Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Eiendomsskatt i to av tre kommuner
Kommunene fikk 5,6 milliarder kroner i inntekter fra eiendomsskatt i 2007, en økning på 14 prosent fra året før. 2,3 prosent av kommunenes samlede brutto driftsinntekter kom i 2007 fra eiendomsskatt.
I 2007 valgte 272 kommuner å benytte eiendomsskatt som inntektskilde. 137 kommuner skrev ut eiendomsskatt bare på verker og bruk, mens 80 kommuner valgte å skrive ut eiendomsskatt på både verker og bruk og i områder utbygd på byvis. 55 kommuner valgte å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Det var dermed 135 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger. 139 kommuner svarte at de ikke hadde eiendomsskatt i 2007. 20 kommuner har ikke rapportert om de har eiendomsskatt eller ikke.
EiendomsskattEiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune skriver ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på ”verker og bruk”, områder utbygd på byvis, eller både på verker og bruk og i områder utbygd på byvis. Med virkning fra og med skatteåret 2007 er eigedomsskattelova endret slik at kommunene også har anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. |
Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt
Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med om lag 680 millioner kroner fra 2006 til 2007. Totalt utgjør eiendomsskatt 2,3 prosent av brutto driftsinntektene til alle kommuner, av dette kommer 61,4 prosent fra eiendomsskatt på verker og bruk. Eiendomsskatten fra verker og bruk var på 3,4 milliarder, mens eiendomsskatten fra annen fast eiendom var på 2,2 milliarder.
Inntektene fra eiendomsskatt er i gjennomsnitt 20,7 millioner kroner for den enkelte av de 272 kommunene med eiendomsskatt. I gjennomsnitt betaler en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nært kommunesenteret 1 990 kroner i eiendomsskatt. Det er store forskjeller i hvor store inntekter kommunene får fra eiendomsskatt. Det er også stor forskjell på hvor stor del av den totale eiendomsskatten som kommer fra henholdsvis verk og bruk og fra annen fast eiendom.
Generell skattesats, differensiert skattesats, bunnfradrag og fritak for nye boliger
I 2007 var den gjennomsnittlige skattesatsen 6,1 promille. Den generelle skattesatsen utgjør minst 2 promille, og maksimum 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 22 kommuner valgte å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. 60 kommuner valgte et bunnfradrag som gjelder kun for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 68 kommuner i 2007.
Om statistikkgrunnlagetI KOSTRA rapporteres data om eiendomsskatt gjennom filuttrekk fra kommuneregnskapet og skjema 33 ”Eiendomsskatt i kommunene”. Fra og med regnskapsåret 2007 føres eiendomsskatten på to arter, 874 ”verk og bruk” og 875 ”annen fast eiendom”. Før 2007 ble eiendomsskatten ført på en art, 874 ”eiendomsskatt”. Skjema 33 ”Eiendomsskatt i kommunene” har blitt rapportert av kommunene første gang i 2008 (for regnskapsåret 2007). I skjemaet rapporterer kommunene blant annet om de benytter eiendomsskatt, den generelle skattesatsen, om de har et bunnfradrag, og hvor mye eiendomsskatt det er på en bolig på 120 kvadratmeter som ligger i kommunesenteret. Av 431 kommuner har 430 kommuner levert regnskap, og 411 kommuner har levert skjema 33. Flere kommuner har ikke svart på de to spørsmålene (1) Hvilket år trådte takstene fra siste alminnelige taksering i kraft? og (2) Gir kommunen eiendomsskattefritak for nye boliger? Svarprosenten er dermed dårligere for disse to spørsmålene. |
Tabeller:
Tilleggsinformasjon
Det henvises til KOSTRA for eiendomsskattedata for den enkelte kommune.
Kontakt
-
Else Helena Bredeli
E-post: else.bredeli@ssb.no
tlf.: 40 90 26 53
-
Anne Brit Thorud
E-post: anne.brit.thorud@ssb.no
tlf.: 40 90 26 59