Fylkeskommuneregnskap, 1999

Mot dårligere tider

Netto driftsresultat for fylkeskommunene er vesentlig svakere i 1998 og 1999 enn tidligere på 1990-tallet. I 1999 hadde fylkeskommunene for første gang negativt netto driftsresultat på om lag en halv milliard kroner, mens resultatet for 1998 også var meget svakt med om lag en kvart million i overskudd. Tidligere på 1990-tallet, for eksempel i 1995, var overskuddet på om lag 1,6 milliarder kroner.

Fra pluss til minus

Sterkere økning i driftsutgiftene enn i driftsinntektene og en økning i rente- og avdragsbelastningen reduserte positivt netto driftsresultat på 248 millioner kroner i 1998 til negativt netto driftsresultat i 1999 på minus 481 millioner kroner. Netto driftsresultat utgjorde i 1999 minus 0,7 prosent av driftsinntektene mot pluss 0,4 prosent i 1998. Det er særlig den store veksten i lønnsutgiftene innen helsevern og sosiale formål som bidrar til svekkelsen av driftsresultatet. Halvparten av fylkeskommunene hadde negativt netto driftsresultat i 1999.

Dårligst stilt

Dårligst stilt var Hordaland og Akershus med negativt netto driftsresultat på henholdsvis minus 288 og minus 218 millioner kroner. Disse to fylkeskommunene sammen med Sør-Trøndelag, Østfold, Hedmark, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Rogaland og Finnmark klarte i 1999 ikke å frigjøre noen midler til investeringer eller til avsetninger til senere bruk.

Store investeringer tross underskudd

Underskudd før lån og avsetninger ble ytterligere økt fra 1998 til 1999. I 1998 utgjorde underskuddet 1,7 milliarder kroner, mens det i 1999 var på hele 2,8 milliarder kroner. Dette skyldes en økning i brutto investeringsutgifter på drøyt 12 prosent eller noe over 500 millioner kroner fra 1998 til 1999, samt negativt netto driftsresultat. Dette underskuddet førte til at omtrent 70 prosent av fylkeskommunenes investeringer ble finansiert ved låneopptak, mens bruk av tidligere oppsparte midler ser ut til å dekke en stadig mindre del av investeringene.

Balansen

Arbeidskapitalen ble kraftig redusert fra 1998 til 1999. Mens den i 1998 utgjorde 712 millioner kroner, utgjorde den i 1999 kun 11 millioner kroner. Dette er en reduksjon på over 98 prosent fra 1998 til 1999. Samtidig økte langsiktig gjeld med 11 prosent eller med nesten 2 milliarder fra 1997 til 1998. Det meste av økningen i lånegjelden hadde trolig sammenheng med at fylkeskommunene hadde negativt netto driftsresultat, og at investeringene derfor i større grad måtte lånefinansieres.

Tabeller:

• Tabell 1 Hovedtall for drift, investering og finansiering, etter fylke. 1999. Millioner kroner
• Tabell 2 Fylkeskommunenes utvikling i brutto skatteinntekter og statlig rammetilskudd. 1998-1999. Millioner kroner
• Tabell 3 Fylkeskommunenes balanseregnskap per 31. desember 1998-1999. Millioner kroner
• Tabell 4 Fylkeskommunenes bevilgningsregnskap. 1998-1999. Millioner kroner
• Tabell 5 Fylkeskommunenes driftsregnskap - driftsutgifter, etter hovedkapittel. 1998-1999. Millioner kroner
• Tabell 6 Fylkeskommunenes netto driftsutgifter, etter hovedkapittel. 1998-1999. Millioner kroner
• Tabell 7 Fylkeskommunenes kapitalregnskap - brutto investeringsutgifter etter hovedkapittel. 1998-1999. Millioner kroner
• Tabell 8 Nøkkeltall for drift, investering og finansiering, etter fylke. 1999. Prosent
• Tabell 9 Fylkeskommunenes bevilgningsregnskap - utgifter og netto driftsresultat fordelt på fylke. 1999. Millioner kroner
• Tabell 10 Fylkeskommunenes bevilgningsregnskap - utgifter og netto driftsresultat fordelt på fylke. 1999. Kroner per innbygger
• Tabell 11 Fylkeskommunenes brutto inntekter fra skatter og statlige rammetilskudd, renteutgifter og avdrag på eksterne lån i driftsregnskapet. 1999. Millioner kroner
• Tabell 12 Fylkeskommunenes brutto inntekter fra skatter og statlige rammetilskudd, renteutgifter og avdrag på eksterne lån i driftsregnskapet. 1999. Kroner per innbygger
• Tabell 13 Fylkeskommunenes utvikling i brutto investeringsutgifter, overskudd før lån og avsetninger og bruk av lån. 1998-1999. Millioner kroner