Årsveksten i KPI var 2,1 prosent i 2013

Den løpende tolvmånedersveksten som angir veksten fra en måned til samme måned året etter i KPI, holdt seg under 2 prosent frem til mai. Fra mai av lå tolvmånedersveksten over 2 prosent gjennom hele året, med en topp på 3,2 prosent i august. Fra august og ut året viste tolvmånedersveksten en fallende trend og endte i desember på 2,0 prosent. Totalt ga dette forløpet en årsvekst på 2,1 prosent i 2013.

Den underliggende prisveksten målt ved endringen i KPI justert for avgiftendringer og uten energivarer (KPI-JAE) hadde i 2013 en vekst på 1,6 prosent. Veksten i KPI-JAE har de siste årene, med unntak av 2008 og 2009 da veksten var 2,6 prosent, ligget under målet for pengepolitikken til Norges Bank på 2,5 prosent.

Den løpende tolvmånedersveksten i KPI-JAE har gjennom 2013 vist en del større svingninger sammenlignet med de siste årene. Prisstigningstakten gikk fra juni til juli opp fra 1,4 til 1,8 prosent, for deretter å gå opp til 2,5 prosent i august og så falle til 1,7 prosent i september. Endringene i tolvmånedersveksten i perioden juli til september kan forklares av ulikt forløp i prisene på flyreiser, klær og matvarer i 2013 sett i forhold til samme måneder i 2012. Mot utgangen av året var tolvmånedersveksten i KPI-JAE på 2,0 prosent.

Høyere elektrisitetspriser i 2013

Høyere priser på elektrisitet inkludert nettleie var hovedgrunnen til at den gjennomsnittlige årsveksten i konsumprisene steg med 2,1 prosent i 2013. Elektrisitet inkludert nettleie steg med 16,1 prosent i 2013. Bakgrunnen for dette er de lave elektrisitetsprisene i 2012 da fyllingsgraden i vannmagasinene i store deler av året lå over gjennomsnittsnivået. Det førte til rekordhøy produksjon av kraft, og bidro til lavere elektrisitetspriser. Selv om kraftprisene har vært gjennomgående høyere i 2013 enn i 2012, med unntak av februar og desember, så ligger kraftprisene i 2013 likevel under gjennomsnittsnivåene for 2008-2011. Prisen på nettleie viste kun marginal oppgang fra 2012 til 2013.

Prisutviklingen i drivstoff og smøremidler har vært relativ stabil gjennom året. Fra 2012 til 2013 falt prisene i denne konsumgruppen med 0,2 prosent. Den stabile prisutviklingen kan ses i sammenheng med at råoljeprisen i 2013 lå på omtrent samme nivå som i 2012.

De ulike energikomponentene dro KPI i hver sin retning. KPI uten energivarer (KPI-JE) hadde en årsvekst på 1,6 prosent i 2013. Energivarene bidro således til å trekke årsveksten i KPI opp med 0,5 prosentpoeng.

Svak vekst i matvareprisene

De siste årene har matvareprisene vist et svakere prisforløp enn den gjennomsnittlige prisveksten. Denne trenden fortsatte i 2013. Matvareprisene steg samlet med 1,1 prosent fra 2012 til 2013. Gjennom første halvår lå matvareprisene omtrent på samme nivå som året før. Et relativt kraftig prishopp fra juni til juli 2013 førte til at tolvmånedersveksten i matvarene ble liggende på over 2 prosent så godt som hele andre halvår. Høyere priser på grønnsaker og frukt bidro til å trekke matvareprisene opp. Grønnsaker og frukt er to matvaregrupper som inneholder mange importvarer, Det kan tyde på at økningen i den importveide kronekursen, I-44 (verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaer i 44 land), som var på i overkant av 2 prosent i 2013, har ført til økte priser for de to nevnte matvaregruppene.

FNs matvareindeks viser at de internasjonale råvareprisene samlet falt med i overkant av 7 prosent i 2012 og med 1,6 prosent i 2013. I årene forut dette var denne matvareindeksen preget av kraftige opp- og nedganger.

For første gang på elleve år falt prisene på egg, og ble registrert med en prisnedgang på 0,9 prosent i 2013. En mulig årsak til prisfallet kan være stor produksjon av egg. Den 1. januar 2013 ble det innført høyere tollsatser for en del osteprodukter. Økningen i tollsatsene har tilsynelatende ikke hatt noen effekt på osteprisen. Det har ikke ført til en høyere prisvekst for ost enn hva tilfelle var i årene før innføringen av den økte ostetollen. I 2013 økte osteprisene med 1,0 prosent, som er blant de laveste årsvekstratene de siste ti årene. Fra 2012 til 2013 økte smørprisene med 17,3 prosent. Prisstigningen ble i all hovedsak tatt ut fra januar til februar, men også prisøkning etter jordbruksoppgjøret bidro til den sterke årsveksten. Prisstigningen kan ses i sammenheng med økt etterspørsel etter produktet og lavere overskudd av melkefett.

Prisene på alkoholfrie drikkevarer økte i 2013 med 1,0 prosent, den laveste årsveksten på elleve år. Hovedårsaken til den lave veksten er prisutviklingen på kaffe. Detaljprisen på kaffe falt med 7,0 prosent i 2013. Etter en kraftig prisoppgang på kaffe i 2011 på 19,8 prosent, har kaffeprisen falt 8,4 prosent de siste to årene. Dette kan ses i sammenheng med at de internasjonale råvareprisene på kaffe har falt med om lag 51 prosent de siste to årene. Nedgangen kan blant annet forklares med rekordinnhøstninger i Brasil, Colombia og Vietnam.

I 2013 var årsveksten i KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) på 2,1 prosent, i likhet med den gjennomsnittlige KPI veksten. Dette viser at avgiftene samlet sett spilte en svært marginal rolle for prisveksten i 2013. Konsumgruppen alkoholholdige drikkevarer og tobakk, som er en gruppe som normalt er sterkt preget av avgifter, viste en prisvekst på 4,3 prosent i 2013. Avgiftene i denne konsumgruppa ble i 2013 kun justert for forventet inflasjon.

Økte priser for transporttjenestene

I 2013 økte prisene på konsumgruppen transporttjenester med 2,7 prosent. Alle undergruppene viste prisoppganger i 2013. Det innebar økte priser for passasjertransport med jernbane, t-bane og trikk, på vei, med fly og med båt. Prisene på flyreiser varierer mye i løpet av et år, med sterke sesongmessige svingninger. Dette førte til at tolvmånedersveksten var 18,3 prosent i februar, mens juli hadde en negativ tolvmånedersvekst på 15,6 prosent. I gjennomsnitt steg prisene på flyreiser fra 2012 til 2013 kun marginalt med 0,5 prosent. Både innen- og utenlandsreiser viste en nærmest tilsvarende prisutvikling.

Importert prisvekst

Importerte konsumvarer falt samlet med 0,2 prosent i 2013. Fra 2012 til 2013 svekket den norske kronen seg med i overkant av 2 prosent målt ved den importveide kronekursen. Isolert sett betyr dette at fallet i importprisene oppveies av en svakere kronekurs. Dette kan forklare hvorfor importerte konsumvarer i 2013 har den nest laveste prisnedgangen siden 2001. Klær og audiovisuelt utstyr er typisk konsumvarer som blir importert. Disse konsumvarene har falt i pris de siste 15 årene, og 2013 er intet unntak, men det kan se ut som prisene er i ferd med å flate ut. Prisfallet på klær i 2013 var 2,5 prosent. Prisene på audiovisuelt utstyr falt med 1,0 prosent, den laveste nedgangen siden 1994.

Siden 1998 har prisene på audiovisuelt utstyr falt med 62 prosent. Prisutviklingen utenfor Norges grenser samsvarer godt med utviklingen i Norge. For EU-landene har prisene i denne gruppen falt suksessivt med de norske prisene, rundt 50 prosent de siste ti årene. Når det gjelder prisutviklingen på klær, er den en annen i EU-landene enn i Norge. For EU-landene har prisene på klær stått tilnærmet på stedet hvil de siste ti årene, mens de norske klesprisene har falt rundt 35 prosent i den samme perioden. Import av klær til Norge var tidligere sterkt regulert. Gjennom 1990-tallet ble det åpnet opp for en stadig friere handel gjennom nedbygging av tollsatser og avvikling og reduksjon av mengdebaserte importkvoter.

Tjenestene bidrar fortsatt positivt til veksten i KPI

Prisene på tjenester i KPI, foruten husleie, økte med 2,2 prosent i 2013. Prisveksten i tjenestesektoren har de siste årene bidratt til å trekke veksten i KPI opp. I 2013 var det særlig restauranttjenester, tjenester knyttet til fritid og kultur, transporttjenester samt vedlikehold og reparasjon på verksted som førte til prisoppgang. Årsveksten for disse konsumgruppene lå mellom 2,7 og 3,5 prosent.

Selv om tjenestesektoren samlet hadde en prisvekst i 2013, var det undergrupper som trakk prisveksten i motsatt retning. Dette gjelder særlig prisene for teletjenester og hotelltjenester. Prisene på teletjenester falt med 1,6 prosent, mens prisene på hotellovernattinger gikk ned for tredje året på rad. Prisnedgangen for teletjenestene kommer som følge av sterk konkurranse mellom teleselskapene. Nedgangen i prisene på hotellovernattinger kan ses i sammenheng med at tilbudet øker mer enn markedsveksten.