21211_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/arkiv
21211
Økt sparing i fond i fylkeskommunene
statistikk
2010-07-02T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Fylkeskommuneregnskap, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt sparing i fond i fylkeskommunene

Reviderte tall for fylkeskommunene viser et samlet netto driftsresultat på om lag 2,2 milliarder kroner, eller 4,5 prosent av de samlede driftsinntektene i 2009. Samme år avsatte fylkene 1,4 milliarder kroner til fond.

Brutto driftsresultat har økt betydelig og lå i 2009 på omtrent 1,1 milliarder kroner, eller 2,3 prosent av driftsinntektene. Dette er en sterk økning på 1,2 milliarder kroner fra 2008 til 2009. Brutto driftsutgifter utgjorde om lag 47,4 milliarder kroner, mens brutto driftsinntekter var på om lag 48,5 milliarder kroner.

Netto driftsresultat for fylkeskommunene har forbedret seg fra 2,9 prosent i 2008 til 4,5 prosent av brutto driftsinntekter i reviderte tall for 2009. Dette er en økning på i underkant av 1 milliard kroner fra 2008. Det gode resultatet gir fylkeskommunene en stabil og robust økonomisk situasjon.

Brutto og netto driftsresultat. Fylkeskommuner, reviderte tall 2006-2009. Millioner kroner

1,4 milliarder avsatt til fond

I 2009 har fylkeskommunene avsatt 1,4 milliarder kroner til senere bruk, mens de i 2008 derimot brukte omtrent 263 millioner kroner av oppsparte midler.

Brutto investeringsutgifter i alt utgjorde i 2009 om lag 6,5 milliarder kroner, mot 5,4 milliarder kroner året før. Siden 2006 har investeringsutgiftene økt med om lag 2,5 milliarder kroner. Bruk av lån har økt gradvis fra omtrent 2,8 milliarder kroner i 2006 til i underkant av 5 milliarder kroner i 2009. Fylkeskommunenes investeringer har stort sett blitt finansiert med lånte midler.

Investeringsregnskapets inntekter, som består av tilskudd, refusjon og salg av realkapital, økte betydelig, med omtrent 500 millioner kroner, fra 2008 til 2009 og utgjorde drøyt 900 millioner kroner totalt.

I 2009 var underskuddet før lån og avsetning på omtrent 2,4 milliarder kroner. Dette er en svak reduksjon fra 2008 på om lag 400 millioner kroner. Siden 2006 har underskuddet økt med nesten 2 milliarder kroner.

Bra resultater for fylkeskonsernene

Netto driftsresultat for fylkeskonsernene samlet viser en forbedring fra 2008. Fylkeskonsernenes netto driftsresultat var på om lag 2,2 milliarder kroner i 2009, mot 1,3 milliarder kroner året før. Dette tilsvarer en økning på om lag 960 millioner kroner, eller 76 prosent. Netto driftsresultat viser en gunstig økonomi for konsernene samlet.

Brutto driftsresultat for fylkeskonsernene steg betydelig i 2009, til om lag 1,1 milliarder kroner, mot minus 120 millioner kroner i 2008. I 2009 steg brutto driftsinntekter mer enn brutto driftsutgifter, noe som ikke var tilfelle i 2008. Fylkeskonsernenes brutto driftsinntekter var på om lag 49,4 milliarder kroner, mens brutto driftsutgifter var på om lag 48,2 milliarder kroner.

Investeringsnivået i fylkeskonsernene har økt stabilt og gradvis fra 2006 til 2009. Brutto investeringsutgifter var på om lag 6,7 milliarder kroner i 2009, mot 5,5 milliarder kroner det foregående år. Særbedriftenes investeringer bidro med omtrent 103 millioner kroner i 2009, mot 58 millioner kroner i 2008.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat viser kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for fylkeskommunenes økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi.

Netto finans

Netto finans er netto renter fratrukket netto tap/gevinst på finansielle instrumenter.

Om tallgrunnlaget

Landstall for fylkeskommunene bygger på regnskapstall fra samtlige 18 fylkeskommuner. Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

Fylkeskonsern består av fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. Regnskapene fra interkommunale selskaper blir fordelt etter eierandelen. Elimineringen av interntransaksjonene mellom eierkommune og særbedrifter gjennomføres i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Svarprosenten for fylkeskommunale foretak er 85 prosent. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter.

Tabeller: