Forbedret matvareindeks

Hovedelementene i den forbedrede matvareindeksen er tredelt: a) det er utviklet et nytt nivå i konsumklassifiseringen (COICOP) for beregning av indekser på laveste nivå, b) det benyttes en ny beregningsmetode basert på Fisher-formelen¹ og månedlig kjeding og c) oppgavebyrden til bedriftene er blitt vesentlig redusert.

Representantvarene utgår - nytt beregningsnivå

Før august 2005 var delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI basert på omkring 250 representantvarer. Disse utgår fra og med augustindeksen og er blitt erstattet av nærmest hele vareutvalget for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, noe som innebærer om lag 300 000 prisobservasjoner for over 14 000 varer. Beregningsopplegget på laveste nivå har som følge av dette blitt endret og vi beregner ikke lenger indekser for hver enkelt vare. Det nye beregningsnivået er et mer aggregert nivå² og vi beregner nå for eksempel en samlet indeks for alle typer brød, der vi tidligere hadde en individuell indeks for grovbrød, kneippbrød og loff.

Mange av de tidligere representantvarene innen gruppen matvarer og alkoholfrie drikkevarer ble tidligere publisert i KPI tabell 4 med månedlig indekstall og en snittpris for basisåret 1998. Denne tabellen må som en følge av omleggingen utgå, men en alternativ tabell vurderes.

Fisher og månedlig kjeding

En svært viktig beslutning som er tatt i forbindelse med den forbedrede matvareindeksen er valget av formel for beregning av indeksen. Med bakgrunn i den store informasjonsmengden som blir tilgjengelig fra strekkodedata vil vi i matvareindeksen fremover benytte Fisher-formelen med månedlig kjeding. Fisher-formelen i seg selv er et uproblematisk valg med tanke på at denne beregningsmetoden anses som en av de mest optimale for prisindekser. Fisher-formelens viktigste egenskap er at den benytter omsetningsandelene i både beregningsperiode og basisperiode for å bestemme de ulike varegruppenes vekt i indeksen. Dette vil innebære at vi til enhver tid har oppdaterte vekter på laveste beregningsnivå, noe som utvilsomt vil gjøre indeksen mer robust.

Månedlig kjeding derimot er et mer problematisk valg. Fordelene er at handlekurven oppdateres månedlig og at det er kort tid mellom beregningsmåned og basismåned, noe som gjør at vi hele veien måler prisutviklingen på to helt identiske produkter. Hovedinnvendingen mot månedlig kjeding er den såkalte drifteffekten som kan oppstå idet indeksene kjedes sammen. Problematikken er særlig aktuell på varer som varierer sterkt i pris og omsatt mengde over tid, og det er svært viktig at enkeltobservasjoner innenfor disse varegruppene ikke tillates å styre indeksen. I praksis unngår vi dette med produksjonsrutiner som demper utslagene fra observasjoner som avviker mye fra hovedtrenden innen sin gruppe³.

Nytt bedriftsutvalg

Det nye bedriftsutvalget for matvarenæringen består kun av bedrifter som kan levere informasjon basert på strekkodedata. Vi har trukket et utvalg som består av 158 enheter fra en total populasjon på 3 078 bedrifter. Antallet sikrer oss god representativitet samtidig som det er en kurant mengde å håndtere.

For å redusere usikkerheten i estimatene blir et statistisk utvalg stratifisert. Det vil si at utvalget grupperes i relativt homogene grupper før utvalget trekkes, og man er dermed sikret en viss utvalgsstørrelse innen hver delpopulasjon. Det nye utvalget er stratifisert etter butikkjede og butikkprofil. Butikkprofilene vi har stratifisert etter er kiosk, lavpris, supermarked og nærbutikk, og kriteriene er valgt fordi vårt tallmaterialet tyder på at nettopp butikkprofil er det viktigste kriteriet for utviklingen i prisene.

Et veldig sentralt poeng ved det nye utvalget er også at oppgavebyrden til butikkene er betydelig redusert. Alt rapporteres nå via strekkodedata som genereres automatisk i kassene på salgsstedet. Disse dataene sendes til hovedkontorene og bearbeides videre der, noe som innebærer at butikkene prisene hentes fra nesten ikke er berørt overhode.

Mer informasjon om matvareindeksen, se: øA-artikkelen: " Den "nye" matvareindeksen: Bruk av strekkodedata i konsumprisindeksen "

¹ Se artikkel i økonomiske Analyser 4/2005 "Den "nye" matvareindeksen: Bruk av strekkodedata i konsumprisindeksen".

² COICOP-6 nivå.

³ Mer inngående om produksjonsprosessen i artikkelen i økonomiske Analyser 4/2005.