Fylkeskommuneregnskap, 2012, foreløpige tall

Brutto driftsinntekter for fylkeskommunene utgjorde 63,1 milliarder kroner i 2012, mot 60,6 milliarder i 2011. Det gir en økning på 4,2 prosent fra 2011 til 2012. Brutto driftsutgifter utgjorde 60,4 milliarder kroner i 2012, mot 58,4 milliarder kroner året før, en økning i utgiftene på 3,4 prosent. Dette resulterte i et brutto driftsresultat på omtrent 2,7 milliarder kroner, eller 4,3 prosent av driftsinntektene i 2012, en økning i driftsresultatet på 550 millioner kroner fra 2011 til 2012.

Netto driftsresultat viste en nedgang på 44 millioner kroner, fra i underkant av 3,4 milliarder kroner i 2011 til i overkant av 3,3 milliarder kroner i 2012. Likevel tyder resultatene på at fylkeskommunene har en robust økonomi, da det har vært et netto driftsresultat på godt over 3 prosent av brutto driftsinntekter de fire siste årene.

2,5 milliarder mer i frie inntekter

Rammetilskudd og skatteinntekter er midler som fylkeskommunen kan anvende fritt, innenfor gjeldende lover og forskrifter. I 2012 utgjorde disse inntektene om lag 48 milliarder kroner, en økning på 2,5 milliarder kroner fra året før.

Den største fylkeskommunale inntektskilden er rammetilskuddet, som i 2012 sto for 42,5 prosent av driftsinntektene, og utgjorde i underkant av 27 milliarder kroner. Selv med en økning på omtrent 824 millioner kroner fra 2011 til 2012, har rammetilskuddets andel av driftsinntektene hatt en svak nedgang på 0,4 prosent i denne perioden.

Den største økningen i inntektene fra 2011 til 2012 står skatteinntektene for. Økningen var på om lag 1,7 milliarder kroner. Skatteinntektene utgjorde om lag 22 milliarder kroner i 2012, noe som tilsvarer 34,2 prosent av driftsinntektene.

De andre inntektskildene til fylkeskommunene har holdt seg på omtrent uendret nivå, totalt sett. Det har vært en økning i salgs- og leieinntekter fra 2011 til 2012 på drøyt 300 millioner, mens refusjon av merverdiavgift totalt sett utgjorde 2,7 milliarder kroner i inntekter i 2012, en nedgang på omtrent 8,8 millioner kroner fra 2011.

Videregående opplæring er det største utgiftsområdet

Videregående opplæring er den klart største fylkeskommunale sektoren. Fylkeskommunene bevilget mer penger til videregående opplæring i 2012. Utgiftene til videregående opplæring utgjorde omtrent 48,5 prosent av driftsutgiftene, en økning på omtrent 0,9 prosent fra året før.

Gjennom forvaltningsreformen, som ble etablert i 2010, fikk fylkeskommunene overført et langt større ansvar for riksveinettet fra staten. Dette har medført at andelen driftsutgifter til samferdsel har økt fra snaut 20 prosent i 2009 til om lag 27,7 prosent i 2012. Andelen driftsutgifter til administrasjon med videre har gått noe ned, mens utgiftene til de andre tjenesteområdene har hatt en liten økning sammenliknet med 2011.

Fortsatt store investeringer i fylkeskommunene

Det gjøres store investeringer i fylkeskommunene, i sær innen samferdselssektoren, som en følge av forvaltningsreformen. Brutto investeringsutgifter utgjorde 12,5 milliarder kroner i 2012, mot 12,2 milliarder kroner året før. Dette tilsvarer en økning på om lag 3 prosent.

I 2012 bidro tilskudd, refusjoner og salgsinntekter med om lag 4,3 milliarder kroner, eller litt over 34 prosent av brutto investeringsutgifter. Fra 2009 til 2012 har disse inntektene økt med omtrent 3,4 milliarder kroner, eller 20,7 prosent av investeringsutgiftene. Økningen skyldes statlige tilskudd til investeringer i samferdselssektoren, også dette som en følge av forvaltningsreformen.

Den lånefinansierte andelen av investeringene har økt fra 2011 til 2012. I 2012 utgjorde den 46,6 prosent av investeringene, mot 42,8 prosent året før. Bruk av lån for fylkeskommunene utgjorde samlet sett 5,8 milliarder kroner i 2012.

Samme år var underskuddet før lån og avsetninger på i underkant av 3,1 milliarder kroner, noe som er en nedgang på 400 millioner kroner fra 2011. Avsetning til fond økte med 640 millioner til 929 millioner kroner fra 2011 til 2012.