foretak er en årlig statistikk, og vil først og fremst publiseres med foreløpige tall. Tallene for offentlige foretak inkluderes i nasjonalregnskapet og i finansielle sektorbalanser.

Statistikkloven §2-2 og §3-2.

Rådsforordning nr.2223/96 - om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet endret ved forordning nr. 448/98, 1500/2000, 2516/2000, 995/2001, 113/2002, 1267/2003, 1392/2007 og 715/2010.

Rådforordning nr.3037/90 - om statistisk klassifisering av økonomisk virksomhet innen Det europeiske fellesskap endret ved forordning nr. 761/93, 29/2002 og 1893/2006

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 177/2008 - om fastsettelse av en felles ramme for foretaksregistre for statistisk bruk og om oppheving av rådsforordning nr. 2186/93

Rådsforordning nr.2223/96 - om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet endret ved forordning nr. 448/98, 1500/2000, 2516/2000, 995/2001, 113/2002, 1267/2003, 1392/2007 og 715/2010

Kommisjonsforordning nr.264/2000 - om gjennomføring av rådsforordning nr. 2223/96 med hensyn til kortsiktige statistikker over offentlige finanser

Statistikkene omhandler foretak som er definert som norske offentlig eide ikke-finansielle foretak. Offentlige foretak som er definert som forvaltningsenheter holdes utenfor. Disse inngår som en del av stats- og/eller kommuneforvaltningen.

Populasjonen blir dermed alle selskaper hvor stat, kommune og fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av innbetalt andels- og aksjekapital, kapitalinnskudd eller kommandittinnskudd. Inkludert i statistikken er også statlig og kommunal forretningsdrift.

Det er ikke benyttet konsernregnskaper i publiseringene.

Regnskapsstatistikkene viser hovedsakeligstørrelser fra resultat- og balanseregnskapet samt avledede nøkkeltall.

Strukturstatistikken teller opp antall foretak, som definert over, fordelt på regioner, næring og organisasjonsform.

Statistikken bygger på Næringsoppgave 2 og skjema for avstemming av egenkapital m.v. Næringsoppgaven dokumenterer inntekter og kostnader overfor skattemyndighetene, og er et vedlegg til selvangivelsen i forbindelse med ligning av aksjeselskapene. Aksjeselskaper og andre foretak som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven (regnskapspliktige) skal benytte Næringsoppgave 2. Næringsoppgaven inneholder selskapsregnskapet og ikke konsernregnskapet. Skjema for avstemming av egenkapital mv. er et pliktig vedlegg til næringsoppgave 2.

Fra og med regnskapsåret 2005 er statistikken supplert med data fra foretakenes offisielle årsoppgjør innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund for foretak hvor næringsoppgaven ikke var tilgjengelig.

Dataene om hvert enkelt aksjeselskap tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Det Sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret.

SSB innhenter også opplysninger fra foretak hvor regnskapsopplysninger gjennom registre som nevnt over ikke er tilgjengelig. Dette gjøres elektronisk via IDUN (Informasjons- og DataUtveksling med Næringslivet), som er SSB’s egen løsning for mottak av data.

Fulltelling.

Statistisk sentralbyrå innhenter næringsoppgave elektronisk for foretak man ikke får tak i informasjon via registre. SSB sender ut næringsoppgave som må fylles ut og returneres til SSB. Oppgavene sendes ut i forbindelse med fristen for innlevering av næringsoppgave til likningsmyndighetene. Utsending finner sted i slutten av mai, mens innsendingsfrist er satt til i månedsskiftet juni/juli.

Alle oppgavene tilrettelegges i en felles database for næringsoppgaven i SSB. Denne omfatter både offentlige og private ikke-finansielle foretak.

Kontroll- og revisjonsrutiner er innebygd i det databaseprogrammet som benyttes i saksbehandlingen av disse foretakene. Kontrollene består i hovedsak av å kontrollere at regnskapene balanserer, og er internt avstemt. Man kontrollerer mot selskapenes årsberetninger. Det foretas også kontroller av materialet i makro.

Ikke relevant da det er fulltelling.

Etter Statistikklovens § 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det være minst 3 enheter innen det området det leveres statistikk for. Det samme gjelder hvis en bedrift alene står for over 90 prosent av summen, eller to bedrifter til sammen står for over 95 prosent.

Endringer i regnskapsloven og aksjeloven, endringer i postgrupperingen i næringsoppgaven og oppryddinger samt flytting av foretak i populasjonen kan føre til brudd i tidsserier.

Fra og med regnskapsåret 2005 kunne norske selskaper velge å benytte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i sine regnskaper. Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder påvirker sammenlignbarheten i regnskapstallene, blant annet gjennom ulike prinsipper for verdsetting av eiendeler.