21201_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/arkiv
21201
Liten økonomisk handlefrihet
statistikk
2004-06-29T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Fylkeskommuneregnskap, 2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Liten økonomisk handlefrihet

For fylkeskommunene er netto driftsresultat i 2003 litt bedre enn i de to foregående årene, men den økonomiske handlefriheten er fremdeles liten. Investeringsnivået er fortsatt høyt og økende. Om lag halvparten av investeringene finansieres ved låneopptak.

Fylkeskommunene samlet sett har et negativt brutto driftsresultat på 0,5 milliarder kroner i 2003, eller minus 1,4 prosent av driftsinntektene. Med driftsutgifter på 36,3 milliarder og driftsinntekter på 35,8 milliarder kroner, er resultatet svakere enn året før.

Brutto driftsresultat er fylkeskommunenes driftsinntekter fratrukket driftsutgiftene, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Samlet netto driftsresultat er på 1,1 prosent av driftsinntektene, eller 393 millioner kroner. Sammenlignet med 2002 er resultatet noe bedre i 2003. I 2002 var resultatet 0,9 prosent eller 300 millioner. Bedringen skyldes blant annet at rente- og avdragsbelastningen har gått ned.

I netto driftsresultat er det gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, og avskrivningskostnaden har ikke resultateffekt. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes på fond til senere bruk, og netto driftsresultat er et uttrykk for det økonomiske handlingsrommet som kommunene har.

Investering og finansiering

Brutto investeringsutgifter endte på 3,2 milliarder kroner i 2003, en økning fra 2002 på drøyt 10 prosent, eller noe over 300 millioner kroner. Med tilskudd, refusjoner og salgsinntekter på om lag 362 millioner kroner, ender fylkeskommunene samlet sett opp med et underskudd før lån og avsetninger på noe over 1,8 milliarder kroner. Dette er et lavere underskudd enn de foregående årene, og tidligere oppsparte midler (intern finansiering) finansierer en større andel av investeringene mens bruk av lån reduseres fra 2002 til 2003.

Fylkeskonsern

Fylkeskonsern gir et negativt brutto driftsresultat på om lag 400 millioner. Dette er en bedring i forhold til fylkeskommuneregnskapet på 18,3 prosent eller 95 millioner. Dette skyldes at særbedriftene bidrar med høyere brutto driftsinntekter enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsinntekter for fylkeskonsern øker med 1,4 prosent.

Fylkeskonsern

Fylkeskonsern består av fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til særbedriftene. Med særbedrifter mener vi fylkeskommunale foretak (FKF) etter kommuneloven kap. 11, fylkeskommunale bedrifter etter kommuneloven § 11 og interkommunale samarbeider etter kommuneloven § 27.

Fylkeskonsern får et netto driftsresultat på 262 millioner, noe som utgjør 0,72 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en reduksjon på 131 millioner eller 33,4 prosent i forhold til fylkeskommuneregnskapet alene. Dette skyldes at renter og avdrag for fylkeskonsern øker med hele 43,4 prosent eller 109 millioner i forhold til fylkeskommuneregnskapet.

Brutto investeringsutgifter for fylkeskonsern avviker minimalt fra fylkesregnskapet. Overskudd før lån og avsetninger bedres med 5,7 prosent til minus 1 749 millioner kroner.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Ved fylkeskonsern har vi ikke fulltelling. Til grunn for konserntallene ligger 18 av 18 fylkeskommuneregnskap og 21 av 27 særregnskap.

Tabeller: