Hvorfor har Norge så mye høyere inflasjon enn EU?

De siste fem årene har den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) i Norge og Europa hatt en ulik utvikling. HKPI er en indikator som brukes til å sammenligne prisutviklingen mellom europeiske land. Norge hadde i starten av perioden en mye lavere tolvmånedersendring enn EU. Dette snudde i 2013. Prisveksten i Norge økte, mens den avtok i EU. Dette har resultert i at Norge siden 2013 har hatt en tolvmånedersvekst som har ligget rundt 2 prosentpoeng høyere enn i EU. Dette vedvarte frem til 2015, og siden da har forskjellen eskalert. I juli 2016 hadde Norge en tolvmånedersvekst på 5 prosent, mens tolvmånedersveksten i EU var 0,2 prosent.

Denne forskjellen i prisvekst demonstrerer hvor ulike land er når det gjelder utviklingen av priser over tid. Figur 1 viser tolvmånedersendringene for EU, Norge og noen utvalgte land i Europa. Det kommer tydelig frem at Norge er i utakt med de andre. De lave tolvmånedersendringene for Norge i starten av perioden kan i stor grad forklares med meget lave elektrisitetspriser. Det mest interessante med figuren er utviklingen fra 2013. Prisveksten i nesten samtlige land i EU, ikke bare de landene som sliter med høy statsgjeld, nærmer seg 0, mens norsk prisvekst stabiliserer seg på et nivå rundt 2 prosent. I desember 2014 hadde ingen av de 18 landene i eurosonen en inflasjonsrate på over 1 prosent, 12 av de 18 landene hadde negative tolvmånedersendringer.

Utviklingen i energiprisene trekker HKPI ned

En god del av økningen i norsk prisvekst kan forklares med valutakurseffekter. Varer som er kjøpt inn fra utlandet, er blitt relativt dyrere enn de var året før ved at norske kroner har svekket seg mot våre handelspartneres valutaer. Dette har bidratt til å presse konsumprisene opp. Samtidig har prisene på tjenester, som til en viss grad er skjermet for valutakurssvingninger, fortsatt å øke med 2,5-3,5 prosent sett i forhold til samme måned året før. Depresieringen av norske kroner henger sammen med blant annet nedgangen i oljeprisen de siste årene.

Samtidig fungerer nedgangen i olje- og naturgassprisene som et anker for prisveksten i Europa. Figur 2 viser at drivstoff og smøremidler har hatt en langt svakere prisutvikling fra slutten av 2012 enn hva tilfellet var for årene før. Dette gjelder også for Norge, men andelen av husholdningsbudsjettet som blir brukt på disse produktene, er mindre i Norge enn i EU. Gruppene hvor energiproduktene inngår utgjør, nesten 10 prosent av konsumet til innbyggerne i EU, mens det utgjør litt over 6 prosent av norsk konsum. En nedgang i olje- og gassprisene vil da ha større effekt på HKPI i EU enn hva den vil ha for prisveksten i Norge. 

En viktig bidragsyter til forskjellen i HKPI mellom Norge og EU er elektrisitetsprisene. I Norge var for eksempel tolvmånedersendringene for elektrisitet 41,5 prosent i juli, mens EU hadde en negativ tolvmånedersendring på 0,5 prosent. De store svingningene i de norske elektrisitetsprisene, som er større enn i EU, skyldes at norske elektrisitetspriser er sterkt preget av klimatiske forhold, og at det norske kraftmarkedet er lukket mye av tiden. I perioder med mye kraftproduksjon faller prisene fordi mye av overskuddet ikke kan eksporteres. Omvendt stiger prisene ved liten kraftproduksjon siden vi når importgrensen.

Fortsatt lavkonjunktur i Europa

En annen faktor som spiller inn når den lave inflasjonen i Europa skal forklares, er at økonomiene ennå ikke har hentet seg inn etter finanskrisen. Eurosonen er fremdeles inne i en lavkonjunktur. Beskjeden kapasitetsutnyttelse i tillegg til fortsatt høy arbeidsledighet er med på å trekke prisveksten ned. Arbeidsledigheten varierer mye mellom de enkelte landene, men felles for de alle er svak eller ikke-eksisterende lønnsvekst. Lønnsveksten samt avventende investeringer fra bedriftene bidrar til å forsterke den lave prisveksten.

Norge og Europa skiller seg fra hverandre på noen fundamentale punkter som er viktige for prisutviklingen. Norge har, til tross for en konjunkturnedgang, som innebærer svakere vekst enn trendvekst de siste sju kvartaler, hatt en positiv BNP-vekst de siste fem årene. Dette står i kontrast til EU som har opplevd flere kvartaler med negativ BNP-vekst i samme periode. Lave energipriser har sammen med vedvarende høy arbeidsledighet og en sterkere Euro har ført til at prisveksten i EU har falt dramatisk de siste årene.

Valutakursen påvirker HKPI i Norge og EU på ulike måter

De siste tre årene har norsk HKPI steget med 9 prosent. I samme periode har eurosonen hatt en prisøkning på 0,8 prosent. Prisene på møbler kan illustrere hvordan prisutviklingen på varer som er sterkt preget av valutakursutviklingen, varierer mellom Norge og Europa. Figur 3 viser at prisene på gruppen med møbler har økt med nesten 30 prosent i Norge, mens møbelprisene for flere enkeltland i Europa, samt EU i sin helhet, knapt har endret seg i den samme perioden. Bakgrunnen for at prisene er uendret, kan være at møbler konsumert i EU stort sett blir produsert i EU. Dermed spiller valutakursen liten rolle for møbelprisene innad i unionen. For Norges del importerer vi mye møbler fra både EU og Asia. Valutakurs spiller da en mye større rolle for Norge enn hva den gjør i EU. Møbler er fortsatt en arbeidsintensiv industri, så konjunkturnedgang og svak lønnsvekst er hovedforklaringen på den flate prisutviklingen i EU. 

Den importveide valutakursen, I-44, og prisutviklingen på gruppen med møbler i Norge har korrelert ganske godt i løpet av de siste fem årene. Figur 4 viser utviklingen i de to indeksene. Som følge av salgsaktivitet er møbler naturlig nok mer preget av kortsiktige svingninger, enn hva I-44 er, men trendutviklingen er den samme. Spenningen er knyttet til om møbelprisene vil sammenfalle med den importveide valutakursen hvis denne igjen faller. 

Audiovisuelt utstyr er et annet slikt eksempel hvor prisene i Europa har hatt en annen utvikling enn i Norge. Figur 5 viser at Europa de siste tre årene har opplevd en nesten 12 prosents prisnedgang på audiovisuelt utstyr, samtidig som Norge har hatt en prisoppgang på 5 prosent. Her spiller også valutakursutviklingen en viktig rolle. Samtidig viser Eurostats handelsstatstikk at landene i EU også har hatt en tregere vridning mot import fra lavkostland enn hva tilfellet har vært for Norge. Gevinsten av dette, lavere priser på forbruksvarer, er i stor grad tatt ut i Norge. 

Norge har i lang tid hatt en nedgang i klesprisene, mens prisene i Europa har ligget stabilt over tid. I det siste har tolvmånedersendringen på klær begynt å øke i Norge, mens den i EU har holdt seg rundt null. Dette bidrar også til forskjellen i prisvekst mellom Norge og EU.

Forskjellig prisutvikling for varer og tjenester

Tjenesteproduksjon er en betydelig skjermet sektor, i den forstand at tjenester stort sett blir produsert i de enkelte land, og i mindre grad lar seg importere. Prisutviklingen for tjenester skiller seg dermed fra prisutviklingen for varer, både ved at tjenester har en mye mindre direkte påvirkning fra energipriser og valutakurs, og ved at prisene dermed i stor grad blir påvirket av andre innenlandske forhold. 

Figur 6 viser at utviklingen i prisene på tjenester knyttet til kultur og fritid har vært positiv i både Norge og EU de siste tre årene. Dette viser at tjenester er litt mer skjermet for eksterne prissjokk, slik som et kraftig fall i energiprisene og endringer i valutakurs, og mer sensitive ovenfor den nasjonale kostnadsutviklingen.

Konsumgruppen som er tilknyttet personlig pleie, inneholder bare tjenester. Prisene blir her i større grad påvirket av lønninger enn hva som er situasjonen for tjenester knyttet til kultur og fritid. Igjen har både EU og Norge hatt en positiv prisutvikling. Figur 7 viser at prisene har steget relativt jevnt gjennom de siste fem årene. Økningen i prisene er likevel noe sterkere i Norge enn i EU. Dette tyder på at det har vært en kraftigere lønnsvekst i Norge enn i EU. Det er verdt å legge merke til at landene i figur 7 som ikke har vært påvirket av tyngende statsgjeld, har hatt en mye sterkere prisutvikling enn resten av EU. 

Fordi tjenesteprisene ikke har den direkte eksponeringen mot valuta og energipriser, kan disse prisene si mer om den økonomiske situasjonen i landet enn tilfellet er med varer. Dette gjelder særlig en liten, åpen økonomi som den norske.

Utviklingen i matvareprisene i Norge kontra Europa

Det er særlig impulsene fra valutakursen og det norske tollvernet av enkelte matvarer som gir de største forskjellene når det gjelder utviklingen i matprisene for EU og Norge. Et tollvern innebærer at matvareprisene i Norge er på et høyere nivå enn de ellers ville vært. I tillegg vil toll også ha betydning for forskjellen i prisutvikling mellom Norge og EU. Når tollsatsen endres, vil tollbelagte varer få en annen prisutvikling enn de ville hatt uten toll. Tollvernet påvirker prisutviklingen fordi konkurransen uteblir, og det blir innenlandske forhold som påvirker prisen, blant annet kostnadsforhold og de årlige jordbruksoppgjørene.

Rundt 50 prosent av maten som konsumeres i Norge, er importert. Det betyr at rundt halvparten av matvareprisene blir direkte påvirket av valutakursen. Disse to forholdene er blant de viktigste grunnene til at utviklingen i matvareprisene kan avvike mellom EU og Norge.

Figur 8 viser to interessante aspekter ved matvareprisenes utvikling. Fra juli 2011 og de to neste årene er norske matvarepriser tilnærmet uendret, de faller til og med mot slutten av perioden. I samme periode stiger matvareprisene i Europa med rundt 6 prosent. De tre neste årene er situasjonen en annen. Da stiger norske matvarepriser nesten 10 prosent, mens de tilsvarende europeiske prisene holder seg tilnærmet uendret. Matvareprisene viser samme type utvikling gjennom de siste fem årene som den valutasensitive gruppen møbler. Dog er ikke prisoppgangen fullt så sterk, noe som er naturlig da matvarene også blir påvirket av andre faktorer som råvarepriser og innenlandske forhold. Det spiller også inn at Norge ikke importerer alt av mat. For EUs del er det en sterkere valutakurs, beskjeden lønnsvekst, samtidig som at råvarene har falt i hele perioden som er bakgrunnen for de uendrede matvareprisene.