Statlige virksomheter, utgifter (opphørt), 2014

For alle hovedtjeneste- og delområder og de fleste enhetene, ref. pkt 2.1, presenteres nasjonale tall. For følgende delområder presenteres i tillegg også regionale tall: Spesialisthelsetjenesten, Statlig barnevern, Politi og påtale, Kirke og Fylkesmannembetene.

Årlig

Nei

Data som samles inn blir lagret hos Seksjon for offentlige finanser og benyttes kun til publisering av statistikk.

StatRes er et system for innsamling av data og publisering av statistikk om ressursbruk, aktiviteter/tjenester og resultater i statsforvaltningen. StatRes utvikles som et oppdragsprosjekt, delvis finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

StatRes - totaloversikt omfatter alle enhetene som inngår i statsforvaltningen og er delt inn i fem hovedtjenesteområder, som igjen er delt inn i delområder.

StatRes - totaloversikt omfatter kun ressursinnsats. Indikatorer for aktiviteter og tjenester samt resultater kan finnes i statistikken for de ulike delområdene. Det presenteres indikatorer for ressursinnsats målt i kroner samt tall for avtalte årsverk eksklusive lange fravær. De første publiseringene i StatRes fant sted høsten 2007, deriblant StatRes totaloversikt. Frem til våren 2010 har statsforvaltning blitt presentert i StatRes på departements- og hovedformålsnivå (til sammen 10 formål basert på COFOG-standarden ). Første publisering av StatRes &– totaloversikt på virksomhetsnivå fant sted i juni 2010.

Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og samfunnsborgere, media, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.

Ikke relevant

Statsforvaltningen inngår i nasjonalregnskapet (NR). Også NR bygger på statsregnskapet. NR presenterer størrelser for produksjon, investering, lønn og konsum for statsforvaltningen på makronivå.

StatRes baserer seg mer direkte på de underliggende regnskapene (som i stor grad følger kontantprinsippet), mens det i NR gjøres noen korreksjoner for å komme nærmere over på opptjeningsprinsippet i tråd med nasjonalregnskapsstandarden ( ESA 1995 ). Dette gjelder i første rekke forskuddsbetalinger for store anskaffelser i Forsvaret, som føres som finansinvesteringer i NR - med utgiftsføring ved leveransen (for eksempel anskaffelser av fregatter). Likeledes behandles investeringer i våpensystemer i Forsvaret som varer og tjenester i NR, mens StatRes behandler dette som investeringer. Videre får vi en annen periodisering av investeringer i helseforetakene, der StatRes registrerer byggene i helseforetaket når det er ferdigstilt, mens NR tar det gradvis inn over byggeperioden. Videre trekker ikke alltid NR og StatRes skillelinjene mellom drift (varer og tjenester) og investeringer likt, i det ESA har et mer omfattende investeringsbegrep. En tilleggsfaktor som også gir noe mindre avvik på lønnskostnader er det beregnede tillegget som gjøres i StatRes i forhold til Statens Pensjonskasse, ref pkt 4.1. Virkningene av disse forskjellene mellom NR og StatRes er imidlertid relativt små.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSB publiserer for tiden ikke annen statistikk særskilt om sysselsetting i statsforvaltningen, men ansatte i statsforvaltningen inngår i SSBs generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Her er imidlertid de sysselsatte og deres avtalte arbeidstid bare knyttet til den virksomheten hvor personen har sin hovedjobb. I tillegg til å inkludere bijobber, avviker statistikken i StatRes fra den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken på tre måter: 1) sysselsatte personer over 74 år er inkludert, 2) sysselsatte personer på kortvarig opphold i Norge (ikke-bosatte) er inkludert, og 3) avtalt arbeidstid tapt på grunn av legemeldt sykefravær eller foreldrepermisjoner er trukket fra.

Ansatte i statsforvaltningen inngår også i nasjonalregnskapet (NR) hvor det er begrepet normalårsverk som publiseres. Det er definisjonsmessig svært likt begrepet avtalte årsverk (i StatRes publiseres avtalte årsverk eksklusive lange fravær ), og antallet normalårsverk i statsforvaltningen i NR er svært likt det man finner i registerbasert sysselsettingsstatistikk om avtalte årsverk, men beregningen/målingen i NR er ulik og basert på andre kilder. I NR publiseres også tall for utførte timeverk basert på et større beregningsopplegg. NR publiseres kun på høyt aggregerte nivåer.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 §§ 2-2 (opplysningsplikt) og 3-2 (administrative registre)

Nei

Populasjonen omfatter alle statlige virksomheter avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk ESA 1995 for den institusjonelle sektoren statsforvaltningen. Dette innebærer at virksomheter som er kontrollert av staten og hovedsakelig finansiert av skatter og avgifter er inkludert. Statlig forretningsdrift og statlig eide foretak er ikke med. På den annen side er en del virksomheter som juridisk sett ikke er en del av staten inkludert, blant disse er helseforetakene. Private sykehus og institusjoner med og uten driftsavtale med helseforetakene er i tråd med avgrensingen i Nasjonalregnskapet holdt utenfor. SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF), som i praksis er identisk med Enhetsregisteret i Brønnøysund, utgjør grunnlaget for sektorklassifisering av enhetene.

Virksomhetene i statsforvaltningen er i denne publiseringen delt inn i 5 hovedtjenesteområder, som igjen er delt inn i 5-7 delområder. Det presenteres statistikk for ressursinnsats for alle virksomhetene, med unntak av enkelte små enheter som fremstilles som ´´annet´´ innenfor sitt delområde. Det presenteres også ressursinnsats for departementene i en egen tabell.

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene er for de fleste av de publiserte enhetene basert på data som innrapporteres til Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i forbindelse med utarbeidelse av statsregnskapet (St.meld. nr. 3). Videre benyttes selvstendige regnskaper for virksomheter som ikke dekkes av statsregnskapet. Sistnevnte gruppe omfatter blant annet helseforetakene, universiteter og høgskoler, enkelte statlige forskningsinstitutter, fond og forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. For Statlig barnevern, Statens Vegvesen og Jernbaneverket benyttes en kombinasjon av data fra SSØ og særskilt innhenting fra de respektive regnskapsførerne.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes i hovedsak fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), samt fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister og lønnsregistre i SSB. Enhetsregisteret i Brønnøysund og SSBs Bedrifts- og foretaksregister gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, foreldrepengemottakere og legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Informasjon om årsverk i førstegangstjeneste og siviltjeneste er hentet fra Vernepliktsverket. Grunnlagsdata for de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene i SSB, er dokumentert her: http://www.ssb.no/emner/06/90/notat_201008/notat_201008.pdf .

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene er basert på fulltelling.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Fulltelling. Førstegangstjeneste og siviltjeneste inngår i årsverkstallene fra og med 2009. Førstegangstjeneste inngår da i Forsvaret, og siviltjeneste i "Annet i Offentlig orden og trygghet ellers". Det betyr at tallet for Forsvaret og de tilhørende gruppene ´´Forsvaret, offentlig orden og trygghet´´ og statsforvaltningen totalt, er grovt regnet 5 000 årsverk for lavt i årene 2006-2008. Lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner er det mangelfulle data om i hele tidsserien. Dette berører årsverkstallet for Utenriksdepartementet og de tilhørende gruppene ´´Utenrikstjenesten´´, ´´Finansforvaltning, utenrikstjeneste og administrasjon´´ og statsforvaltningen totalt. Ifølge Utenriksdepartementets nettside, er det cirka 900 lokalt ansatte personer.

Ressursinnsats målt i kroner:
Dataene fra SSØ hentes inn elektronisk etter egen avtale.
Regnskaper for helseforetak og regionale helseforetak innhentes elektronisk via KOSTRA-løsningen.
Regnskaper for universiteter og høgskoler innhentes via Norsk samfunnsvitenskaplig datatjenestes database for høgere utdanning (DBH).

De resterende regnskapene innhentes fra de respektive regnskapsførende enhetene etter egne avtaler.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Datainnsamlingen skjer ved uttrekk fra flere registre (se punkt 3.2 Datakilder).

Avgrensninger og inndelinger av populasjonen i den enkelte årgangen, kontrolleres mot SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF), som i praksis er identisk med Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapstallene kontrolleres mot statsregnskapet og innsamlede regnskap fra andre statlige virksomheter. Lønnskostnader er kontrollert opp mot avtalte årsverk og SSBs lønnsstatistikk. I tillegg er det foretatt rimelighetskontroller og kontroll på makronivå.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en kontroll av sitt Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også NAVs Aa-register opp mot Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, NAVs ARENA-register, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Verdiene for avtalte årsverk eksklusive lange fravær er videre kontrollert mot lønnskostnadene som inngår i ressursinnsatsen målt i kroner, samt mot grunnlagsdataene i SSBs lønnsstatistikk fra lønnsregistre.

Ressursinnsats målt i kroner:

Se punkt 4.1 for forklaring av ulike begreper som benyttes i nedenstående beskrivelse av beregninger.

Dataene SSB får fra SSØ omfatter de fleste av de virksomhetene som inngår i StatRes. Disse dataene gjenspeiler det som SSØ får innrapportert i forbindelse med utarbeidelsen av statsregnskapet (St. meld. nr 3). I dataene fra SSØ fremgår hvilke enheter som har rapportert inn de ulike beløpene. SSB sorterer disse dataene ut fra enhetene som har innrapportert dataene. Dernest behandles datene fra hver enhet for seg. På denne måten håndteres dataene fra SSØ likt med regnskapsdataene som SSB innhenter fra andre kilder enn SSØ.

Alle beløp grupperes og summeres til en av følgende hovedkategorier: Egenproduksjon, investeringer, overføringer og finanstransaksjoner. Disse hovedkategoriene gjenspeiler i hovedsak de utgifter som i statsregnskapet er benevnt som henholdsvis driftsutgifter (post 1 &– 29), nybygg, anlegg mv (post 30-49), overføringer til andre (post 60-89) og utlån, gjeldsavdrag m.v. (post 90-99).

Finanstransaksjoner fjernes fra datagrunnlaget. Det samme gjøres med overføringer innen statsforvaltningen, for eksempel tilskudd fra et departement til en underliggende etat. Beløp innen kategorien egenproduksjon grupperes ut fra hvorvidt beløpene gjelder lønn eller kjøp av ulike varer/tjenester. Lønn tilsvarer i utgangspunktet de utgifter som belastes post 01, underpost 11-19 i statsregnskapet. Kjøp av varer og tjenester tilsvarer de utgiftene som belastes post 01, underpost 21-29. For enheter der statsregnskapet ikke utgjør datakilden identifiseres disse kategoriene i de ulike regnskapene.

Mange statlige virksomheter har ikke kostnader til pensjonspremier inkludert i sine regnskaper. Disse virksomhetene betaler ikke inn pensjonspremier direkte til Statens Pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene blir istedenfor betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. Noen virksomheter derimot betaler og regnskapsfører denne pensjonspremien. For at virksomhetene i StatRes skal håndteres likt og for å gi et mest mulig riktig bilde av ressursinnsatsen er det gjort et påslag i de regnskapsførte lønnskostnadene (ekskl. regnskapsført arbeidsgiveravgift) på 15 prosent for de virksomheter som ikke betaler premie til SPK. Dette nivået tilsvarer om lag det som direktebetalende virksomheter belaster sine regnskaper med.

For enheter der datakilden er SSØ er lønnsrefusjoner i forbindelse med sykemeldte arbeidstakere og arbeidstakere som er i foreldrepermisjon inntektsført. Der datakilden ikke er SSØ kommer imidlertid disse refusjonene istedenfor til fratrekk i lønnskostnadene. For at virksomhetene i StatRes skal håndteres likt og for å gi et mest mulig riktig bilde av ressursinnsatsen trekkes det derfor i grunnlaget for lønnskostnader fra et beløp tilsvarende de inntektsførte refusjonene.

Virksomheter som er tildelt eget kapittel i statsregnskapet kan utføre aktiviteter for hverandre der selgende enhet kan belaste kjøpende enhets kapittel direkte for kostnadene ved de aktivitetene som utføres. Slike beløp blir da ikke belastet kjøpers regnskap og dermed ikke inkludert i de tall som rapporteres inn til SSØ. Andre tilsvarende kjøp fra statlige virksomheter inngår imidlertid i de aktuelle beløpene i kjøpers regnskap. For at virksomhetene i StatRes skal håndteres likt og for å gi et mest mulig riktig bilde av ressursinnsatsen legges det derfor til i grunnlaget for kjøpende enhets ressursinnsats et beløp tilsvarende de belastninger som andre enheter har påført kjøpers kapittel. Disse beløpene klassifiseres som kjøp av varer og tjenester i grunnlaget for kjøpende enhets ressursinnsats.

Ved summering og presentasjon av ressursinnsatsen på høyere nivå elimineres beløpene som er blitt lagt til på virksomhetsnivå.

Til slutt blir de ulike bearbeidede regnskapstallene gruppert, summert og presentert i henhold til inndelingen omtalt i pkt 4.1.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). For ansatte i næringen helse- og sosialtjenester som har helse- og sosialfaglig utdanning, er vanlig hel stilling satt til mellom 32 og 40 timer for å ta hensyn til at vanlig hel stilling i disse gruppene kan avvike fra 37,5 timer pr uke, f.eks. ved turnus og skiftordninger. Beregningene av årsverk gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra den avtalte arbeidstiden utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i statsforvaltningen i referanseuken, beregnes avtalte årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og knyttes til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.

Datagrunnlaget om førstegangstjeneste og siviltjeneste er hentet fra Vernepliktsverket. Det beregnes ett avtalt årsverk for hver person som er i tjeneste i referanseuken (tredje uke i november), og lange fravær trekkes fra

Ikke relevant

Ansvarsområdene i statsforvaltningen preges av at det kun er en enhet pr område. Dersom denne oppgaven skal belyses, klarer vi ikke å gjøre dette uten at etaten eksponeres. Når vi har delt dette inn i 5 hovedtjenesteområder, blir presentasjonen for grov til at man fanger opp mangfoldet i statens virksomhet.

SSB har derfor vurdert forholdet rundt konfidensialitet spesielt, og kommet frem til at de to vilkårene for unntak i statistikklovens § 2-6 er oppfylt. Vilkårene er:

1. Hensynet til en hensiktsmessig oppbygging av statistikken tilsier at det må publiseres på detaljert nivå med risiko for identifisering av statistisk enhet uten undertrykking.
2. Publisering med risiko for identifisering må ikke medføre skade (fysisk person) eller urimelig skade (juridisk person).

Vi tar derfor ikke hensyn til konfidensialitet for den enkelte statlige enhet ved publiseringen. Hensynet til konfidensialitet er imidlertid ivaretatt for klienter/brukere og ansatte.

Opplysningene i denne statistikken inneholder ikke gradert informasjon.

StatRes - Totaloversikt med virksomhetsinndeling er publisert første gang i 2010, med indikatorer fra årene 2006-2008. De enkelte indikatorene er, med mindre annet er oppgitt her, sammenliknbare fra og med statistikkåret 2006. Tidligere ble dette presentert på makronivå etter nasjonalregnskapsstandard, med tall tilbake til 1996.

I årsverkstallene inngår virksomhetenes egne ansatte. Det kan variere over tid og sted i hvilken grad virksomhetene kjøper inn funksjoner eller lar egne ansatte gjøre arbeidet. Typisk kan dette gjelde støttefunksjoner som renhold, kantine, barnehage o.l. Regnskapstallene viser både lønnskostnadene knyttet til egne ansatte og utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester, m.m.