53777_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/aar
53777
Økte investeringer i samferdselssektoren
statistikk
2011-06-15T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Fylkeskommuneregnskap, 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte investeringer i samferdselssektoren

Reviderte tall for fylkeskommunene samlet viser en økning i netto driftsresultat på om lag 2,8 milliarder kroner fra 2009 til 2010. Resultatet ble på om lag 5 milliarder kroner i 2010, eller 8,8 prosent av de samlede driftsinntektene. Den sterke økningen er knyttet til forvaltningsreformen.

Brutto- og nettodriftsresultat. Fylkeskommuner, reviderte tall 2007-2010. Millioner kroner

Brutto driftsinntekter for fylkeskommunene utgjorde i 2010 57,4 milliarder kroner, mot 48,5 milliarder i 2009. Dette er en vekst på nær 9 milliarder kroner. Brutto driftsutgifter ble på 53,5 milliarder kroner i 2010, mot 47,4 milliarder året før, en vekst på om lag 6,1 milliarder kroner. Dette resulterte i et brutto driftsresultat på omtrent 3,9 milliarder kroner, en økning på i overkant av 2,7 milliarder kroner fra 2009. I 2010 utgjorde brutto driftsresultat hele 6,8 prosent av de totale driftsinntektene, mot 2,3 prosent i 2009.

Gjennom forvaltningsreformen som trådte i kraft 1. januar 2010, har fylkeskommunene fått overført et langt større ansvar for riksveinettet fra staten. Forbedringen i fylkeskommunenes brutto- og nettodriftsresultat i 2010 er knyttet til reformen gjennom økt rammeoverføring og økte utgifter til både driftsoppgaver og investeringer i samferdselssektoren.

Høyere rammetilskudd

Statlig rammeoverføring og skatt på inntekter og formue. Fylkeskommuner, reviderte tall 2007-2010. Millioner kroner

I 2010 sto rammetilskuddet for størstedelen av inntektene i fylkeskommunene. Tilskuddet utgjorde 43,7 prosent av brutto driftsinntekter, eller om lag 25 milliarder kroner. Rammetilskuddets andel av driftsinntektene har økt fra 36,6 prosent i 2009 til 43,7 prosent i 2010, en økning på om lag 7,3 milliarder kroner. Økningen er i hovedsak knyttet til forvaltningsreformen.

Skatteinntektene utgjorde om lag 33,3 prosent av brutto driftsinntekter, eller om lag 19 milliarder kroner i 2010. Dette er en økning på om lag 1,3 milliarder kroner fra 2009. Salgs- og leieinntekter og refusjon av merverdiavgift har hatt en økning på omtrent 1 milliard kroner siden 2009. Andre statlige tilskudd til driftsformål har derimot hatt en liten nedgang fra fjoråret.

Driftsutgiftene til samferdsel øker

Fylkeskommunenes driftsutgifter til samferdsel har økt betydelig, fra snaut 20 prosent i 2009 til 26 prosent i 2010. Forvaltningsreformen er en forklaringsfaktor også her. Driftsutgiftene til næringsområdet har gått noe opp, mens utgiftene til de andre tjenesteområdene har gått noe ned sammenlignet med tidligere år.

Mindre bruk av lånte midler

Brutto investeringsutgifter utgjorde i alt 11,1 milliarder kroner i 2010, mot 6,6 milliarder kroner året før. Dette er en økning på om lag 69 prosent. Økningen er relatert til store investeringer i samferdselssektoren.

Investeringene er hovedsakelig finansiert av lånte midler. I 2010 ble snaut 42 prosent av investeringsutgiftene finansiert ved bruk av lån, mot om lag 75 prosent i 2009. Nedgangen skyldes forvaltningsreformen som har gitt en økning i tilskudd, refusjoner og salgsinntekter samt større overføring fra driftregnskapet til investeringsformål. Totalt økte inntektene med om lag 4,8 milliarder kroner i 2010. Av disse bidro tilskudd, refusjon og salgsinntekter med om lag 2,3 milliarder kroner.

I 2010 var underskuddet før lån og avsetninger på i overkant av 1,5 milliarder kroner, en forbedring fra 2009 på i overkant av 900 millioner kroner. Siden 2008 er underskuddet gått ned med nesten 1,3 milliarder kroner. Nedgangen skyldes blant annet bedre brutto driftsresultater i 2009 og 2010.

Avsetning til fond utgjorde i underkant av 1,9 milliarder kroner i 2010. Dette tilsvarer en økning på 426 millioner kroner, eller om lag 30 prosent fra 2009. En gradvis økning i arbeidskapitalens andel av brutto driftsinntekter i både 2009 og 2010 har gjort det mulig for fylkeskommunene å avsette mer til fond.

Særbedriftene gir bedre resultater

Brutto driftsresultat for fylkeskonsernene steg betydelig i 2010, til om lag 3,9 milliarder kroner, mot 1,1 milliarder kroner i 2009. Fylkeskonsernenes brutto driftsinntekter var på om lag 58,3 milliarder kroner mens brutto driftsutgifter var på om lag 54,3 milliarder kroner. Særbedriftenes andel av brutto driftsresultat utgjorde 50 millioner i 2010 mot 20 millioner i 2009.

Netto driftsresultat for fylkeskonsernene var på om lag 5 milliarder kroner i 2010, mot 2,2 milliarder i 2009, en økning på om lag 130 prosent. Særbedriftenes andel av netto driftsresultat var om lag 62 millioner kroner i 2010, mot 35 millioner i 2009.

Forvaltningsreformen har også påvirket investeringsnivået i fylkeskonsernene. Brutto investeringsutgifter var på om lag 11 milliarder i 2010 mot 6,7 milliarder kroner i 2009. Særbedriftenes investeringer bidro med omtrent 153 millioner kroner i 2010 mot 103 millioner kroner i 2009.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat:

Brutto driftsresultat viser kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Netto driftsresultat:

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for fylkeskommunenes økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

Fylkeskonsern består av fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. Regnskapene fra interkommunale selskaper blir fordelt etter eierandelen. Elimineringen av interntransaksjonene mellom eierkommune og særbedrifter gjennomføres i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Svarprosenten for fylkeskommunale foretak er 100 prosent.

Tabeller: