Fylkeskommuneregnskap, 2004, foreløpige tall

For første gang siden 2001 kan fylkeskommunene nå vise til et samlet positivt brutto driftsresultat i 2004 på 603 millioner kroner, eller 1,8 prosent, av brutto driftsinntekter. Dette er en kraftig forbedring i forhold til 2003 hvor resultatet var på minus 517 millioner, eller minus 1,4 prosent. Fylkeskommunenes oppgaver er redusert som en følge av at staten overtok barneverns- og familievernstjenesten fra 1. januar 2004. Nedgangen i driftsutgiftene er likevel større enn nedgangen i driftsinntektene, slik at resultatet blir positivt.

Brutto driftsresultat er kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom.

Netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet sett utgjør 1,4 milliarder kroner i 2004 eller 4,3 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en økning på noe over 1 milliard siden 2003. Det er den positive utviklingen i forholdet mellom driftsinntektene og driftsutgiftene som bedrer situasjonen.

Investering og finansiering

Brutto investeringsutgifter har hatt en svak nedgang fra 2003 til 2004, men det er fortsatt et høyt investeringsnivå i fylkeskommunene. Investeringsregnskapets inntekter, tilskudd, refusjoner og salg av realkapital har økt med over 500 millioner kroner. Det er likevel slik at det er det bedrede resultatet av driften som i hovedsak er forklaringen på at fylkeskommunene for første gang siden 1996 har et overskudd før lån og avsetninger. Bruk av lån er halvert siden 2003 og fylkeskommunene samlet har avsatt 156 millioner kroner til fond.

Utgiftsporteføljen

Mer enn halvparten av fylkeskommunenes totale brutto driftsutgifter går til videregående opplæring. I 2003 utgjør det om lag 52 prosent av brutto driftsinntekter, mens det i 2004 var i overkant av 56 prosent. I 2004 stod samferdsel for noe over 17 prosent, mens administrasjon, styring og fellesutgifter stod for 6 prosent. At andelene har økt for alle utgiftsområdene fra 2003 til 2004 skyldes at fylkeskommunenes oppgaver er redusert ved at staten overtok ansvaret for familievern, barnevern og rusinstitusjoner fra 1. januar 2004.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

1. januar 2002 overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehusene), det vil si all virksomhet vedrørende somatikk, psykiatri og ambulansetjeneste. 1. januar 2004 overtok staten barneverns- og familievernstjenesten og rusinstitusjonene.

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte fylkeskommune henvises til våre nettsider www.ssb.no/kostra/ .

Tabeller:

• Tabell 1 Utvalgte nasjonale nøkkeltall. Fylkeskommuner. Tall for 2003 og 2004
• Tabell 2 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Fylkeskommuner. Reviderte tall 2001, 2002, 2003 og foreløpige tall 2004. Millioner kroner