Høyere industripriser unntatt i petroleumsindustrien

Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen for følgende næringer:

• Utvinning av råolje og naturgass
• Utvinningstjenester
• Bergverk
• Industri
• Kraftforsyning

Utvinning av råolje og naturgass, som kun består av to råvarer (olje og naturgass), har stor betydning – altså stor vektandel målt som produksjonsverdi - for den totale prisutviklingen i PPI. Vektandelen for denne næringen utgjør 38,5 prosent av den totale PPI. Utvinningstjenester, som består av ulike oljeboringstjenester, utgjør 7,6 prosent, mens næringene bergverk og kraftforsyning har noe mindre betydning, med vektandeler på respektive 0,9 og 4,2 prosent.

Industrinæringene utgjør 48,8 prosent av den totale PPI. Innen industri består PPI av til sammen 15 detaljerte industrinæringer, der næringsmiddelindustrien sammen med petroleums- og kullvareindustrien har høyest produksjonsverdi. Det som omtales som "industri" i denne artikkelen, omfatter med andre ord ikke utvinning og utvinningstjenester, bergverksdrift eller kraftforsyning. Se figur 1 for oversikt over alle industrinæringene i PPI og tilhørende produksjonsverdi (vektandel).

I PPI er det ofte petroleums- og kullvareindustrien som styrer prisutviklingen i industrien og dermed får mest omtale. Hensikten med denne artikkelen blir derfor å se på prisutviklingen i industri uten petroleums- og kullvareindustrien og blant annet se på hvilke andre industrinæringer som er med på å styre prisutviklingen i perioden januar 2011-mars 2015.

Ulik prisutvikling på hjemme- og eksportmarkedene

I PPI måles prisutviklingen på varer produsert i Norge ved salg til norsk marked (hjemmemarkedet) og ved eksport. I 2015 utgjør samlet industri på hjemmemarkedet rundt 64 prosent av den totale PPI (målt i produksjonsverdi), mens resten tilhører eksportmarkedet. Indeksene i de to markedene kan ha forskjellig utvikling. Dette kan forklares med at de ulike industrinæringene har ulik betydning (vekt) i de to markedene, og at det i mange tilfeller er ulike varer som selges hjemme og til utlandet. I tillegg kan utviklingen i valutaforhold ha betydning for eksportprisene målt i norske kroner.

Figur 2 viser prisutviklingen i PPI for industrien med og uten petroleums- og kullvareindustrien. Det var en jevn prisoppgang i industrien uten petroleums- og kullvareindustrien i perioden fra januar 2004 til april 2011. Fra da av begynte veksten å avta en periode, før den igjen tiltok fra og med januar 2013. For industrien totalt varte utflatingen en lengre periode. Dette skyldes lavere råoljepris som igjen førte til prisfall på raffinerte petroleumsprodukter som bensin og gassolje fra petroleumsindustrien.

 

Utflatingen av industriprisene uten petroleumsprodukter i perioden april 2011-januar 2013 skyldes hovedsakelig ulik prisutvikling i hjemme- og eksportmarkedet. Hjemmemarkedsprisene økte jevnt i denne perioden. Prisene på eksportvarer derimot hadde større svingninger, og prisfallet fram til og med januar 2013 var med på å forklare utflatingen. Etter dette trakk både hjemme- og eksportprisene stort sett i samme retning, og totalindeksen for industrien fikk en oppadgående prisutvikling fram til og med februar 2015. Fra februar til mars 2015 førte imidlertid reduserte hjemmemarkedspriser til et lite fall i totalindeksen for industrien.

Økt etterspørsel etter aluminium gir økte metallpriser

Prisutviklingen på eksportmarkedet fra januar 2011 til mars 2015 er hovedsakelig styrt av prisutviklingen i metallindustrien. Denne næringen har stor vekt på eksportmarkedet. Undergruppen ikke-jernholdige metaller, deriblant aluminium og nikkel, hadde mest å si for prisutviklingen. Prisen på aluminium steg med 39 prosent fra mars 2014 til mars 2015, mens prisen på nikkel gikk opp med 17 prosent i den samme perioden.

Aluminium er et lett og resirkulerbart materiale som det er stor etterspørsel etter. Metallet brukes blant annet i energinøytrale bygg, drivstoffeffektive biler, mobiltelefoner og nettbrett. Det har også blitt større etterspørsel etter ekstruderte aluminiumsprodukter i form av ulike profiler den siste tiden. Etterspørselen har drevet prisene opp.

Høyere matvarepriser dro opp industriprisene

Med noen få unntak har det i perioden januar 2011-mars 2015 vært en jevn prisoppgang i næringsmiddelindustrien. Produksjonsindeks for næringsmiddelindustrien viser også en oppgang fra 2011 til 2014.

Hjemmemarkedsprisene er det som styrer prisutviklingen innenfor næringsmiddelindustrien. Prisoppgangen på dette markedet skyldes varegrupper som ‘kjøtt og kjøttvarer’, ‘fisk, skalldyr og bløtdyr’, ‘frukt og grønnsaker’, kornvarer i tillegg til fôrvarer. Av varegruppene nevnt over er det kjøtt og kjøttvarer i tillegg til fôrvarer som har størst vekt på hjemmemarkedet.

Fiskeprisene, som har størst vekt på eksportmarkedet, har svingt litt mer enn de andre varegruppene, men hadde en stigende trend fra og med februar 2013. Fra 2013 til 2014 økte fiskeprisene med 12 prosent, der prisoppgangen var klart størst på eksportmarkedet. Fallende eksportpriser på fisk har i enkelte perioder vært med å dempe den totale prisoppgangen i næringsmiddelindustrien.

Store prisvariasjoner i enkelte industrinæringer

Maskinindustrien viser en ganske lik prisutvikling som for industrien totalt uten petroleums- og kullvareindustrien, det vil si en jevn prisoppgang i perioden fra januar 2011 til mars 2015. Tall for produksjonen fra produksjonsindeksen viser også en oppgang fra og med 2011 og fram til 2014. Et relativt kraftig prisfall i maskinindustrien fra februar til mars 2015 bidrar imidlertid til å trekke industriprisene ned siste måned.

Også innenfor næringen maskinreparasjon og installasjon har det vært en jevn prisoppgang i perioden 2011-2015. Produksjonen har også økt fram til og med 2014.

Prisene innenfor kjemisk og farmasøytisk industri har i likhet med data- og elektrisk utstyrsindustri store prissvingninger fra måned til måned, og de har dermed bidratt til å dempe veksten i industrien totalt enkelte måneder.

Når det gjelder mineralproduktindustrien, viser denne en tydelig prisoppgang i perioden 2011-2015 og er dermed med på å dra industriprisene opp de siste fire år, til tross for at den ikke har like stor betydning som for eksempel maskinindustrien.

Prisene i metallvareindustrien er heller ikke styrende for industriprisene totalt, men kan likevel ha påvirket industriprisen i enkelte perioder, som for eksempel fra februar til mars 2015 da prisene innenfor metallvareindustrien falt med nærmere 5 prosent.

Svekkelse av den norske kronen kan ha bidratt til høyere eksportpriser

Både hjemme- og eksportprisene har vist en stigende trend fra og med november 2012 og fram til mars 2015. Den importveide valutakursindeksen, I-44, fra Norges bank har økt med 5,3 prosent fra 2013 til 2014. Det betyr at den norske kronen har svekket seg sett i forhold til utenlandsk valuta i denne perioden. Svekkelse av norske kronen fører til at norske produsenter vil få mer igjen for eksportvarene sine, gitt at prisene i utenlandsk valuta er uendret. I februar 2015 ser vi imidlertid tegn til at den norske kronen styrkes, noe som kan ha bidratt til en utflating av eksportprisene i årets tre første måneder.