Fylkeskommuneregnskap, 2013, foreløpige tall

Brutto driftsinntekter for fylkeskommunene utgjorde 67,4 milliarder kroner i 2013, mot 63,1 milliarder i 2012. Dette ga en økning på 6,7 prosent fra 2012 til 2013. Brutto driftsutgifter utgjorde 64,3 milliarder kroner i 2013, mot om lag 60,4 milliarder kroner året før, en økning i utgiftene på 6,4 prosent. Dette resulterte i et brutto driftsresultat på omtrent 3,1 milliarder kroner, noe som tilsvarte en økning i driftsresultatet på 371 millioner kroner fra 2012 til 2013. Brutto driftsresultat utgjorde 4,6 prosent av driftsinntektene i 2013.

Netto driftsresultat viste en økning på 0,7 milliarder kroner, fra i underkant av 3,3 i 2012, til i overkant av 4 milliarder kroner i 2013.

1,9 milliarder mer i frie inntekter

Rammetilskudd og skatteinntekter er midler som fylkeskommunen kan anvende fritt. Innenfor gjeldende lover og forskrifter. I 2013 utgjorde disse inntektene om lag 50 milliarder kroner, en økning på 1,9 milliarder kroner fra året før.

Den største fylkeskommunale inntektskilden er rammetilskuddet, som i 2013 sto for 40,7 prosent av driftsinntektene, og utgjorde i overkant av 27 milliarder kroner. Selv med en økning på over 0,6 milliarder kroner fra 2012 til 2013 viste rammetilskuddets andel av driftsinntektene en svak nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2012 til 2013.

Den største økningen i inntektene fra 2012 til 2013 sto skatteinntektene for. Økningen var på om lag 1,2 milliarder kroner. Skatteinntektene utgjorde nær 23 milliarder kroner i 2013, noe som tilsvarte 33,9 prosent av driftsinntektene.

De andre inntektskildene til fylkeskommunene holdt seg totalt sett på omtrent samme nivå som 2012. Det var en økning i salgs- og leieinntekter fra 2012 til 2013 på drøyt 200 millioner, mens refusjon av merverdiavgift totalt sett utgjorde 4,5 milliarder kroner i inntekter i 2013, en økning på omtrent 1,8 milliarder kroner fra 2012.

Nedgang i bruk av lån til investeringer

Den lånefinansierte andelen av investeringene ble redusert fra 2012 til 2013. I 2013 utgjorde den 37,4 prosent av investeringene, mot 46,6 prosent i 2012. Bruk av lån utgjorde samlet sett 5,4 milliarder kroner for fylkeskommunene i 2013, en nedgang på i underkant av 0,5 milliarder kroner fra 2012.

Brutto investeringsutgifter utgjorde 14,4 milliarder kroner i 2013, mot 12,5 milliarder kroner året før. Dette tilsvarte en økning på om lag 14,8 prosent. I 2013 utgjorde tilskudd, refusjoner og salgsinntekter om lag 4,6 milliarder kroner eller nær 32 prosent av brutto investeringsutgifter. Fra 2010 til 2013 økte disse inntektene med omtrent 1,3 milliarder kroner eller 2,1 prosent av investeringsutgiftene. Økningen skyldes statlige tilskudd til investeringer i samferdselssektoren, som en følge av forvaltningsreformen.

I 2013 var underskuddet før lån og avsetninger på litt over 4 milliarder kroner, en økning på 0,9 milliarder kroner fra 2012. Avsetning til fond gikk ned med om lag 1,4 milliarder til i overkant av 0,4 milliarder kroner fra 2012 til 2013.

Svak nedgang i tjenesteproduksjon

Videregående opplæring er den klart største fylkeskommunale sektoren. Utgiftene til videregående opplæring utgjorde om lag 47,1 prosent av driftsutgiftene, en svak nedgang på om lag 0,3 prosentpoeng fra året før.

Gjennom forvaltningsreformen, som ble etablert i 2010, fikk fylkeskommunene overført et langt større ansvar for riksveinettet fra staten. Dette har medført at andelen driftsutgifter til samferdsel har økt gradvis de siste årene. Utgiftene til de fleste andre tjenesteområdene har gått noe ned sammenliknet med 2012.