21197_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/arkiv
21197
Bedre økonomisk handlefrihet i fylkeskommunene
statistikk
2005-06-28T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Fylkeskommuneregnskap, 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Bedre økonomisk handlefrihet i fylkeskommunene

Med et netto driftsresultat på 4,3 prosent av brutto driftsinntekter er fylkeskommunenes økonomi samlet sett sunn. Det gode driftsresultatet gjør at bruken av lån er halvert, og at fylkeskommunene setter av penger til senere bruk.

Fylkeskommunene kan vise til et samlet positivt brutto driftsresultat i 2004 på 575 millioner kroner, eller 1,7 prosent, av brutto driftsinntekter. Dette er en kraftig bedring i forhold til 2003 da resultatet var på minus 517 millioner, eller minus 1,4 prosent.

Netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet sett utgjør 1,4 milliarder kroner i 2004, eller 4,3 prosent av brutto driftsinntekter. Økningen er på noe over 1 milliard fra 2003. Det er den positive utviklingen i forholdet mellom driftsinntektene og driftsutgiftene som bedrer situasjonen.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat er kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom.

Investering og finansiering

Brutto investeringsutgifter har hatt en svak nedgang fra 2003 til 2004, men det er fortsatt et høyt investeringsnivå i fylkeskommunene. Investeringsregnskapets inntekter, tilskudd, refusjoner og salg av realkapital har økt med nesten 500 millioner kroner siden 2003. Det er likevel slik at det er det bedrede resultatet av driften som i hovedsak er forklaringen på at fylkeskommunene for første gang siden 1996 har et overskudd før lån og avsetninger. Bruk av lån er halvert siden 2003, og fylkeskommunene samlet har avsatt 156 millioner kroner til fond.

Utgiftsporteføljen

Mer enn halvparten av fylkeskommunenes totale brutto driftsutgifter går til videregående opplæring. Samferdsel står for noe over 17 prosent, mens administrasjon, styring og fellesutgifter står for 6 prosent. At andelene har økt for alle utgiftsområdene fra 2003 til 2004 skyldes at fylkeskommunenes oppgaver er redusert fordi staten overtok ansvaret for familievern, barnevern og rusinstitusjoner fra 1. januar 2004.

Fylkeskonsern

Fylkeskonserntallene viser et brutto driftsresultat på 600 millioner kroner, det vil si 4,5 prosent, eller 27 millioner, høyere enn fylkeskommuneregnskapet alene. Netto driftsresultat er på ca. 1,5 milliarder kroner. Dette utgjør 4,3 prosent av brutto driftsinntekter, noe som indikerer at fylkeskommunene har en sunn økonomi.

Fylkeskonsern har en reduksjon i både driftsinntektene og driftsutgiftene sammenlignet med 2003. Særbedriftene øker likevel sitt bidrag til både inntektene og utgiftene i 2004 i forhold til fjoråret. Dette kan til dels skyldes inkluderingen av interkommunale selskaper i 2004.

Brutto investeringsutgifter ligger tett opp til fylkeskommuneregnskapet. Overskudd før lån og avsetninger bedres kraftig fra 2003 og ender på 85 millioner kroner. Dette er også en bedring i forhold til fylkeskommuneregnskapet på godt over 50 prosent.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

1. januar 2002 overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehusene), det vil si all virksomhet vedrørende somatikk, psykiatri og ambulansetjeneste. 1. januar 2004 overtok staten barneverns- og familievernstjenesten og rusinstitusjonene.

Fylkeskonsern består av fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS). IKS ble inkludert i KOSTRA fra og med 2004, og er derfor ikke med i 2003-tallene.

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte fylkeskommune, se våre nettsider http://www.ssb.no/kostra/

Tabeller: