Statens pensjonsfond Norge (opphørt), 1. halvår 2005

Verdien av aksjene notert på Oslo Børs økte med 19,7 prosent i samme periode. Avkastningen i Folketrygdfondet er vesentlig svakere enn i aksjemarkedet. Dette kan forklares med at fondets midler i hovedsak er plassert i rentebærende verdipapirer, siden fondet har begrensede muligheter til å plassere kapital i aksjemarkedet. Maksimalt 20 prosent av fondets bokførte kapital kan plasseres i aksjer.

Økningen i Folketrygdfondets kapital kommer i størst grad til uttrykk gjennom økningen i kontolån til statskassen. Dette er representert ved objektet utlån i tabell 1. Samlet utlån ved utgangen av juni 2005 var på 106,1 milliarder kroner. Sammenlignet med utgangen av 2004 var dette en økning på 7,1 milliarder kroner. Ved utgangen av juni i år utgjorde andelen utlån 57,5 prosent av fondets samlede kapital, og er dermed det største av finansobjektene i Folketrygdfondets portefølje.

Etter utlån var aksjer , andeler og grunnfondsbevis Folketrygdfondets største eiendelsobjekt. Verdien av aksjeporteføljen utgjorde 45,0 milliarder kroner ved utgangen av juni. Tilsvarende utgjorde fondets beholdning av obligasjoner 25,4 milliarder. Dette er andeler på henholdsvis 24,3 og 13,8 prosent av fondets totale portefølje.

Folketrygdfondet viser fra og med 2. halvår 2004 beholdninger av sertifikater , obligasjoner og aksjer , andeler og grunnfondsbevis etter markedsverdi. Tidligere er disse beholdningene rapportert etter bokførte verdier. Dette innebærer at urealisert gevinst/tap som tidligere ble representert ved andre fordringer fra og med 31. desember 2004 er henført til de finansobjektene som har generert gevinsten/tapet.

Tabeller:

• Tabell 1 Folketrygdfondet. Balanse, etter finansobjekt. 30. juni 2000-30. juni 2005. Millioner kroner
• Tabell 2 Folketrygdfondet. Obligasjoner, aksjer, andeler og grunnfondsbevis, etter debitorsektor. Millioner kroner