Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Sunn økonomi i fylkeskommunene
Endelige tall for fylkeskommunene viser at netto driftsresultat er på om lag 1,4 milliarder kroner, eller 4 prosent av brutto driftsinntekter. Dette tilsvarer omtrent de samme tallene som for 2004. Fylkeskommunenes økonomi kan derfor sies å ha stabilisert seg .
Fylkeskonserntallene viser et brutto driftsresultat på om lag 450 millioner kroner, det vil si 13 prosent eller 58 millioner høyere enn fylkeskommuneregnskapet alene. Netto driftsresultat er på ca. 1,5 milliarder kroner. Dette utgjør 4,1 prosent av driftsinntektene, noe som indikerer at fylkeskommunene har en sunn økonomi. Videregående skoler og samferdsel står for de største utgiftene til fylkeskommunene.
Fylkeskonsern har en økning i både driftsinntektene og driftsutgiftene sammenlignet med 2004, men dette gir ikke noe særlig utslag på netto driftsresultat.
Brutto investeringsutgifter ligger tett opp til fylkeskommuneregnskapet. Overskudd før lån og avsetninger reduseres fra 2004 og ender på et negativt resultat på 230 millioner kroner. Særbedriftene bidrar imidlertid til en bedring av resultatet siden fylkeskommuneregnskapene alene til sammenligning gir et underskudd før lån og avsetninger på 279 millioner kroner. Dette er en betydelig endring fra 2004 da overskudd før lån og avsetninger var på henholdsvis 85 og 53 millioner kroner.
Resultatbegreper
Brutto driftsresultat er kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. |
Om tallgrunnlaget Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene. 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehusene), det vil si all virksomhet vedrørende somatikk, psykiatri og ambulansetjeneste. 1.januar 2004 overtok staten barneverns- og familievernstjenesten og rusinstitusjonene. Fylkeskonsern består av fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. IKS ble inkludert i KOSTRA fra og med 2004, og er derfor ikke med i 2003-tallene. |
For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte fylkeskommune henvises til våre nettsider http://www.ssb.no/kostra/
Tabeller:
- Tabell 1 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Fylkeskommuner. Reviderte tall 2002, 2003, 2004 og endelige tall 2005. Millioner kroner
- Tabell 2 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Fylkeskonsern. 2003-2005. Millioner kroner
- Tabell 3 Utvalgte nasjonale nøkkeltall. Fylkeskommuner. 2004 og 2005
Kontakt
-
Else Helena Bredeli
E-post: else.bredeli@ssb.no
tlf.: 40 90 26 53
-
Anne Brit Thorud
E-post: anne.brit.thorud@ssb.no
tlf.: 40 90 26 59