Hvordan påvirker koronatiltakene KPI?
Publisert:
Utbruddet av koronaviruset og myndighetenes tiltak får konsekvenser for både datainngang og beregning av konsumprisindeksen (KPI). Det er utarbeidet internasjonale retningslinjer for valg av metoder i denne ekstraordinære situasjonen.
- Tallene er hentet fra
- Konsumprisindeksen
- Artikkelen er en del av serien
- Konsumprisindeksen (arkiv)
Eurostat (det europeiske statistikkbyrået) har i tett samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre nasjonale statistikkbyråer utarbeidet internasjonale retningslinjer for hvordan konsekvensene av koronaepidemien bør håndteres i landenes respektive konsumprisindekser. For KPI i Norge har vi valgt følgende løsninger:
- De årlige forbruksandelene (vektene) for mars endres ikke
- Bortfall av priser i mars skal så langt det er mulig, imputeres på bakgrunn av tilgjengelig prisinformasjon og følge etablerte regler for behandling av manglende priser
- Dersom de strenge tiltakene fortsetter over påske og medfører fortsatt fullt bortfall av visse tjenester, vil disse tjenestene bli tatt ut av KPI for april
Endret konsummønster?
Fra og med 12. mars 2020 innførte norske myndigheter svært omfattende tiltak for å hindre spredning av korona. Barnehager, skoler, teater, kino, museum er stengt, og kultur- og idrettsarrangement hvor personer fysisk møtes er forbudt. En rekke bransjer slik som treningssentre, frisør- og hudpleiesalonger og visse serveringssteder har også blitt pålagt å stenge. Som følge av stengte landegrenser og begrenset innenlands reisevirksomhet er flytrafikk, samt reise- og hotellvirksomhet kraftig redusert. Husholdningene oppfordres til å holde seg hjemme, noe som antas å påvirke kjøp av varer og tjenester. Mange fysiske butikker holder stengt og/eller har permittert deler eller alle sine ansatte, mens online butikker kan ha opplevd økt omsetning.
KPI består av en varekurv med tilhørende forbruksandeler (vekter) som ligger fast gjennom kalenderåret. De faste vektene reflekterer betydningen av de ulike varer og tjenester som inngår i husholdningenes konsum. Det er besluttet å ikke endre disse vektene for mars selv om det kan antas at det de siste ukene kan ha skjedd betydelige (midlertidige) forskyvninger i husholdningenes forbruk. Med unntak av de tjenestenæringene som er pålagt stengt og hvor det er rimelig å anta tilnærmet null konsum de to siste ukene av mars, foreligger det ikke et sikkert datagrunnlag for å si hvordan husholdningene har vridd sitt konsum i disse ukene hvor tiltakene har pågått.
Hvordan påvirkes data og datainnsamlingen i KPI?
En kartlegging viser at frafallet av priser i mars er litt høyere enn normalt i KPI. Først og fremst gjelder dette tjenester knyttet til reiser, hotellovernatting, barer og restauranttjenester. Innen elektronikk og for skotøy registrerer vi også noe økt frafall, men dette kan også skyldes sesongmessige svingninger i tilgjengelige varer.
En stor del av KPI bygger på transaksjonsdata som leveres løpende til SSB. Transaksjonsdata dekker blant annet mat- og drikkevarer, apotekvarer og drivstoff som er foreløpig lite berørt av koronatiltakene. I tillegg blir webskjema brukt i datafangsten både for varer og tjenester.
Priser som samles inn fra tjenestenæringene som er pålagt stengt, vil ikke ha omsetning og dermed heller ikke priser som skal rapporteres så lenge nedstenging pågår. Bedrifter som ikke er pålagt stengt kan også få utfordringer med rapporteringen av priser grunnet svikt i omsetning og/eller permitteringer.
Til tross for et noe høyere frafall i mars, er antall rapporterte priser per skjema innenfor akseptable grenser da en stor andel av prisene stammer fra de to første ukene av mars hvor mye av omsetningen gikk som normalt. Det forventes at antallet priser som blir rapportert til KPI vil gå ned i tiden framover gitt at de strenge tiltakene fortsetter. Dette vil kunne skape en større usikkerhet i statistikken, særlig med tanke på delindekser på lavere nivå i KPI. For visse konsumgrupper kan et tiltak være å erstatte priser på varer fra fysiske butikker til priser på varer som er tilgjengelig på internett.
Bortfall av priser – hva er vanlig prosedyre?
KPI bygger på et utvalg av varer og tjenester. Det er normalt at det hver måned mangler en del priser i KPI blant annet på grunn av midlertidig utsolgte varer i et eller flere utsalgssteder. Manglende priser vil normalt bli imputert basert på prisutviklingen som er rapportert fra de utsalgssteder hvor varen er tilgjengelig. Sesongmessige svingninger i tilgjengeligheten av varer kan føre til at et stort antall priser kan mangle visse deler av året. Da vil det ikke være mulig å bruke tilgjengelige priser innen en konsumgruppe for å imputere en pris. I slike situasjoner er det anbefalt å benytte prisutviklingen for en aggregert konsumgruppe. For eksempel ved bortfall av alle priser for mango, kan prisutviklingen for gruppen fersk frukt benyttes.
Det er svært uvanlig med et totalt bortfall av tjenester på grunn av pålagt stengte bedrifter eller tilnærmet total svikt i omsetningen som eksempelvis innen reise- og hotellvirksomhet slik vi har opplevd siste halvdel av mars. Basert på innrapporterte priser for første del av mars, som var tilnærmet normal, har SSB tilstrekkelig med priser også for de tjenestenæringene som er pålagt stengt. Det foreligger dermed et tilfredsstillende datagrunnlag for å imputere priser etter vanlige prosedyrer.
Prisindeks for flyreiser berørt
En konsekvens av koronaepidemien er kraftig redusert reiseaktivitet og blant annet svært mange kansellerte flyavganger. Priser på flyreiser samles inn på forhånd, og opp til flere måneder før avreise. Dette gjelder også for mars. Ettersom flytrafikken var i en tilnærmet normalsituasjon for private konsumenter de to første ukene av mars har vi beholdt de innsamlede prisene for flyreiser både for innenlands- og utenlandstrafikken fra denne perioden. De innsamlede prisene for siste halvdel av mars vil derimot ikke bli brukt i beregningene. SSB betrakter de på forhånd innsamlede prisene for siste halvdel av mars som ikke representative slik markedet utviklet seg i de ukene.
KPI for april
Gitt at de strenge tiltakene fortsetter også etter påske, vil mangelen på priser og dermed også manglende datagrunnlag for å imputere etter gjeldende prosedyrer, være mye mer fremtredende i april. Det vil i mange tilfeller heller ikke være formålstjenlig å bruke en aggregert konsumgruppe som mål på prisutviklingen fordi det ikke finnes andre konsumgrupper som kan sies å være et naturlig substitutt. Dette vil kreve en særskilt behandling for tjenester (og eventuelt også visse varer) i KPI.
En mulig framgangsmåte er å videreføre prisene slik de var før tjenesten(e) falt bort og gjenoppta måling når tjenestene igjen kan konsumeres. Dette kan sidestilles med en antagelse om at tjenesten konsumeres av husholdningene, men ingen prisendring er registrert. Et annet alternativ er å anta at konsumet faktisk er falt helt bort. Da benyttes utviklingen i total KPI som en imputert prisendring for de tjenestene som ikke har konsum. En slik fremgangsmåte vil implisitt omfordele konsumet til andre varer og tjenester i KPI, altså vi omfordeler vektene i KPI til de varer og tjenester som er mulig å konsumere under koronatiltakene. Dette er ensbetydende med å ta de aktuelle tjenestene tas ut av KPI. Til tross for at SSB har besluttet å ikke eksplisitt endre vektene foreløpig, vurderer likevel SSB sistnevnte metode som den best egnede i KPI når konsumet for gitte tjeneste faller helt bort over lengre tid. Det kan også bli aktuelt å ikke å ikke publisere alle detaljerte konsumgrupper ved neste publisering (11. mai).
Denne artikkelen referer til tiltak norske myndigheter har satt i verk 12. mars. Artikkelen ble avsluttet 7. april kl. 14.00, altså før den varslede pressekonferansen hvor myndighetene informerte om eventuell videreføring av tiltakene.
Faktaside
Kontakt
-
Randi Johannessen
-
Ragnhild K. Nygaard
-
SSBs informasjonstjeneste