11105_om_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/forsv_statres/aar
11105_om
statistikk
2011-06-29T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
false

Forsvaret - StatRes (opphørt), 2010

Denne statistikken er opphørt. Liknende statistikk finnes på Forsvarets websider.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Forsvaret - StatRes (opphørt)
Emne: Offentlig sektor

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ressursinnsats målt i kroner:

Egenproduksjon defineres som summen av lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalkostnader. Data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, er ikke tilgjengelig for Forsvaret. Dette elementet er derfor ikke med i egenproduksjonen for dette området.

Lønnskostnader omfatter alle utgifter Forsvaret har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Dette tilsvarer i utgangspunktet de regnskapsførte utgiftene på post 01 og 21, underpost 11-19 i statsregnskapet. Et beløp tilsvarende inntektsførte lønnsrefusjoner (ref inntektspostene 15-18 i statsregnskapet) er trukket fra de regnskapsførte lønnsutgiftene. Et beregnet beløp tilsvarende premiebetaling til Statens Pensjonskasse (SPK) er derimot lagt til de regnskapsførte lønnskostnadene.

Kjøp av varer og tjenester omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Dette er post 01 og 21, underpost 20-29 i statsregnskapet.

Beregnet premie til Statens Pensjonskasse. Forsvaret betaler ikke inn pensjonspremier direkte til Statens Pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene, sammen med tilsvarende premier for en rekke andre statlige virksomheter, blir istedenfor betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. Siden disse premiene ikke er inkludert i de regnskapsførte lønnskostnadene til Forsvaret viser regnskapet lavere lønnskostnader enn hva realitetene tilsier. Det er derfor gjort et påslag i de regnskapsførte lønnskostnadene (ekskl. regnskapsført arbeidsgiveravgift) på 15 prosent, som tilsvarer om lag det nivået som direkte betalende virksomheter belaster sine regnskaper med. Tilsvarende påslag gjøres for øvrig i StatRes for alle virksomheter som ikke har kostnader til pensjonspremier inkludert i sine regnskap.

Overføringer omfatter tilskudd og andre overføringer til privat og offentlig sektor, det vil si post 70-79 i statsregnskapet. Postene inkluderer blant annet tilskudd til NATO, rentestønad og garantiansvar, samt kulturelle formål.

Investeringer omfatter anskaffelser av fast realkapital. Salg av realkapital kommer til fratrekk. Eventuell netto anskaffelse av eiendommer og lignende inkluderes også i denne kategorien, som omfatter postene 30-49 i statsregnskapet.

Ressursinnsats målt i kroner er delt inn i følgende 9 tjenesteområder: Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Kystvakten, Logistikk og anskaffelser, Fellesinstitusjoner og kommandoapparat mv., Redningstjenesten og andre sivile oppgaver og Norske styrker i utlandet.

Logistikk og anskaffelser omfatter Statsregnskapets kapittel 1740 (4740) Forsvarets logistikkorganisasjon og kapittel 1760 (4760) Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg.

Fellesinstitusjoner og kommandoapparat mv. omfatter Forsvarets belastninger på Statsregnskapets kapittel 1719 (4719) Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet, kapittel 1720 (4720) Felles ledelse og kommandoapparat, kapittel 1725 (4725) Fellesinstitusjoner og -utgifter (inntekter) under Forsvarsstaben mv.

Redningstjenesten og andre sivile formål omfatter Forsvarets belastninger på Statsregnskapets kapittel 0455 (3455) Redningstjenesten, kapittel 1070 (4070) Samfunnet Jan Mayen, kapittel 1791 (4791) Redningshelikoptertjenesten og kapittel 1795 (4795) Kulturelle og allmennyttige formål.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær tilsvarer summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se punkt 3.6 Beregninger. I Tabell 08354 i Statistikkbanken gis det en prosentvis fordeling av årsverkene i Forsvaret etter tjenesteområder, basert på andeler hentet fra forsvarets egen årsverksstatistikk. Det absolutte årsverkstallet for Forsvaret i alt i tabell 08355 er hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken i SSB.

Aktiviteter/tjenester:

Seilingstimer omfatter seilingsaktivitet i Kysteskadren og omfatter følgende fartøygrupper: Marinens logistikkfartøy (MARLOG), fregatt, Marinekrigsflotiljen (MKF), Missiltorpedobåt (MTB) og undervannsbåt (UVB).

Patruljedøgn omfatter seilingsaktivitet i Kystvakten i Kystvaktskvadron Nord og Kystvaktskvadron Sør.

Flytimer omfatter flyaktivitet i Luftforsvaret i følgende flygrupper: Elektronisk krigføring (EK), Helikopter, kampfly, maritimt fly, taktisk transportfly og treningsfly.

Utenlandsoperasjoner : Antall personer i utenlandsoperasjoner som varte i mer enn 30 dager. Personell som har flere slike oppdrag i løpet av et år telles som om disse oppdragene ble utført av forskjellige personer.

Bygg : Antall kvadratmeter bygningsmasse som Forsvaret disponerer og leier fra Forsvarsbygg. Gjennomsnitt av areal målt 1. januar år t og 1. januar år t+1.

Standard klassifikasjoner

Ressursinnsats målt i kroner:

Utgiftene blir i hovedsak klassifisert etter definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM2001). I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun nasjonale tall

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Nei

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data som samles inn blir lagret hos Seksjon for offentlige finanser og benyttes kun til publisering av statistikk.

Bakgrunn

Formål og historie

Forsvaret har tidligere inngått i SSBs makrostatistikk om statsforvaltningen. Gjennom StatRes publiseres nå Forsvaret som et eget delområde. StatRes er et system for innsamling av data og publisering av statistikk om ressursbruk, aktiviteter/tjenester og resultater i statsforvaltningen. StatRes utvikles i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som også finansierer deler av arbeidet.

Statistikken om forsvaret er utviklet i tett samarbeid mellom SSB, Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Første publiseringer i StatRes fant sted høsten 2007. Første publisering av StatRes Forsvaret fant sted i april 2010.

Brukere og bruksområder

Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har noe kjennskap til og interesse for statlig virksomhet fra før, og som av forskjellige årsaker har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og samfunnsborgere, forsvarsnæringen, media, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.

 

Sammenheng med annen statistikk

Forsvaret inngår som en del av næringen offentlig administrasjon i sektoren statsforvaltningen i nasjonalregnskapet (NR). Også NR bygger på statsregnskapet. NR presenterer størrelser for produksjon, investering, lønn og konsum for statsforvaltningen, der det skilles mellom forsvarsnæringen og sivil forvaltning. I tillegg publiseres normalårsverk for forsvarsnæringen. Det gjøres oppmerksom på at innen det som i NR betegnes som forsvarsnæringen finnes enheter som ikke inngår i StatRes Forsvaret, for eksempel Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt.

Enkelte transaksjoner klassifiseres annerledes i NR enn i StatRes. Ved utarbeidelse av NR blir forskuddsbetaling ved større og langsiktige kontrakter, for eksempel anskaffelsene av nye fregatter, omklassifisert til finanstransaksjoner. Investeringene tas så inn i nasjonalregnskapet etter hvert som fregattene blir levert, dvs. det foretas en omgjøring av belastningene fra statsregnskapets kontantprinsipp til periodiseringsprinsippet. Se punkt 4.1. og begreper i nasjonalregnskapet .

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSB publiserer for tiden ikke annen statistikk særskilt om personell i Forsvaret, men ansatte i Forsvaret inngår i SSBs generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk . Her er imidlertid de sysselsatte og deres avtalte arbeidstid bare knyttet til den virksomheten hvor de har sin hovedjobb.

Slik som i SSBs generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk, er årsverkstallene over førstegangstjeneste i StatRes-Forsvaret basert på data fra Vernepliktsverket (se pkt. 3.6 Beregninger). Vernepliktsverket publiserer selv en annen type statistikk som viser antall personer som har fullført førstegangstjeneste i løpet av året. Dette tallet vil være høyere enn årsverkstallet i StatRes, fordi StatRes teller med bare de som var aktive i referanseuken (tredje uke i november), samt trekker fra lange fravær.

Lovhjemmel

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 §§ 2-2 (opplysningsplikt) og 3-2 (administrative registre)

EØS-referanse

Nei

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter den organisatoriske enheten Forsvaret som er en etat under Forsvarsdepartementet. Forsvaret består i hovedsak av Forsvarsstaben, Fellesoperativt hovedkvarter, de tre forsvarsgrenene (Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret), Heimevernet samt Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvaret skal bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål.

Datakilder og utvalg

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene er basert på data som innrapporteres til Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i forbindelse med utarbeidelse av statsregnskapet (St.meld. nr. 3).

Sysselsetting målt i avtalte årsverk

SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes fra Arbeidstakerregisteret (Nav) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes Navs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak og foreldrepengemottakere, samt SSBs register over legemeldt sykefravær. Informasjon om førstegangstjeneste er hentet fra Vernepliktsverket. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.

Data for aktiviteter, tjenester og resultater:

Aktivitets-, tjeneste- og resultatindikatorene er formidlet av Forsvarsdepartementet.

  • Data for seilingsaktivitet i Sjøforsvaret (Kysteskadren og Kystvakten), flyaktivitet i Luftforsvaret, samt øvingsdøgn for Hærens befal er hentet inn fra Forsvaret.
  • Data for inspeksjoner og reaksjoner i Kystvakten er hentet inn fra årsrapport fra Kystvakten.
  • Data for Heimevernets § 13-oppdrag (støtte til sivilt samfunn) er hentet inn fra Generalinspektøren for Heimevernets (GIHV) årsmelding.
  • Data for Heimevernets tjenestegjørende dager er hentet inn fra GIHVs innspill til Forsvarssjefens årsrapport (FÅR).
  • Data for gjennomsnittlig antall øvingsdøgn for Hærens befal er hentet inn fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Statistikken bygger på fulltelling. Førstegangstjeneste inngår i årsverkstallene fra og med 2009.

Datainnsamling, editering og beregninger

Ressursinnsats målt i kroner:

Elektronisk overføring fra SSØ til SSB.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Datainnsamlingen skjer ved uttrekk fra flere registre (se punkt 3.2 Datakilder).

Data for aktiviteter, tjenester og resultater:

Sendes på e-post fra FD til SSB.

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene kontrolleres mot statsregnskapet.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en kontroll av sitt Arbeidstakerregister. Et utvalg av arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir så meldt til Nav. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også Arbeidstakerregisteret opp mot Lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for sysselsettingsstatistikken. I forbindelse med StatRes-Forsvaret kontrolleres avgrensningen av populasjonen for hver årgang.

Data for aktiviteter, tjenester og resultater:

Kontroll og revisjon foretas av FD før det oversendes SSB.

Ressursinnsats målt i kroner:

Se punkt 4.1.

Sysselsetting målt i avtalte å rsverk:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner. Det beregnes ett avtalt årsverk for hver person som er i førstegangstjeneste i referanseuken (tredje uke i november), og lange fravær trekkes fra.

Konfidensialitet

Denne statistikken inneholder ikke gradert informasjon, se ellers pkt 5.4.

Sammenlignbarhet over tid og sted

StatRes Forsvaret er publisert første gang i april 2010, med indikatorer fra årene 2005-2008 (indikatorer for Heimevernet for 2006-2008). De enkelte indikatorene er, med mindre annet er oppgitt her, sammenliknbare fra og med statistikkåret 2005.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ressursinnsats målt i kroner:

Virksomhetene innen Forsvaret fører regnskap etter reglene i statens bevilgningsreglement (av 26. mai 2005). Disse reglene inneholder strenge krav til kontroll av regnskapsføringen. I tillegg er regnskapet underlagt kontroll av Riksrevisjonen. Sannsynligheten for vesentlige feil i datakilden i forhold til disse reglene anses derfor å være lav.

StatRes forsøker å måle reell ressursbruk i staten. Dette er vanskelig blant annet fordi statsregnskapet er basert på kontantprinsippet, og ikke periodiseringsprinsippet. Enkelte regnskapstransaksjoner kan dermed være henført til feil periode, sett ut i fra et ressursbruksperspektiv. Slike feil gir imidlertid som oftest kun marginale utslag på årsbasis.

Som en konsekvens av kontantprinsippet aktiveres og avskrives ikke realkapitalen, noe som fører til manglende kapitalkostnader og undervurdert ressursinnsats i form av avskrivninger og kalkulert rentekostnad. Forsvaret leier hovedsakelig sine bygg av Forsvarsbygg. Kostnadene Forsvaret har til mesteparten av sin realkapital kommer dermed med i form av husleie under kjøp av varer og tjenester.

Enkelte feil kan gjøres ved bearbeidingen i SSB. For eksempel brukes samme prosentvise sats for beregning av premien til SPK for alle virksomheter som gjenstand for denne korreksjonen, mens den virkelige pensjonsforpliktelsen vil være ulik for ulik statlige virksomheter, men den største mulige feilen her er antakelig ikke mer enn 2-3 % av totale lønnsutgifter.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til Arbeidstakerregisteret. For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), er arbeidsforholdet ikke datert. Dette gjelder 1,6 prosent av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i populasjonen i 2008. For noen av disse innhentes informasjon fra andre registre for å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om størrelse på årslønn til grunn for om en person anses som lønnstaker. Det er altså knyttet en viss usikkerhet til om alle LTO-arbeidsforholdene faktisk var aktive på referansetidspunktet for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (tredje uke i november).

Statistikken bygger på fulltelling.

Statistikken bygger på fulltelling. Førstegangstjeneste inngår i årsverkstallene fra og med 2009.

Som nevnt i pkt 3.7 inneholder statistikken kun ikke-gradert informasjon. Statistikken kan dermed ikke gi et fullstendig bilde av Forsvaret siden informasjon om visse deler av virksomheten er gradert.