65986_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/aar-forelopige
65986
Netto driftsresultat på 3,4 milliarder kroner
statistikk
2012-03-15T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
true

Fylkeskommuneregnskap, 2011, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Netto driftsresultat på 3,4 milliarder kroner

Foreløpige tall for fylkeskommunene viser et samlet netto driftsresultat på om lag 3,4 milliarder kroner, eller 5,5 prosent av de samlede driftsinntektene i 2011.

Brutto driftsinntekter for fylkeskommunene utgjorde i 2011 60,5 milliarder kroner, mot 57,4 milliarder i 2010. Det er en økning på om lag 3 milliarder kroner. Brutto driftsutgifter var i 2011 58,4 milliarder kroner mot 53,5 milliarder året før, en økning på 4,9 milliarder kroner. Dette resulterte i et brutto driftsresultat på omtrent 2,2 milliarder kroner i 2011, eller 3,6 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i driftsresultatet var om lag 1,7 milliarder kroner fra 2010 til 2011.

Netto driftsresultat viste en nedgang på nærmere 1,7 milliarder kroner, fra om lag 5 milliarder kroner i 2010 til om lag 3,3 milliarder kroner i 2011. Resultatene viser likevel at fylkeskommunene har en solid økonomi.

Brutto og netto driftsresultat. Fylkeskommuner, foreløpige tall 2011 og reviderte tall 2008-2010. Millioner kroner

Rammetilskudd største inntektskilde

Rammetilskuddet sto i 2011 for 42,9 prosent av brutto driftsinntekter, eller i underkant av 26 milliarder kroner. Rammetilskuddets andel av driftsinntektene viste en liten nedgang på 0,8 prosent fra 2010 til 2011. Likevel økte rammetilskuddet i seg selv med 900 millioner kroner.

Gjennom forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene i 2010 et langt større ansvar for riksveinettet fra staten. Dette vises i regnskapene for 2010 hvor rammetilskuddet fra staten økte betraktelig. Fylkeskommunene fikk i 2010 økt rammetilskuddet fra staten med 7,3 milliarder kroner.

Skatteinntektene utgjorde om lag 32,8 prosent av brutto driftsinntekter, eller i underkant av 20 milliarder kroner i 2011. Det er en økning på om lag 730 millioner kroner fra 2010.

Fortsatt satsing på samferdsel

Fylkeskommunenes driftsutgifter til samferdsel økte betydelig i 2010 med bakgrunn i forvaltningsreformen. Dette førte til mer midler til samferdsel. Andelen driftsutgifter til samferdsel økte med 1,4 prosent i 2011, fra 26 prosent i 2010 til 27,4 prosent. Andelen driftsutgifter til videregående opplæring har gått noe ned, mens utgiftene til de andre tjenesteområdene har holdt seg mer eller mindre på samme nivå som i 2010.

Fortsatt store investeringer i samferdsel

Brutto investeringsutgifter utgjorde i 2011 12,1 milliarder kroner, mot 11,1 milliarder kroner året før. Det tilsvarer en økning på om lag 8,8 prosent, noe som betyr at investeringsnivået i samferdselssektoren opprettholdes også i 2011.

Med forvaltningsreformen i 2010 kom store finansieringsbidrag til investeringene fra driften av samferdselssektoren, samt fra tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Dette er også tilfellet i 2011. Investeringsregnskapets inntekter utgjorde drøyt 3,8 milliarder kroner i 2011, mot 3,2 milliarder året før. Den lånefinansierte andelen av investeringene var 40,8 prosent i 2011 mot 41,8 prosent i 2010.

I 2011 var underskuddet før lån og avsetninger omtrent 3,5 milliarder kroner, en nedgang på om lag 2 milliarder kroner fra året før. Avsetning til fond lå på 26 millioner kroner i 2011, en nedgang på i overkant av 1,8 milliarder kroner.

Nedgang i særbedriftenes brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat for fylkeskonsernene ble redusert med 1,7 milliarder kroner siste år, mot en økning på rundt 2,8 milliarder fra 2009 til 2010. Fylkeskonsernenes brutto driftsinntekter var om lag 61,1 milliarder kroner i 2011, mens brutto driftsutgifter var om lag 58,9 milliarder kroner. Særbedriftenes andel av brutto driftsresultat utgjorde 33 millioner i 2011 mot 50 millioner i 2010.

Netto driftsresultat for fylkeskonsernene var i underkant av 3,5 milliarder kroner i 2011, mot om lag 5,1 milliarder i 2010, en nedgang på om lag 32 prosent. Særbedriftenes andel av netto driftsresultat var om lag 118 millioner kroner i 2011, mot 61 millioner i 2010.

Forvaltningsreformen fortsetter å påvirke investeringsnivået i fylkeskonsernene. Bruttoinvesteringsutgifter var i 2011 12,4 milliarder kroner, mot 11,3 milliarder kroner i 2010. Særbedriftenes investeringer bidro med omtrent 302 millioner kroner i 2011 mot 153 millioner kroner året før.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat:

Brutto driftsresultat viser kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Netto driftsresultat:

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for fylkeskommunenes økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

Fylkeskonsern består av fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. Regnskapene fra interkommunale selskaper blir fordelt etter eierandelen. Elimineringen av interntransaksjonene mellom eierkommune og særbedrifter gjennomføres i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Svarprosenten for fylkeskommunale foretak er 100 prosent.

Tabeller: