Avtagende vekst i PPI de siste årene

Prisene innenfor olje- og gassutvinning hadde en kraftig økning fra 2010 og fram mot starten av 2012. Økt usikkerhet i Nord-Afrika og Midt-Østen samt konflikten om Irans våpenprogram bidro i tillegg til høy etterspørsel fra Kina til oppgangen. Som følge av svakere økonomisk vekst, særlig i OECD-landene, vokste etterspørselen i oljemarkedet i 2012 langsommere enn normalt. Produksjon av skiferolje og -gass økte også raskere enn forventet. I tillegg kom oljeproduksjonen i Libya tilbake på markedet raskere enn mange forventet. Alle disse forholdene har bidratt til en avtagende vekst i PPI de siste årene.

Industriprisene viser lignende tendens som olje- og gassutvinningen. Én av industrinæringene som hadde mye å si for den samlede prisutviklingen i industrien, var metallindustrien. Der svingte prisene en del fra 2007 og fram til rundt august 2008. Fra og med september 2008 var det et kraftig fall i metallprisene på grunn av finanskrisen. Nedgangen i den amerikanske transportbransjen, samt fall i den kinesiske eksporten av biler hadde stor innvirkning. Fra og med mai 2009 var det en ny prisøkning, hovedsakelig på grunn av oppsving i kinesisk økonomi. Oppgangen varte til og med mai 2011 da prisene på nytt begynte å synke. Prisnedgangen i 2011 var påvirket av en svekket kinesisk økonomi og uro i Eurosonen.

En viktig industrinæring som bidro til å dempe nedgangen i industriprisene, var næringsmiddelindustrien der prisene har hatt en stigende tendens fra 2007 til 2013.

Svak oppgang i PPI fra 2012 til 2013

I 2013 kom årsveksten for PPI hovedsakelig ved økte priser innenfor kraftforsyning. Høyere priser innenfor næringsmiddelindustrien, kjemisk og farmasøytisk industri, metallvareindustri samt maskinindustri var også med på å dra opp prisene. Prisfall innenfor utvinning av råolje og naturgass samt metallindustrien bidro imidlertid til å dempe prisene fra 2012 til 2013. PPI steg 0,6 prosent fra 2012 til 2013, mot en prisoppgang på 2,8 prosent året før. For industrien separat var det imidlertid en svak prisnedgang.

Kraftig prisoppgang på elektrisitet

Høyere elektrisitetspriser fra 2012 til 2013 var den viktigste grunnen til årsveksten i PPI. Fra 2011 til 2012 gikk prisene innenfor kraftforsyning imidlertid ned med 25,7 prosent, mens det var en prisoppgang på drøyt 16 prosent fra 2012 til 2013. Grunnen til prisoppgangen siste år var mindre nedbør og lavere magasinfylling, spesielt i Sør-Norge, i 2013 enn året før. Elektrisitetsprisene i 2012 var unormalt lave. Prisene for juli 2013 var for eksempel nesten 58 prosent høyere enn i samme måned i 2012. Det var den høye spotprisen på den nordiske kraftbørsen Nord Pool som var hovedårsaken til prisoppgangen fra 2012 til 2013.

Prisoppgang for flere matvaregrupper

Innenfor næringsmiddelindustrien økte prisene med litt over 3 prosent fra 2012 til 2013. Dette var med på å dra opp prisene i PPI fra 2012 til 2013. Samtidig bidro prisoppgangen for næringsmiddelindustrien til å dempe den lille prisnedgangen som var innenfor industrien. Prisene økte på både hjemme- og eksportmarkedet fra 2012 til 2013, men mest på matvarer som produseres og selges i Norge.

Det var prisoppgang på fisk, krepsdyr og bløtdyr, kjøtt og kjøttvarer, frukt og grønt samt kornvarer fra 2012 til 2013. Det var blant annet et godt år for norske lakseprodusenter, og dette kan ha medvirket til at fiskeprisene økte på både hjemme- og eksportmarkedet fra 2012 til 2013.

Prisoppgangen for kjøtt og kjøttvarer endte i denne perioden på 1,7 prosent på hjemmemarkedet. Storfeprodusenter i Norge kom godt ut av fjorårets landbruksoppgjør, noe som kan ha påvirket prisene i denne matvaregruppen.

Prisfall på råolje og petroleumsprodukter

Den internasjonale verdensøkonomien var i 2013 preget av mye uro i blant annet Syria og Egypt. I tillegg ble Kinas økonomiske vekst bremset. Disse forholdene bidro til svingninger i blant annet prisen på råolje og ulike typer metaller. Prisene for gruppen olje- og gassutvinning gikk ned med 0,2 prosent fra 2012 til 2013. Året før økte derimot prisene i denne gruppen med litt over 7 prosent. Prisen på råolje (Brent blend) gikk ned med 1,6 prosent, mens naturgass hadde en prisoppgang i samme periode. Årsveksten for naturgass for 2013 var imidlertid mye svakere enn for 2012.

Prisen på råolje falt med hele 8 prosent bare fra februar til april 2013, noe som også kan skyldes konflikten mellom Nord- og Sør-Korea. En del investorer selger usikre papirer til fordel for sikrere papirer når spenningen blir så stor, og på kort sikt kan det forsterke fallet. Konflikten i Egypt og økende uro på grunn av situasjonen i Syria senere på året kan ha bidratt til at oljeprisen tok seg noe opp igjen.

Også prisene innenfor petroleums- og kullvareindustrien falt fra 2012 til 2013, ned 4,5 prosent, dette i motsetning til en oppgang på 7,5 prosent fra 2011 til 2012. Prisene i næringen styres i all hovedsak av prisene på produksjon av raffinerte petroleumsprodukter, som i sin tur er sterkt påvirket av prisen på råolje, brent blend.

Skifergass-boom i USA svekker prisen på naturgass

Prisfallet på råolje i 2013 kan også forklares med at utvinning av skiferolje og -gass i USA har utløst et ”tilbudssjokk” i oljemarkedet. Produksjon av skifergass og skiferolje i USA har fått vesentlige følger for landets energiforsyning. Det er også påvist store forekomster av disse produktene i mange andre land. Det internasjonale energibyrået IEA antyder at de neste fem årene vil utvinning av skiferolje og -gass endre markedet like mye som etterspørselsendringen i Kina de foregående 15 årene.

Det at prisen på naturgass har hatt en vesentlig lavere årsvekst i 2013 enn i 2012, kan skyldes dette økte tilbudet av nye typer gassforekomster rundt om i verden. I tidligere år har man sett en større sammenheng mellom prisen på råolje og naturgass enn den man har sett i 2012 og 2013, da prisene har spriket mer. Tidligere fulgte prisene hverandre på grunn av at gassmarkedet var preget av kontrakter, hvor prisene i hovedsak var knyttet til oljeprisen gjennom en indeksering med et visst tidsetterslep. Omfanget av indeksering mot oljeprodukter i kontrakter for levering av gass har imidlertid falt de siste årene, og det ventes at den vil fortsette å falle. Skifergass har også fått vesentlige markedsandeler på bekostning av naturgass. Disse forholdene kan forklare hvorfor prisene på råolje og naturgass ikke lenger følger hverandre så tett som før.

Prisfall på aluminium og nikkel

I metallindustrien var det en prisnedgang på 5,2 prosent fra 2012 til 2013, mens prisreduksjonen var nærmere 10 prosent fra 2011 til 2012. Prisfallet styres hovedsakelig av prisfall på eksportmarkedet av ikke-jernholdige metaller som aluminium og nikkel. Flere av råvarene som inngår i metallindustrien omsettes på metall-børsen, London Metal Exchange (LME).

Prisene på både aluminium og nikkel har hatt en nedadgående trend gjennom 2012 og 2013. Fra 2012 til 2013 falt for eksempel markedsprisene på aluminium med nesten 8 prosent. Én av forklaringene på prisfallet på aluminium kan være overproduksjon og enorme lagre. En annen forklaring kan være at LME, fra og med oktober 2013, innførte kortere tidsfrister for når kundene kan hente ut metall fra de lagrene som er knyttet til børsen. Mange i metallmarkedet frykter at når køene på metall fra lager kortes ned, vil det føre til et skred av metall ut i markedet. Dette vil igjen kunne senke prisene, mener en del analytikere. Det er likevel grunn til å tro at det ikke er regelendringen alene som har dratt prisene ned, men at metallprisene i stor grad er styrt av sviktende etterspørsel blant annet på grunn av lavere produksjon i Kina og en stadig økende global produksjon av metaller.