Årsvekst på 2,0 prosent i KPI i 2014

Den løpende tolvmånedersveksten som angir veksten fra én måned til samme måned året etter i KPI, hadde en topp i januar 2014 på 2,3 prosent, men viste så en fallende trend frem til juni. Utover sommeren steg tolvmånedersveksten igjen til over 2 prosent og holdt seg rundt 2 prosent utover høsten. Totalt ga dette forløpet en årsvekst på 2,0 prosent i 2014.

Den underliggende prisveksten målt ved endringen i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) hadde i 2014 en vekst på 2,4 prosent. Dette er den kraftigste årsveksten siden toppårene 2008 og 2009, og man er nå nær det operative målet for Norges Banks pengepolitikk på 2,5 prosent.

Den løpende tolvmånedersveksten i KPI-JAE har ligget rundt 2,5 prosent gjennom hele året. Økningen i den underliggende prisveksten fra 2013 til 2014 skyldes blant annet høyere priser på matvarer, husleie og transporttjenester. Importerte konsumvarer har også vist en positiv årsvekst i 2014. Forskjellen mellom årsveksten i KPI og KPI-JAE i 2014 skyldes hovedsakelig lavere elektrisitetspriser som har dempet veksten i KPI.

Økte matvarepriser

De siste fire årene har matvareprisene vist svak, og tidvis negativ, vekst, og prisøkningen har vært lavere enn den generelle prisveksten. I 2014 derimot steg matvareprisene mer enn den gjennomsnittlige prisveksten. Fra 2013 til 2014 økte prisene på matvarer 2,9 prosent, og dette er den kraftigste årsveksten siden 2009. Det var særlig prisøkning fra januar til mars som bidro til veksten. I tillegg steg matvareprisene 3,2 prosent i juli, noe som er den største månedlige oppgangen for matvarer siden 1982. I siste halvdel av 2014 falt matvareprisene, og denne nedgangen dempet dermed årsveksten for matvarer.

Fisk og fiskeprodukter var blant konsumgruppene med en prisutvikling som bidro mest til årsveksten for matvarer, og det var særlig prisutviklingen på laks som var utslagsgivende. Prisene på laks steg i første halvdel av året, men viste så et større fall i september før prisene igjen begynte å stige. Prisfallet i september kan ha sammenheng med at Russland i august stanset all import av laks fra Norge som et svar på Vestens sanksjoner og følgelig skapte et midlertidig overskudd av laks blant de norske produsentene. Årsveksten for laks var på 11,4 prosent i 2014. Prisene på torsk steg 7,1 prosent samme år, og oppgangen kan blant annet forklares med økt etterspørsel etter torsk i markedet. Skalldyrprisene steg 6,4 prosent i samme periode, mens prisene i gruppene saltet, tørket og røkt fisk samt steinbit, sild og flyndre steg henholdsvis 5,7 og 5,8 prosent i 2014.

Fra 2013 til 2014 steg prisene i gruppen melk, ost og egg i gjennomsnitt 3,2 prosent, og det var høyere melkepriser som bidro mest til oppgangen. Etter et fall i melkeprisene i 2013 steg prisene 4,1 prosent året etter. I februar steg prisene på melk med 3,3 prosent og bidro dermed til å dra opp årsveksten i melkeprisene, og følgelig årsveksten i gruppen melk, ost og egg. I jordbruksavtalen 2014-2015 ble det fastsatt en økning i målprisene for melk fra ku og geit på 3,0 prosent, gjeldende fra og med 1. juli 2014. Den målte prisveksten i juli ble derimot kun 1,3 prosent. Fra juli til desember har prisene på melk sunket 1,9 prosent, og fallet har bidratt til å dempe årsveksten. Osteprisene steg 3,8 prosent fra 2013 til 2014 og bidro også til årsveksten i gruppen melk, ost og egg. I første halvdel av 2014 lå prisnivået på ost rundt 5 prosent over prisnivået på samme tid året før, med en topp i mars 2014 da prisene var 9,4 prosent høyere enn i mars 2013. Utover andre halvdel av året falt prisnivået, noe som bidro til å dempe årsveksten.

Etter negativ og tidvis svak prisvekst på kjøtt de siste fem årene steg kjøttprisene 1,8 prosent fra 2013 til 2014 og ligger nå litt i underkant av 2010-nivået. Det var særlig prisutviklingen på bearbeidede produkter som bidro. Både kjøttdeig- og pølseprodukter hadde årsvekst på 3,9 prosent. I tillegg steg prisene på rene kjøttprodukter som storfekjøtt og fjørfe med henholdsvis 4,9 og 3,1 prosent i 2014. På grunn av større etterspørsel etter fileter og biffer enn den norske produksjonen kunne levere utover våren 2014, og for å unngå storfekjøttmangel, satte Statens landbruksforvaltning (SLF) i april midlertidig ned tollsatsen på bakparten av storfe. Dette kan ha dempet prisveksten noe.

En annen matvaregruppe som viste betydelig årsvekst, var gruppen oljer og fett, som hadde en prisvekst på 5,2 prosent for 2014. Prisene på smør steg markert i 2013 og viste fortsatt sterk vekst gjennom første halvdel av 2014. I siste halvdel har prisene derimot falt noe, selv om nivået fortsatt er over nivået på samme tid året før. Prisreduksjonen på smør de siste månedene kan blant annet sees i sammenheng med bedre utnyttelse av råvaren melk. En god sommer økte næringsinnholdet i kornet, som i sin tur igjen økte fettinnholdet i melken som brukes til smør. Smørprisene steg med 8,7 prosent fra 2013 til 2014. Prisene på margarin og vegetabilske oljer, som er sterkt preget av import, bidro også til oppgangen. Internasjonalt har det ifølge FNs matvareindeks vært prisnedgang for vegetabilske oljer, særlig i siste halvdel av året, og dette har trolig bidratt til å dempe oppgangen i gruppen margarin og oljer.

Energivarene trekker veksten ned

I løpet av 2014 har energivarene, og da særlig elektrisitetsprisen, hatt en svakere utvikling enn den totale veksten i KPI. Årsveksten i KPI-JE viser at energivarene har bidratt til å trekke KPI ned med 0,3 prosentpoeng. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie falt med 6,9 prosent i 2014 og har gjennom hele året, med unntak av desember, ligget under 2013-nivået. Elektrisitet inkludert nettleie var den enkeltvaren som bidro mest til å dempe årsveksten i KPI.

Bensinprisen, 95 oktan, har steget 0,3 prosent i 2014, mens prisen på autodiesel har falt 0,4 prosent. Tolvmånedersveksten for både bensin og autodiesel har siden sommeren vært fallende, i takt med sterkt synkende oljepriser. Fra sommeren 2014 og ut året har prisen på nordsjøolje falt rundt 45 prosent målt i USD, hovedsakelig som følge av et tilbudsoverskudd, mens pumpeprisene på bensin, 95 blyfri, har falt 10,3 prosent. De sterke svingningene som har forekommet i oljeprisene, har de siste ti årene blitt møtt med en mye mer moderat endring i pumpeprisene på drivstoff. Hovedgrunnen til dette er at rundt 60 prosent av pumpeprisen er avgifter, mens innkjøpsprisen utgjør omkring 1/3 av den totale prisen.

Prisutviklingen på de andre energikomponentene, med unntak av fjernvarme, har bidratt til å trekke årsveksten opp. Prisene på fyringsolje økte med 11,5 prosent, mens fast brensel hadde en prisoppgang på 2,6 prosent i 2014.

Prisvekst for importerte konsumvarer

For andre gang siden 2001 har importerte konsumvarer vist en positiv årsvekst, men mindre enn den generelle prisveksten. Fra 2013 til 2014 økte prisene på importerte konsumvarer med 1,3 prosent. Dette innebærer at den importerte prisveksten fortsetter den positive trenden fra de foregående årene, med fallende negativ vekst. 2014, og da særlig andre halvdel, har vært preget av kraftig depresiering av norske kroner, målt mot viktige valutaer som bl.a. SEK, USD, EUR og GBP. Depresieringen kan gi utslag blant de importerte konsumvarene ved at de viser en sterkere prisvekst enn det som ville vært tilfellet uten det markante fallet for norske kroner. Utslagene lar seg ikke nøyaktig tallfeste da der er flere faktorer som spiller inn i prisen konsumentene møter.

Møbler er i stor grad importert, og prisene kan være preget av valutasvingninger. I 2014 økte prisene for gruppen møbler, innredning og dekorasjonsartikler med 8,2 prosent. Dette er den høyeste prisveksten for konsumgruppen siden 1987. Audiovisuelt utstyr er en annen konsumgruppe som er følsom for uroligheter i valutamarkedet. Prisutviklingen i 2014 viste ingen endring fra 2013, dette er første gang siden 1993, da indeksen steg med 2,2 prosent, at prisene ikke faller. Prisene på klær har siden midten av 90-tallet vært nedadgående blant annet som følge av nedbygging av tollsatser og avvikling og reduksjon av mengdebaserte importkvoter. Dette har bidratt til å presse prisene på importerte konsumvarer ned. En annen bidragsyter til fallende klespriser kan være lavere priser på bomull og ull, som har funnet sted etter toppnoteringen i 2011. Prisnedgangen på klær har imidlertid vært avtagende de siste tre årene, og i 2014 falt prisene med 1,2 prosent.

Prisøkning på transporttjenester

I 2014 økte prisene på transporttjenester med 3,2 prosent. Det var særlig prisene på passasjertransport på vei og båt som trakk opp, med henholdsvis 4,5 og 5,6 prosent. Prisene på flyreiser falt i 2014 med 0,6 prosent. De siste ti årene har det vært en stor forskjell i prisveksten for de ulike transporttjenestene, avhengig av hvem som tilbyr tjenesten. Passasjertransport med fly, som er en transportsektor hvor det kun er private tilbydere, har siden 2004 hatt en prisutvikling på 15,3 prosent. I samme periode har passasjertransport med jernbane, T-bane og trikk økt med 28,4 prosent, mens passasjertransport på vei og båt har økt med henholdsvis 40,7 og 44,8 prosent.