Bensinprisen stiger - men er den skyhøy?

De siste ukene har bensinprisen vært mye i media, slik det ofte er når den når nye høyder. Mange mener at oljenasjonen Norge burde ha billig bensin, i hvert fall billigere enn våre ikke oljeproduserende naboland. At bensinprisen er mye i media er lett å forstå. Den er en hverdagslig utgift for de fleste, og den er lett å forholde seg til ettersom alle vet omtrent hvor mye en liter koster. Bensin er også en vare som er lett å sammenlikne hos de forskjellige tilbyderne. Men hvor høy er bensinprisen egentlig, sammenliknet med andre varer og tjenester og i forhold til inntektsnivået vårt?

I mai kostet en liter 95 oktan bensin i gjennomsnitt 12,82 kroner. For ti år siden kostet den samme literen 8,28 kroner. Bensinprisen har altså steget i underkant av 55 prosent fra 1998 til i dag. Dersom diesel også inkluderes er økningen i drivstoffprisene enda litt større. I den samme perioden har konsumprisindeksen (KPI), som måler den generelle konsumprisutviklingen, kun steget 22 prosent. Det er altså en markant større økning for bensin enn for resten av varene og tjenestene i KPI.

Siden bensinprisen svinger mye, og er sterkt påvirket av råoljeprisen, vil det være av avgjørende betydning for utfallet hvilke perioder vi måler forskjellene mellom. Her sammenliknes dagens priser med et gjennomsnitt for 1998, det samme som en tilsvarende artikkel publisert tidligere.

Det er verdt å merke seg at siden 1998 og frem til sommeren 2008 har prisveksten på råolje vært langt sterkere enn bensinprisen. Råoljen koster nå målt i norske kroner opp mot sju ganger så mye som i 1998, som riktignok var et år med unormalt lave råoljepriser. At bensinprisen prosentvis bare har steget med mindre enn en tidel så mye, skyldes til stor grad at mye av bensinprisen i Norge er avgifter.

Mer eller mindre bensin for pengene?

Prisstigningen for en vare bør ses i sammenheng med den generelle pris- og lønnsveksten i den samme perioden. Er prisstigningen for en bestemt vare like høy som økningen i arbeidslønnen, og alle andre forhold like, vil man kunne kjøpe like mye av varen på to gitte tidspunkt. Med en literpris på 12,82 kroner, har bensinen som nevnt over steget med om lag 55 prosent siden 1998. En gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere har fra 1998 til 3. kvartal 2007 steget rett i underkant av 50 prosent, og med vårens lønnsoppgjør er det sannsynlig at den har steget ytterligere noen prosent frem til mai 2008. I forhold til 1998 får vi altså nå omtrent nøyaktig like mye bensin for lønna.

Andelen av husholdningenes totale forbruksutgifter som går til kjøp av drivstoff har falt i perioden 1998 til i dag. Den gang brukte vi 4,2 prosent av forbruksutgiftene våre til drivstoff, mens vi nå bare bruker 3,2 prosent. De fallende forbruksandelene viser at husholdningene i dag er betydelig mindre påvirket av økningen i bensinprisen enn hva de var tidligere.

Sammenlikning med andre varer og tjenester

Sammenlikner vi utviklingen i bensinprisene med alternative transporttjenester som passasjertransport på skinner og vei, ser vi at bensinprisene ikke er alene om å ha en sterk prisstigning i denne perioden. Prisene på kollektivtransport på skinner (tog, t-bane og trikk) steg 41,3 prosent og for passasjertransport på vei (buss og taxi) steg de 55,2 prosent, altså omtrent den samme økningen som for bensinprisen. At drivstoffkostnader er en viktig del av kostnadene for særlig den siste gruppen er nok sant, men siden aktørene her stort sett kun endrer sine priser en eller to ganger i året, kan man anta at de siste måneders økte drivstoffkostnader ennå ikke har gitt utslag i økte priser.

En annen interessant observasjon er at prisene på biltilknyttede varer og tjenester har steget mer enn drivstoffprisene. En betydelig post i bilregnskapet til folk flest er vedlikehold og reparasjon på verksted. økningen her er på nesten 67 prosent, altså betraktelig mer enn bensinprisen har økt med. Her er lønn den dominerende prisfaktoren, i motsetning til for drivstoff, der vareinnsatsen påvirker prisen mer.

Prisen på andre energivarer stiger også mer enn bensinen i denne perioden. Elektrisitetsprisene har til tross for sterkt fallende priser de siste fire månedene steget med mer enn 64 prosent siden 1998 frem til mai 2008.

Dette viser at selv om konsumprisindeksen totalt sett har steget betydelig mindre enn bensinprisene siden 1998, har sammenliknbare varer og tjenester for transport steget omtrent like mye, og andre bilrelaterte priser mer. Også andre energikilder, som elektrisitet viser en kraftigere prisoppgang enn bensinen.

Norge ikke annerledes enn utlandet

Er det så slik at bensinprisene stiger mer i oljelandet Norge enn i andre land, for eksempel på grunn av økte avgifter? Siden bensinprisen er sterkt avhengig av råoljeprisen er det sannsynlig at også andre land opplever økte drivstoffpriser i disse dager. I Sverige har drivstoffprisen økt med 64 prosent siden 1998, og i Danmark med 77 prosent, altså mer enn i Norge.

Regionale forskjeller

Da er det kanskje like interessant å se at de regionale forskjellene er relativt små i Norge, men at prisen varierer mer innen et geografisk område enn mellom Norge og Sverige. En variansanalyse viser at byene og østlandet har lavere gjennomsnittspriser på drivstoff sammenlignet med resten av landet. Variasjonen på drivstoffprisene er likevel større innenfor hvert område, enn mellom de ulike områdene.

Se også artikkelen "Skyhøye bensinpriser?"