21181_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/arkiv
21181
Fylkeskommunene låner mer
statistikk
2009-07-02T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Fylkeskommuneregnskap, 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fylkeskommunene låner mer

Reviderte tall for fylkeskommunene viser et samlet netto driftsresultat på om lag 1,3 milliarder kroner, eller 2,9 prosent av de samlede driftsinntektene i 2008. Tallene bekrefter de foreløpige resultatene som ble presentert 1. april.

Brutto driftsresultat har opplevd en kraftig nedgang i 2008 og ligger på omtrent minus 104 millioner kroner, eller minus 0,2 prosent av driftsinntektene. Dette er en nedgang på 724 millioner kroner fra 2007. I perioden 2005-2007 har fylkeskommunenes inntekter vært høyere enn utgiftene, mens det motsatte var tilfelle i 2008. Brutto driftsutgifter var på om lag 43,9 milliarder kroner, mens brutto driftsinntekter var på om lag 43,8 milliarder kroner.

Netto driftsresultat for fylkeskommunene sett under ett utgjorde vel 2,9 prosent av brutto driftsinntekter i 2008, en nedgang fra 4 prosent i 2007. Tross nedgangen anses fylkeskommunenes økonomi fremdeles som god.

Brutto og netto driftsresultat. Fylkeskommuner, reviderte tall 2005-2008. Millioner kroner

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat

Kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Netto driftsresultat

Kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lenger tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi.

Skatteinntjeningen står for den høyeste andelen av inntektene i fylkeskommunene, med om lag 40 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en svak nedgang fra 2007 til 2008, mens rammeoverføringene økte med 0,5 prosent i samme periode og utgjør om lag 35 prosent av fylkeskommunenes brutto driftsinntekter.

117 millioner mer i avdragsutgifter

Fra 2007 til 2008 har netto renteinntekter steget med om lag 74 prosent, eller omkring 325 millioner kroner, til 764 millioner kroner. Samtidig har avdragsutgiftene økt med om lag 117 millioner kroner, eller 14 prosent, til 947 millioner kroner. Avdragsutgiftene har økt med vel 238 millioner kroner siden 2005, og renteinntektene har steget med omtrent 370 millioner kroner i samme periode.

Økning i bruk av lån

Investeringsnivået i fylkeskommunene har forsatt å stige i hele perioden 2005-2008. Brutto investeringsutgifter i alt var på drøyt 5,4 milliarder kroner i 2008, en økning på mer enn 2 milliarder kroner fra 2005. Siden 2005 har over halvparten av fylkeskommunenes investeringer blitt finansiert med lånte midler.

Bruk av lån har økt gradvis, fra omtrent 1,8 milliarder kroner i 2005 til 3,5 milliarder kroner i 2008. Lånte midler finansierte omtrent 65 prosent av de samlede brutto investeringsutgiftene i 2008, mot 54 prosent i 2005. Investeringsregnskapets inntekter, som består av tilskudd, refusjon og salg av realkapital, ble redusert med omtrent 280 millioner kroner fra 2007 til 2008 og utgjør totalt om lag 330 millioner kroner.

Samtidig har underskudd før lån og avsetninger økt betydelig. I 2008 var underskuddet på omtrent 2,7 milliarder kroner, en økning på omtrent 1 milliard det siste året. Det har vært en 2,5 milliarder kroners økning siden 2005. Det store underskuddet skyldes svake resultater fra driften kombinert med høye netto investeringsutgifter. I 2008 brukte fylkeskommunene 263 millioner kroner av tidligere oppsparte midler, mens de i 2007 avsatte 471 millioner kroner til fond.

Bruk av lån og brutto investeringsutgifter i alt. Fylkeskommuner, reviderte tall 2005-2008. Millioner kroner

Fylkeskonsern investerte for 5,5 milliarder

Netto driftsresultat for fylkeskonsernene samlet var på om lag 1,3 milliarder kroner i 2008, mot 1,7 milliarder kroner i 2007, en nedgang på snaut 0,4 milliarder kroner, eller om lag 25 prosent. Særbedriftenes andel av fylkeskommunenes netto driftsresultat var på om lag 1 million kroner i 2008, mot 33 millioner i 2007.

Fylkeskonsernene hadde i 2008 brutto driftsresultat på minus 0,1 milliarder kroner, mot 0,6 milliarder i 2007. I 2008 steg konsernets brutto driftsutgifter mer enn inntektene, utgiftene var på om lag 44,6 milliarder kroner, mens inntektene kommer på om lag 44,5 milliarder kroner. Særbedriftenes andel av
fylkeskonsernets brutto driftsutgifter var på om lag 760 millioner kroner, mens inntektene var på om lag 740 millioner kroner.

Investeringsnivået i de fylkeskommunale særbedriftene har økt gradvis fra 2005 til 2008. Brutto investeringsutgifter var på 5,5 milliarder kroner i 2008, mot 3,3 milliarder i 2005. Særbedriftenes investeringer bidro med omtrent 58 millioner kroner av fylkeskonsernets brutto investeringsutgifter i 2008, mot 46 millioner kroner i 2007.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

Fylkeskonsern består av fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. Regnskapene fra interkommunale selskaper blir fordelt etter eierandelen. Elimineringen av interntransaksjonene mellom eierkommune og særbedrifter gjennomføres i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Svarprosent for fylkeskommunale foretak er 75 prosent. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte fylkeskommune henvises til KOSTRA .

Tabeller: