Fylkeskommuneregnskap, 2002

Fortsatt svake resultater

Brutto driftsresultat for fylkeskommunene samlet utgjør i 2002 minus 360 millioner kroner, eller minus 1,1 prosent av driftsinntektene. Dette er en viss forbedring i forhold til 2001 hvor resultatet var på minus 1,4 milliarder kroner og utgjorde minus 2 prosent av driftsinntektene. Omtrent halvparten av fylkeskommunene hadde i 2002 et positivt brutto driftsresultat, mens det i 2001 var 14 av 18 fylkeskommuner som hadde et negativt brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat er korrigert for fylkeskommunenes bruk av midler fra sykehusreformen i driftsregnskapet. Se nærmere omtale av reformen nedenfor.

Samlet netto driftsresultat er på 0,9 prosent av driftsinntektene. I kroner utgjør dette omtrent 300 millioner. Nordland fylkeskommune kommer best ut i 2002 med et netto driftsresultat på drøyt 6 prosent, noe som utgjør 207 millioner kroner. Den dårligst stilte er Hedmark med negativt netto driftsresultat på 36 millioner kroner, eller minus 2,3 prosent av brutto driftsinntekter. Sammenlignet med 2001 er situasjonen forbedret for samtlige, bortsett fra Akershus fylkeskommune som gikk fra positivt resultat i 2001 til negativt i 2002. Netto driftsresultat er korrigert for fylkeskommunenes bruk av midler fra sykehusreformen i driftsregnskapet. Se nærmere omtale av reformen nedenfor.

Utgiftsporteføljen

Omfanget av den fylkeskommunale tjenesteproduksjonen har blitt vesentlig redusert som en følge av

at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002. Somatikk og psykiatri sto for om lag halvparten av den fylkeskommunale utgiftsporteføljen. Videregående opplæring overtar som den store utgiftsposten med i underkant av 52 prosent av de samlede driftsutgiftene i 2002, eller 17,6 milliarder kroner på landsbasis. Samferdsel er også blitt en viktigere andel av tjenesteproduksjonen, med i underkant av 16 prosent av de totale driftsutgiftene, eller 5,3 milliarder kroner totalt sett. Administrasjon, styring og fellesutgifter har også blitt redusert i omfang som en følge av at staten har overtatt spesialisthelsetjenesten, men utgjør en høyere andel av driftsutgiftene enn tidligere hvor spesialisthelsetjenesten var med. Nedgangen fra 2001 til 2002 er på rundt 25 prosent på landsbasis. Denne sektoren står nå for om lag 8 prosent av de totale brutto driftsutgiftene, eller om lag 2,6 milliarder kroner.

Brutto investeringsutgifter fordeler seg på utgiftsområder etter om lag samme mønster som driftsutgiftene. Videregående opplæring står for den største andelen med i underkant av 50 prosent av de totale investeringsutgiftene. Samferdsel tar nesten 30 prosent, mens administrasjon, styring og fellesutgifter legger beslag på drøyt 10 prosent av investeringene som fylkeskommunene totalt har hatt i 2002.

Om tallgrunnlaget

1. januar 2002 overtok staten, ved nyopprettede regionale helseforetak, ansvaret for spesialisthelsetjenesten, det vil si all virksomhet vedrørende somatikk, psykiatri og ambulansetjeneste.

I forbindelse med denne sykehusreformen ytte staten et engangstilskudd til fylkeskommunene på totalt 21,6 milliarder kroner inkludert Oslo. Kompensasjonen gjaldt tilskudd til sletting av gjeld mv., tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking og tilskudd til utstyr. Av dette engangstilskuddet har fylkeskommunene brukt 2,7 milliarder kroner i driften i 2002. Dette får konsekvenser for begrepene brutto driftsinntekter, brutto driftsresultat og netto driftsresultat i driftsregnskapet. Indikatoren tilskudd, refusjoner, salgsinntekter i investeringsregnskapet er korrigert for 15,7 milliarder av engangstilskuddet (ekskl. Oslo). Overskudd før lån og avsetninger er korrigert for 18,4 milliarder av engangstilskuddet (ekskl. Oslo).

Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene. Oslo sin andel av gjeldsslettetilskuddet på 1,6 milliarder kroner har de ført i investeringsregnskapet.

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte fylkeskommune henvises til våre nettsider www.ssb.no/kostra/

Tabeller:

• Tabell 1 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Fylkeskommuner 2002, reviderte tall. Millioner kroner
• Tabell 2 Inntekts- og utgiftsportefølje, driftsregnskapet. Fylkeskommuner, 2002. Reviderte tall. Millioner kroner