Fallende årsvekst i produsentprisindeksen

Et prisfall på eksportmarkedet er det som drar den totale PPI ned fra 2013 til 2014. Hjemmemarkedsprisene har gått svakt opp i den samme perioden.

Fra 2013 til 2014 har det vært en negativ årsvekst i PPI, hovedsakelig på grunn av prisfall innenfor:

• Utvinning av råolje og naturgass
• Kraftforsyning
• Metallvareindustrien
• Petroleums- og kullvareindustrien

Prisfall på energivarer

Prisnedgangen i perioden 2013-2014 innenfor ‘utvinning av råolje og naturgass’ endte på 6,2 prosent. Prisene har sunket både på råolje, Brent blend, og naturgass i denne perioden, og råoljeprisen falt med 2,9 prosent.

Til tross for at det totale prisfallet på råoljen var forholdsvis lite fra 2013 til 2014, sank prisene betydelig fra juni til desember, med hele 33 prosent, etter en liten oppgang i første halvår. Vi må tilbake til februar 2010 for å finne et lavere prisnivå på råoljen enn det vi så i desember 2014.

Prisfallet for ‘utvinning av råolje og naturgass’ påvirker de samlede eksportprisene mer enn hjemmemarkedsprisene da disse energivarene er typiske eksportvarer. Den totale eksportprisen falt med 3 prosent i tidsrommet vi her tar for oss.

En viktig forklaringsfaktor bak prisnedgangen på råolje de siste månedene er at skiferoljeproduksjonen i USA har bidratt til overskudd på tilbudssiden samtidig som den samlede globale etterspørselen etter olje har vært klart mindre enn forventet fra og med 2. kvartal 2014. Mens tidligere prisnedganger på råoljen i tilsvarende størrelsesorden har hengt sammen med dårlige økonomiske tider, som særlig påvirker etterspørselssiden, tyder mye på at vi denne gang finner den avgjørende årsaken til prisfallet på tilbudssiden: altså et overskudd av råolje.

OPEC har med sine 12 medlemsland mulighet til å påvirke oljeprisen ved å regulere tilbudet. Organisasjonen besluttet imidlertid i sitt møte den 27. november å holde oljeproduksjonen uendret til tross for at flere av medlemmene ønsket å kutte i produksjonskvoten. Det kan se ut som at Saudi-Arabias ønske om å beholde markedsandeler dominerte beslutningsgrunnlaget.

I midten av desember ble det offentliggjort at Russland, som står utenfor OPEC, vil holde sin oljeproduksjon uendret i 2015 - et ekko av Opecs strategi om å avstå fra produksjonskutt for å takle et overskudd på verdensmarkedet, ifølge Dagens Næringsliv. I en situasjon hvor oljeprisene faller, kan det se ut til å være en strategisk beslutning i produsentland, blant dem Opec og Russland, å holde produksjonen uendret.

Redusert pris på naturgass

Fra 2013 til 2014 falt prisen på naturgass mer enn råoljen.

Naturgassprisen i Europa for leveranser i langtidskontrakter har normalt vært oljeindeksert. Forbindelsen mellom naturgassprisen og oljeprisen ser imidlertid ut til å ha blitt løsere de siste årene. Nå synes kull i voksende grad å være den energikilden som setter et tak for utviklingen av naturgassprisen, i og med at kull i mange tilfelle er blitt en erstatning for gass i kraftproduksjonen. Større etterspørsel etter flytende naturgass (LNG) kan også ha bidratt til prisnedgangen på naturgass i 2014.

Veksten i prisdifferensen mellom naturgass og kull har de siste årene stimulert til økt etterspørsel etter kull i blant annet Storbritannia og Tyskland. Nye EU-mål for blant annet energieffektivisering vil også kunne føre til mindre etterspørsel etter norsk gass.

Prisfallet på råoljen påvirker i sin tur prisene innenfor petroleums- og kullvareindustrien, der prisene falt med 1,7 prosent fra 2013 til 2014. Også innenfor denne næringen gikk prisene betraktelig ned fra og med sommeren 2014, noe som viser en klar sammenheng med råoljeprisen.

God ressurssituasjon førte til lave strømpriser

I kraftforsyning falt prisene med 13,5 prosent fra 2013 til 2014. Både spotprisen på elektrisitet omsatt på den nordiske kraftbørsen, Nord Pool, og prisene på elektrisitet solgt til norske husholdninger falt i perioden. En solid ressurssituasjon gjennom 2014, i form av mye nedbør, mildvær, og snø i fjellet, har gitt godt med tilsig til vannmagasinene. I tillegg har det vært lave energipriser i Europa på grunn av storstilt utbygging av vind- og solkraft blant annet i Tyskland. Lave priser på kull og CO₂ i Europa har også gitt redusert etterspørsel og bidratt til nedgangen i kraftprisene.

Sterkere årsvekst i industrien

Industriprisene økte i alt med 2,5 prosent fra 2013 til 2014 og bidro dermed til å dempe prisfallet i den totale PPI. Følgende industrinæringer hadde en prisoppgang i denne perioden;

• Næringsmiddelindustrien
• Kjemisk og farmasøytisk industri
• Mineralproduktindustrien
• Metallindustrien
• Maskinindustri
• Maskinreparasjon og installasjon
• Tjenester til bergverksdrift og utvinning

Prisoppgang på aluminium og nikkel

Metallindustrien har en stor eksportandel, og prisene norske produsenter oppnår, er i betydelig grad påvirket av den internasjonale prisutviklingen og konjunkturene. Det er spesielt prisen på ikke-jernholdige metaller, særlig aluminium og nikkel, som har påvirket prisutviklingen fra 2013 til 2014.

Prisene i metallindustrien gikk totalt opp med rundt 9 prosent fra 2013 til 2014, men det var et prisfall fra 2012 til 2013. Ifølge SSBs prisindeks for metaller har prisen på aluminium økt med 8,9 prosent fra 2013 til 2014. Også prisen på nikkel og sink steg i den samme perioden, begge med rundt 20 prosent. Prisene som inngår i beregningen, er hentet fra metallprisbørsen, London Metal Exchange (LME), som sier noe om verdensmarkedsprisene på ulike typer metaller.

En av hovedforklaringene på de stigende aluminiumsprisene er krav til fremtidens biler om en utstrakt bruk av lette metaller. Ett av argumentene er å forbedre bilenes drivstofføkonomi ved å redusere kjøretøyenes vekt, og dermed minske utslippene av klimagasser som CO₂. Når skjerpende miljøkrav er innført, har trenden blitt forsterket.

Etterspørselen etter nikkel er fremdeles meget god. Det som har vært den store endringen i markedet, er at Indonesia har satt et forbud mot å eksportere ubehandlet nikkelmalm. Det betyr blant annet lavere produksjon i Kina, noe som har hatt en positiv innvirkning på nikkelprisen. Forbruksøkningen for nikkel på verdensbasis forventes å fortsette i takt med videre urbanisering. I de fremvoksende økonomiene, som Kina og India, angir analytikere en vekst på i overkant av 6 prosent årlig.

Valuta- og etterspørselsdrevet prisoppgang på fisk

I næringsmiddelindustrien økte prisene med 5,1 prosent fra 2013 til 2014 og gav med dette et viktig bidrag til å dempe det totale prisfallet i PPI i denne perioden. Prisene økte på både grønnsaker og frukt, kjøtt og kjøttvarer, korn, fisk, skalldyr og bløtdyr. Sjømaten bidro sterkest til prisoppgangen i næringsmiddelindustrien: Prisene på fisk og fiskevarer økte med 12 prosent fra 2013 til 2014, og prisoppgangen var klart størst på eksportmarkedet.

Svekkelsen av den norske kronen har drevet lakseprisene til et høyt nivå mot slutten av 2014, men også økt etterspørsel har bidratt sterkt til høyere eksportpriser på laks.

Den importveide valutakursindeksen, I-44, fra Norges bank har økt med 5,3 prosent fra 2013 til 2014. Det betyr at den norske kronen har svekket seg sett i forhold til utenlandsk valuta. Dette gir i sin tur større etterspørsel etter for eksempel fisk, og dermed høyere eksportpriser for denne typen varer.