Kommuneregnskap, 2016

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker, landet med Oslo og landet uten Oslo.

Fylkeskommuner - Data publiseres for alle fylkeskommuner, med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo.

Bydeler i Oslo - Data publiseres for alle bydeler og med gjennomsnittstall for alle bydeler.

Årlig

Foreløpige tall publiseres 15.  mars. Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA. De foreløpige tallene for 2020 er sammenstilte regnskapstall fra 338 av totalt 357 kommuner og regnskap fra 370 kommunale foretak og interkommunale selskaper.

Inngår i makroøkonomisk rapportering til EU v/ Eurostat samt OECD og IMF.

Endelige mikrodata for alle årganger fra og med 1972 er lagret som flatfiler på Linux.
Filbeskrivelser for det enkelte år er dokumentert i DataDok.

I revisjonsdatabasen ISEE Dynarev/Driller på Oracle lagres mikrodata for de siste årgangene.

Mikrodata fra og med regnskapsåret 1972 lagres også i SAS EnterpriseGuide. Data herfra benyttes ved uttak av data til forskjellige oppdrag.

Statistikken gir både oversikt over og detaljert informasjon om kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske aktivitet på bakgrunn av regnskapstall. Den kan brukes for å belyse økonomisk situasjon, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.

Forskrift for budsjettoppstilling og regnskapsføring i kommunene, av 1. februar 1971 fra Kommunal og arbeidsdepartementet, angir gjeldende kontoplan fra 1972 - 1990.

Forskrift for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 27. oktober 1993 fra Kommunal og arbeidsdepartementet, angir kontoplan gjeldende fra 1991 - 2000. Regnskapet blir delt i to kontoklasser, med driftsregnskap og investeringsregnskap.

Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8 2. ledd, angir KOSTRA-kontoplan gjeldende fra 2001.

Forskrift av 18. oktober 2019 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner angir KOSTRA-kontoplan gjeldende fra 2020.

Data over kommunenes økonomi finnes publisert i NOS Kommunale Forhold i Norges Lands- og Bykommuner fra 1866 til 1874, og fra 1875 til 1883 i NOS Statistikk over Norges Kommunale Finanser, og fra 1884 til 1907 i NOS Kommunale Finanser. Videre fra 1908 til 1961 er tallene publisert i NOS Norges Kommunale finanser. I 1966 og 1971 ble kommuneregnskapene publisert i NOS Kommunerekneskapar. Fra 1974 til 1995 ble kommuneregnskapene publisert i NOS Strukturtall for kommunenes økonomi. I NOS Kommune-Norge i tall er kommuneregnskapstallene for 1996 og 1997 publisert. Tall for perioden 2001-2005 er publisert i NOS Kommuneregnskap 2001-2005

Oppdragsgiver for regnskapsstatistikken er Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners og fylkeskommuners økonomiske aktivitet til bruk for politikere og statlige styringsorganer, kommuner og fylkeskommuner. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten. I SSB inngår statistikken i nasjonalregnskapet og i de finansielle sektorbalansene.

Blant viktige eksterne brukere finner vi sentrale aktører som Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner, Kommunenes sentralforbund og Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Kommuneregnskapsstatistikken innehar en helt sentral plass i rapporterings- og publiseringssystemet KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) som ble satt i fullskala drift fra regnskapsåret 2001.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Data fra kommuneregnskapet settes i KOSTRA sammen med tjenestedata til nøkkeltall som viser kommunens/fylkeskommunens prioriteringer, dekningsgrader, produktivitet/enhetskostnader og utdypende tjenesteindikatorer.

I tillegg inngår kommuneregnskap i "konvertert" form i nasjonalregnskapet og finansielle sektorbalanser. Utviklingen av kommunenes/fylkeskommunenes økonomi påvirkes også av organisatoriske endringer slik vi har sett de siste årene ved ulike former for fristilling av kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Kommuneregnskapsstatistikken må derfor ses i sammenheng med statistikken for kommunekonsern. Kommunekonsern består av kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), fylkeskommunale foretak (FKF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). IKS ble inkludert i KOSTRA f.o.m. 2004.

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018 nr. 83 § 16-1, jf. forskrift av 18. oktober 2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, forskrift av 21. oktober 2003 nr. 1445 om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunela og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet § 1, jf § 8, 3. og 4. ledd, samt statistikkloven (lov av 21.juni 2019 nr 32) § 10.

Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier.

Kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av rådsforordning nr. 2516/2000.

Kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av Rådets forordning (EF) nr 2223/96 med hensyn til offentlig forvaltnings utgifter og inntekter.

Rådsforordning nr 1221/2002 om ikke-finansielle kvartalsregnskap for den offentlige forvaltning og tjenester.

Statistikken dekker alle landets kommuner og fylkeskommuner, samt kommune- og fylkeskommunekonsern, og viser nivå og sammensetning av alle utgifter og inntekter, samt finansieringen av virksomheten. Oslo kommune er tillagt både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Kommunene er svært ulike både når det gjelder geografi, areal og folketall. Over halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mens det bare er 12 kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere.

Kommunekonsern og fylkeskommunekonsern består av kommune/fylkeskommunale regnskaper, kommunale/fylkeskommunale foretak (KF/FKF), interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeider.

Den enkelte kommune og fylkeskommunes regnskaper (bevilgningsregnskap og balanse) samt bevilgningsregnskap og balanse fra kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF), interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeider (kommunelovens § 27), som fører særregnskap.

Populasjonen er alle kommuner, fylkeskommuner, særbedrifter som fører egne regnskap, som kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF), interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeider og baseres på totaltelling.

Data rapporteres elektronisk til SSB som filuttrekk fra kommunens og fylkeskommunens og særbedriftenes fagsystem for økonomi. Frist for rapportering er 22. februar.

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram for filuttrekk. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller, som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som blant annet at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder) samt at det foretas rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.

Ved store og/eller mange feil og avvik kontaktes oppgavegiver og rettinger foretas ordinært ved innsending av ny og opprettet regnskapsrapport.

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata er absolutte tall i 1000 kr publisert på forskjellige aggregeringsnivåer, mens indikatorer er forholdstall hvor aggregerte grunnlagsdata sees i forhold til hverandre og i forhold til befolkningstall.

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregion og landet. Det benyttes veid gjennomsnitt for alle regnskapstall. Veide gjennomsnitt gir gjennomgående uttrykk for hvilke indikatorverdier innbyggerne i gjennomsnitt står ovenfor. Folkerike kommuner vil dermed telle mer enn kommuner med færre innbyggere. (Som vekter benyttes som regel kommunenes relative størrelse for innbyggere eller driftsutgifter/driftsinntekter målt i forhold til hhv det samlede innbyggertall eller de totale driftsutgifter/driftsinntekter for alle kommunene som inngår i gjennomsnittsberegningen). Ved beregning av snitt holdes ev. kommuner/fylkeskommuner med frafall i data for teller eller nevner utenfor. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er begrunnet i at regnskapet for Oslo omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenlignbare.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Estimerte nasjonale tall publiseres på de fleste nøkkeltalls- og grunnlagstabellene i KOSTRA til publiseringen av foreløpige tall 15. mars. Variablene estimeres ved å imputere fjorårets data for den enkelte kommune som ikke har rapportert til 15. mars for den siste årgangen. Metoden krever at samtlige kommuner rapporterte forrige år, noe som har vært tilfelle de seneste årene. 

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er nasjonale nøkkeltall beregnet som aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Det er brudd i tidsserien for regnskapstall mellom 2019 og 2020 for kommuner som har slått seg sammen i 2020. Det vil også være brudd for aggregerte tall som landet, fylker mv.

Det er ikke laget tilbakegående tidsserier med regnskapstall for de nye kommunene. Dette først og fremst fordi en summering av hovedinntektskildene for kommunene, rammetilskudd og skatteinntekter, ikke vil gi et korrekt bilde av inntektene for den sammenslåtte kommunen. Disse størrelsene justeres hvert år gjennom inntektssystemet for kommunene (administrert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Rammetilskudd og skatteinntekter vil dermed ikke være nøytrale ved en kommunesammenslåing.

Fra og med 2020-regnskapet er det foretatt en revisjon av kommuneloven og tilhørende forskrifter, noe som også vil kunne gi brudd for enkelte variable. Større endringer i kontoplanen gjennomføres som regel bare ved revisjon av kommuneloven. Men for de fleste variable, vil det være sammenlignbare tall tilbake til regnskapsåret 2001 som var det første året der alle kommuner og fylkeskommuner var med i KOSTRA.

Regnskapstall før og etter innføringen av KOSTRA  kan ikke sammenlignes direkte. En betydelig endring i de kommunale forskriftene også i 1991, medførte på tilsvarende måte som ved innføringen av KOSTRA i 2001, at regnskapstall før og etter 1991 ikke er direkte sammenlignbare. Og data for perioden 1972-1990 er heller ikke direkte sammenlignbare med data før og etter 1990.

Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres MVA-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden 2004-2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet og vil gi brudd i tidsserien mellom 2013 og 2014 for variable som brutto driftsinntekter og refusjoner og variable og indikatorer der disse variablene inngår i beregningen.