Dyrere tjenester i 2019

Årsveksten i KPI endte på 2,2 prosent i 2019. Prisene på energivarer, som kraftpriser og drivstoff, har ofte en sterk medvirkende effekt på prisendringen i KPI, og endringer i KPI vokser eller avtar ofte i takt med forløpet i energiprisene. I 2018 var prisene på energivarene den klart viktigste årsaken til KPI-veksten som i gjennomsnitt endte på 2,7 prosent. I 2019 derimot ligger prisene på energivarer samlet sett kun svakt over 2018-nivået. Veksten i KPI uten energivarer er i 2019 lik med årsveksten i KPI.

Avtagende prisvekst gjennom 2019

Om vi ser nærmere på konsumprisveksten gjennom 2019 målt ved hjelp av den løpende tolvmånedersveksten, som angir veksten fra én måned mot samme måned året før, har veksten gradvis avtatt gjennom 2019. Ved utgangen av 2018 var tolvmånedersveksten på 3,5 prosent og i løpet av 2019 har denne gradvis falt til godt under 2 prosent og i desember 2019 lå denne på 1,4 prosent. Til sammenligning har den underliggende konsumprisveksten, målt ved tolvmånedersveksten i KPI-JAE, vist et mer stabilt forløp gjennom året. Gjennom 2. halvår har veksten i KPI-JAE for det meste svingt rundt 2,2 prosent, før den endte opp på 1,8 prosent i desember 2019. Med en oppgang på 2,2 prosent er årsveksten i 2019 i KPI-JAE nær det operative målet for pengepolitikken der man sikter seg inn på lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene over tid på nær 2 prosent. Virkningen av avgiftsendringer har vært relativt beskjeden i 2019 der avgiftene knyttet til konsumvarer i hovedsak kun ble oppjustert for å holde tritt med den løpende inflasjonen.

Høyere priser på tjenester trekker KPI opp

Tjenester utgjør i dag over 50 prosent av KPI eller sagt med andre ord, private forbrukere bruker mer enn halvparten av sitt totale konsum på tjenester. Om vi ser på prisutviklingen siden 2015 har prisene på varer og tjenester steget i tilnærmet samme størrelsesorden. I 2019 har prisene på tjenester steget klart mer enn varene med en samlet prisoppgang på 2,8 prosent. Om vi kategoriserer tjenestene inn etter hvor arbeidsintensive de er, ser vi at priser på tjenester der arbeidskraft dominerer har steget med 2,9 prosent i 2019, som er på linje med utviklingen de senere årene. Generelt i økonomien ser vi at lønninger og priser er korrelerte, og sammenligninger mellom nominell lønnsvekst og prisveksten for tjenester der arbeidskraft dominerer har vist seg å vise et godt samsvar tilbake i tid.

Dyrere transport

Priser knyttet til transporttjenester herunder passasjertransport på skinner, vei, fly og båt, har medvirket sterkt til å trekke opp konsumprisveksten i 2019. Prisene på flyreiser viser normalt store sesongmessige svingninger gjennom året og endte opp med en økning på i underkant av 11 prosent fra 2018 til 2019. Til tross for dette ligger ikke prisnivået mer enn noen prosentpoeng høyere enn 2016-nivået. Også prisene på passasjertransport på skinner dvs tog, t-bane og trikk, samt med båt har økt klart mer enn den gjennomsnittlige prisveksten i 2019. For mer informasjon om prisveksten på transporttjenester i et lengre perspektiv, se Ulik prisutvikling for passasjertransport.

Lav husleievekst

En viktig komponent som utgjør en stor del av KPI er betalt og beregnet husleie. Husleieutviklingen måles med betalt husleie mens beregnet husleie er en tallfesting av verdien på tjenesten som selveiere får for sin bolig. I KPI anses kjøp av bolig som investering i kapital og KPI måler i stedet tjenestekonsumet som boligen generer. Dermed antas verdien på denne tjenesten (les husleien) å følge leieprisene for tilsvarende boliger på leiemarkedet. Vi ser at husleieveksten, i likhet med i 2018, har vært relativt lav i 2019 og har dermed bidratt til å dempe den generelle konsumprisveksten med en samlet vekst på under 2 prosent. Det har blitt registrert lav vekst i husleiene gjennom de senere årene. Den moderate veksten kan muligens tyde på at det ikke bare er utfordringer knyttet til leietakere med å finne passende bopel, men at det også kan være tøffere konkurranse blant utleierne med leietakere som stiller høyere krav enn tidligere. Om vi ser på prisveksten i KPI-tjenestene samlet uten husleier er denne på 3,5 prosent i 2019.

Ingen prishopp på matvarer

Prisene på varer samlet sett, som kan kategoriseres etter norskproduserte og importerte varer inkludert energi- og jordbruksvarer, viste en oppgang på 1,6 prosent fra 2018 til 2019. Sammenlignet med den kraftige veksten i 2018 viste prisene på energivarer i 2019 kun marginal vekst på under 2 prosent.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer viser normalt klare svingninger både gjennom året og mellom ulike varegrupper, og steg samlet kun med 1,0 prosent i 2019. Det at prisveksten er såpass lav kan tyde på at det er sterk konkurranse blant de få store aktørene som er i dagligvaremarkedet. Vi ser at det benyttes mange priskampanjer og ulike «priskriger» knyttes opp mot høytider som påske og jul. Fra og med januar 2019 ble den kraftige økningen i avgiften for sjokolade- og sukkervarer innført i 2018 reversert, og er dermed en viktig kilde til at prisene på sjokolade har gått ned med om lag 5 prosent fra 2018 til 2019. Om vi kategoriserer KPI-varene etter henholdsvis importerte og norske jordbruksvarer viser prisene på de importerte noe høyere vekst i 2019 med 2,4 prosent mot 2,0 prosent.

Lav importert prisvekst  

Om vi utvider vareomfanget og vurderer alle importerte varene samlet sett, endte prisøkningen på 1,5 prosent i 2019. Prisoppgangen er marginalt høyere sammenlignet med de to foregående årene. Priser på importerte varer vil påvirkes av endringer i kronekursen og eksempelvis vil en svekket krone normalt føre til høyere priser over tid. Mange butikker kjøper sine varer fra utlandet som dermed kan føre til høyere kostnader. Til tross for en svak norsk krone mot eksempelvis valutaer som euro og dollar over lengre tid og med gradvis svekkelse gjennom både sommer og høst 2019, endte prisveksten på importerte varer i 2019 nokså lavt. Den lave prisveksten kan dermed tyde på at varehandelen nå er i en presset situasjon med særlig tøff konkurranse fra en stadig viktigere netthandel. Flere konkurser innen varehandelen tyder også på at mange butikk-kjeder har slitt i 2019. En viktig påminnelse når det gjelder kategoriseringen etter importerte varer er at dette er reelle forbrukerpriser som inkluderer avanser og avgifter og er altså ikke rene importpriser. Klær utgjør en stor andel av de importerte varene og hadde en prisvekst på 1,5 prosent i 2019.