Årsvekst på 0,8 prosent i KPI

Tolvmånedersveksten i KPI – det vil si veksten fra tilsvarende måned året før – holdt seg relativt lav gjennom hele 2012, med en bunn på 0,2 prosent i juli. Deretter tok veksten seg opp igjen mot slutten av året, og endte på 1,4 prosent i desember.

Den underliggende prisveksten målt ved endringen i KPI justert for avgiftendringer og uten energivarer (KPI-JAE) hadde i 2012 en vekst på 1,2 prosent. Veksten i KPI-JAE har de siste årene, med unntak av 2008 og 2009, da veksten var 2,6 prosent – ligget under det operasjonelle målet til Norges Bank på 2,5 prosent. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE har gjennom 2012 ligget relativt stabilt rundt årsveksten på 1,2 prosent, med unntak av april som hadde en tolvmånedersvekst på 0,7 prosent.

Energipriser trakk i hver sin retning

Lave priser på elektrisitet inkludert nettleie var hovedgrunnen til den lave årsveksten i konsumprisene 2012. Ser vi bort fra nettleien, falt elektrisitetsprisene – det vil si kun kraftprisene – i løpet av sommeren til det laveste nivået siden 1987. I løpet av høsten hentet prisene seg noe inn, slik at elektrisitetsprisene var på et mer ”normalt” nivå ved utgangen av året. Til tross for prisoppgangen i 4. kvartal, falt prisen på elektrisitet inkludert nettleie med 19,0 prosent i 2012. Bakgrunnen for de relativt lave elektrisitetsprisene er sammensatt. Vannmagasinene var ved inngangen til 2012 relativt fulle som følge av større nedbørsmengder høsten 2011 enn normalt for årstiden. I tillegg førte et jevnt tilsig av vann til magasinene, gjennom mye nedbør og snøsmelting, til synkende priser frem til og med juli. Høyere middeltemperatur enn normalen for både vinter- og vårsesongen kan også forklare de lave elektrisitetsprisene i denne perioden. Utover høsten var både nedbørsmengden og middeltemperaturen nær normalen. Dette kan være med på å forklare økningen i elektrisitetsprisene for siste del av 2012.

Prisene på drivstoff og smøremidler steg med 4,7 prosent fra 2011 til 2012. Særlig var det prisen på bensin, 95 oktan blyfri, som økte med 5,8 prosent, som førte til oppgangen. Ser man året 2012 under ett, var råoljeprisen i dollar tilnærmet uendret sammenliknet med 2011. Imidlertid svingte råoljeprisen en del innad i 2012, fra prisoppgang i 1. kvartal til et prisfall i 2. kvartal på rundt 38 prosent, før prisene igjen økte og endte om lag 22 prosent høyere enn ved minstenoteringen i juni. Årsaken til nedgangen i oljeprisen fra mars til juni er kompleks, men den kan blant annet forklares med en midlertidig avklaring rundt situasjonen til Iran og deres atomprogram, samt svake makrotall fra Europa, USA og Kina på forsommeren. I tillegg økte Saudi Arabia produksjonen i 2. kvartal. I norske kroner økte oljeprisen med 3,5 prosent i løpet av 2012, dette kan være med på å forklare noe av økningen i bensinprisen.

De ulike energikomponentene dro altså KPI i hver sin retning. KPI uten energivarer (KPI-JE) hadde en årsvekst på 1,4 prosent i 2012. Energivarene bidro således til å trekke årsveksten i KPI ned med 0,6 prosentpoeng.

Små endringer i matvareprisene

I 2012 økte matvareprisene med 0,7 prosent. Til sammenligning falt matvareprisene i både 2010 og 2011, med henholdsvis 0,1 og 1,2 prosent. Mens matvareprisene i Norge har ligget på et relativt stabilt nivå de siste årene, viste FNs matvareindeks¹ en klar nedgang i matvareprisene i 2012, etter en kraftig oppgang i indeksen i både 2010 og 2011. Dette kan tyde på at det norske matvaremarkedet, gjennom tollmurer, importrestriksjoner og en høy andel norsk produsert mat, er skjermet fra hva som skjer med de internasjonale matvareprisene, målt ved FNs matvareindeks. Denne antagelsen kan langt på vei bekreftes hvis matvareindeksen i KPI og FNs matvareindeks fra de siste fem årene legges til grunn. Selv om de to indeksene ikke måler de samme varene, gir det en god indikasjon på forholdet mellom norske og utenlandske matvarepriser. De fem siste årene har FNs matvareindeks økt med 33 prosent, mens matvareindeksen i KPI har økt med 7,7 prosent. Til sammenligning har veksten i KPI totalt vært på 10,8 prosent.

Økningen i matvareprisene i 2012 kan ses i sammenheng med jordbruksoppgjøret, som førte til økte målpriser fra juli 2012, samtidig var utviklingen i verdensmarkedsprisene med på å tøyle utviklingen. Matvareindeksen viser at det særlig var de varene som er berørt av en høy tollmur, slik som bearbeidet kjøtt og flesk, brød- og kornprodukter samt oljer og fett, som hadde de største prisoppgangene i 2012.

Innenfor alkoholfrie drikkevarer var det en bred prisoppgang i 2012. Unntaket var kaffe, som viste en svak prisnedgang i 2012. Prisoppgangen på de alkoholfrie drikkevarene var 3,7 prosent. Det var særlig prisøkninger på mineralvann og brus som bidro til veksten. Konsumgruppen viste en prisoppgang fra 2011 til 2012 på 5,7 prosent.

Etter en kraftig prisoppgang på kaffe i 2011, falt detaljprisen på kaffe med 1,5 prosent i 2012. I samme periode falt de internasjonale råvareprisene på kaffe med om lag 63 prosent. Sett bort fra kaffekrisen i 1977 ² , var de internasjonale råvareprisene på kaffe på sitt høyeste nivå våren 2011. Siden da har prisene hatt en nedadgående kurve. Nedgangen i de internasjonale råvareprisene på kaffe kan forklares med rekordinnhøstninger i Brasil, samt en vridning mot en billigere kaffebønne – grunnet finanskrisen – slik at etterspørselen etter kaffebønnen arabica, som norske konsumenter særlig etterspør, faller.

I 2012 var årsveksten i KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) på 0,6 prosent. Dette innebærer at avgiftene isolert sett økte KPI med 0,2 prosentpoeng i 2012. Alkoholdige drikkevarer og tobakk er en gruppe som er sterkt preget av avgifter. I 2012 hadde denne konsumgruppen en prisøkning på 3,2 prosent. Tas avgiftene bort, økte prisene på alkoholdige drikkevarer og tobakk med 2,7 prosent. Dette kan tyde på at avgiftene utgjorde en mindre rolle for prisveksten til alkoholholdige drikkevarer og tobakk enn hva var tilfelle i 2011, da avgiftene utgjorde 3,3 prosentpoeng.

Økte priser for passasjertransport

Etter tre år med negativ årsvekst, økte prisene for passasjertransport med fly med 4,7 prosent i 2012. Prisene for flyreiser varierer mye i løpet av et år, med sterke sesongmessige svingninger. Tolvmånedersveksten i mars var på 11,5 prosent grunnet påsken, mens april derimot opplevde en negativ tolvmånedersvekst, på 30,7 prosent, på grunn av at dette var påskemåneden i 2011. Bakgrunnen for økningen i prisene på flyreiser kan muligens ses i sammenheng med at flere personer fløy i 2012 enn noe annet år tidligere, og at den sterke konkurransesituasjonen som har preget flybransjen, er i ferd med å avta.

Passasjertransport på vei opplevde en sterk prisvekst på 6,9 prosent i 2012, sett i forhold til de to foregående årene. Den prosentvise økningen var henholdsvis 1,2 for 2011 og 1,4 for 2010. Det var særlig undergruppen passasjertransport med drosje som bidro til økningen i 2012.

Importert prisvekst

Fra 2011 til 2012 styrket den norske kronen seg med i overkant av 1 prosent, målt ved den importveide kronekursen, I-44. I-44 viser verdien av norske kroner mot et veid gjennomsnitt av valutaene for Norges viktigste handelspartnere. Utviklingen i kronekursen er med på å påvirke prisutviklingen som importerte varer har på konsumprisene. Klær er en typisk konsumgruppe som i hovedsak blir importert. I 2012 falt prisene på klær med 1,3 prosent, mot en nedgang på 2,8 prosent året før. 2012 var det 15. året på rad med prisfall på klær. Selv om prisene på klær falt også dette året, er prisnedgangen avtagende, og prisnedgangen i 2012 var den laveste siden 2001. Dette kan tyde på at prisene på klær er i ferd med å flate ut. Tolvmånedersveksten på klær varierte mye i løpet av 2012, fra 0,8 prosent i februar til - 4,2 prosent i oktober. Prisene på klær steg mer etter sommersalget i 2011 enn det som var tilfelle i 2012.

Prisnedganger på både audiovisuelt utstyr og elektroniske husholdningsartikler, som komfyrer, kjøleskap og kjøkkenmaskiner bidro også til å trekke prisene på importerte konsumvarer ned. Prisene på audiovisuelt utstyr falt med 4,7 prosent i 2012, dermed fortsetter prisnedgangen som har vart fra 1994. Bakgrunnen for prisnedgangen innenfor elektronikk kan skyldes sterk konkurranse mellom produsentene, i tillegg til produksjonsnyvinninger som senker enhetskostnadene.

Smykker og ur har de siste ni årene hatt en solid prisvekst. Siden finanskrisens inntog i 2008 har denne konsumgruppen hatt en mye sterkere prisvekst enn det som var tilfellet årene før. For 2012 har tolvmånedersveksten vært avtagende, noe som kan tyde på at prisene er i ferd med å stabilisere seg på et relativt høyt nivå. Prisveksten de siste fem årene kan ha sammenheng med at investorer verden over siden begynnelsen av finanskrisen har sett gull som en trygg havn. Dette er med på å presse prisen på gull opp, noe som igjen gir en prisøkning på smykker og ur.

Fortsatt økte priser på tjenester

Siden konsumvarer faller i pris, var det hovedsakelig tjenester som sørget for at konsumprisindeksen steg i 2012. Dette året hadde tjenester foruten husleie en prisvekst på 2,2 prosent. De ulike tjenestene samlet har siden 2006 hatt en prisvekst som har vært med på å trekke årsveksten i KPI opp. Det var særlig finansielle tjenester utenom forsikring, restauranttjenester, helsetjenester utenom institusjon, vedlikehold og reparasjon på verksted, kulturelle tjenester som kabel-TV og TV-lisens samt teaterbesøk, som førte til prisoppgangen på tjenester i 2012.

Selv om tjenestesektoren samlet sett har hatt en prisvekst i 2012, var det undergrupper som trakk prisveksten i motsatt retning. Dette gjelder særlig prisene for teletjenester. Disse falt med 5,6 prosent fra 2011 til 2012, og fortsetter dermed den fallende trenden som er blitt registrert siden 1990. Prisnedgangen på teletjenester kommer som en konsekvens av sterk konkurranse mellom teleselskapene. Til tross for flere gjestedøgn i 2012 enn 2011, viste hotelltjenester en negativ årsvekst på 4,2 prosent. Noe av bakgrunnen kan være den sterke konkurransen i hotellnæringen, samt at det i 2012 kom mange nye hotellrom som førte til at belegget ikke fulgte den prosentvise økningen i antall gjestedøgn.

 

¹  FNs matvareindeks består av fem hovedgrupper; kjøtt, meieriprodukter, korn og kornprodukter, olje og fett samt sukker

²  I 1973 døde store deler av Brasils kaffeplanter på grunn av frost, noe som førte til at de internasjonale råvareprisene på kaffe innen 1977 hadde økt med 400 prosent.