11025_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/arkiv
11025
Flere må betale eiendomsskatt
statistikk
2010-06-24T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
eiendomsskatt, Eiendomsskatt, kommuneskatt, skattesats, bunnfradrag, kommunale inntekter, driftsregnskapSkatteregnskap, KOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Eiendomsskatt, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere må betale eiendomsskatt

I 2009 benyttet 299 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 112 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 79 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 6,5 milliarder i inntekter fra denne skatten, en økning på 6,1 prosent fra 2008.

Antall kommuner som valgte å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, økte med 8 fra 2008 til 2009.166 kommuner hadde i fjor eiendomsskatt på boliger.

Forskjellig skattleggingspraksis

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hva de velger å skattlegge. 133 av kommunene skrev ut eiendomsskatt bare på verker og bruk, mens 54 kommuner valgte å utskrive eiendomsskatt på både verker og bruk og i områder utbygd på byvis. 112 kommuner valgte å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, 33 flere enn i 2008. Fra 2007 til 2009 er antall kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, mer enn fordoblet. Det betyr at større områder av Norge omfattes av eiendomsskatt, og dermed at flere eiere av boliger og fritidseiendommer som ligger utenfor områder utbygd på byvis, må betale eiendomsskatt.

Tidsseriebrudd mellom 2008 og 2009

Grunnet endring i KOSTRA-kontoplanen, som kommunene skal følge når de rapporterer regnskap til Statistisk sentralbyrå, er det et tidsseriebrudd mellom 2008 og 2009. Endringen som er gjort, er at den enkelte kommune fra og med regnskapsåret 2009 skal rapportere eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer som en egen størrelse. Tidligere ble eiendomsskatten fra blant annet næringseiendommer rapportert sammen med inntektene fra boliger og fritidseiendommer. For statistikken betyr dette at tallene for 2007 og 2008 ikke er helt sammenlignbare med 2009-tallene. Variablene det gjelder, er eiendomsskatt fra annen eiendom samt eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer. Tidsseriebruddet gjelder ikke kommunenes totale inntekter fra eiendomsskatt.

Økte inntekter fra eiendomsskatt

Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med om lag 375 millioner kroner fra 2008 til 2009, til rundt 6,5 milliarder kroner. Økningen i kommunenes inntekter fra eiendomsskatten har blitt nærmere halvert i forhold til økningen mellom 2007 og 2008. Disse skatteinntektene utgjorde om lag 2,3 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2009. Dette er mer eller mindre den samme andelen som i 2008. Inntektene fra eiendomsskatt kan deles inn i inntekter fra annen eiendom samt inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2009 var 58,4 prosent, eller om lag 3,8 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom, mens 41,6 prosent, eller om lag 2,7 milliarder, kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. Ser vi bort fra blant annet i hvilke områder kommunene har innført eiendomsskatt, skattesatsen og kommunestørrelsen, får de 299 kommunene med eiendomsskatt i gjennomsnitt 21,7 millioner kroner gjennom eiendomsskatten.

I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter som ligger nær et kommunesenter, nærmere 2 340 kroner i eiendomsskatt i 2009, mot snaut 2 200 kroner i 2008. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2009 var 5 760 kroner, og det laveste var 200 kroner.

75 kommuner fritar nye boliger for skatt

I 2009 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mens den var 6,0 promille i 2008. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 41 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. Alle de 41 kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for resten av eiendommene. 75 kommuner valgte et bunnfradrag som kun gjelder for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 75 kommuner i 2009.

Mer detaljert informasjon

Det henvises til KOSTRA for eiendomsskattedata for den enkelte kommune.

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på ”verker og bruk” (for eksempel industri), områder utbygd på byvis, eller både på verker og bruk og i områder utbygd på byvis. Med virkning fra og med skatteåret 2007 er eigedomsskattelova endret, slik at kommunene også har anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen.

Om statistikkgrunnlaget

I KOSTRA rapporteres data om eiendomsskatt gjennom filuttrekk fra kommuneregnskapet og skjema 33 ”eiendomskatt i kommunene”. Fra og med regnskapsåret 2007 føres eiendomsskatten på to inntektsarter, 874 ”verk og bruk” og 875 ”annen fast eiendom”. Før 2007 ble all eiendomsskatten ført på én art, 874 ”eiendomsskatt”. Fra og med regnskapsåret 2009 har innholdet og navnene på de to artene som kommunene skal rapportere eiendomskatt på, blitt endret. Fra og med regnskapsåret 2009 heter art 874 ”eiendomsskatt annen eiendom” og art 875 ”eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer”. Innholdet er endret ved at art 875 kun skal inneholde eiendomsskatten betalt fra boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatt fra næringseiendommer som tidligere ble ført på 875, skal nå altså føres på 874. Eiendomskatten fra alle andre eiendommer, inkludert verker og bruk, skal dermed føres på art 874.

Skjema 33 ”eiendomsskatt i kommunene” ble rapportert av kommunene første gang i 2008 (for regnskapsåret 2007). I skjemaet rapporterer kommunene blant annet om de benytter eiendomsskatt, den generelle skattesatsen, om de har et bunnfradrag, og hvor mye eiendomsskatt det er på en bolig på 120 kvadratmeter som ligger i kommunesenteret.

Av 430 kommuner har 429 kommuner levert regnskap, og 430 har levert skjema 33 for regnskapsåret 2009.

20 kommuner leverte ikke skjema 33 for 2007, og samme året svarte flere kommuner ikke på de to spørsmålene (1) Hvilket år trådte takstene fra siste alminnelige taksering i kraft? og (2) Gir kommunen eiendomsskattefritak for nye boliger? Svarprosenten er dermed dårligere for disse to spørsmålene.

Tabeller: