Ingen regnefeil i Konsumprisindeksen (KPI)

Finansavisen problematiserer KPI ved å vise til at den har en svakere vekst i husleiene enn SSBs Leiemarkedsundersøkelse (LMU). Disse to undersøkelsene måler imidlertid ikke det samme, og kan derfor ikke uten videre sammenlignes.

KPI måler ”rene” prisendringer, slik at kvalitetsendringer ikke skal regnes med. For KPI-målingen gjennomfører vi en månedlig spørreundersøkelse rettet mot 2 500 representative husholdninger i leieboliger i hele landet. Målingen av husleieutviklingen er kun basert på identiske boliger over tid dermed er kvaliteten tilnærmet konstant. Dette er et meget viktig prinsipp i KPI.

LMU er derimot en årlig nivåtallsundersøkelse. Denne undersøkelsen gir et "her og nå"-bilde av det heterogene norske leiemarkedet. Det norske leiemarkedet karakteriseres av store forskjeller i leien med hensyn til blant annet geografisk beliggenhet, fysiske kjennetegn ved boligen, relasjoner mellom leietaker og utleier og leieforholdets lengde. Disse kjennetegnene kan være forskjellige fra undersøkelse til undersøkelse, slik at det her ikke er prisendringene på identiske boliger som måles. SSB er nøye med å understreke når LMU publiseres at gjennomsnittsleiene ikke er direkte sammenlignbare mellom årganger.

Boligkomponenten er et av de vanskeligste områdene i KPI. Det vil alltid være usikkerhet forbundet med utvalgsundersøkelser. SSB ønsker generelt åpenhet rundt metodevalg. I KPI-målingene kan det være krevende å fange opp alle skifter av leietaker. Men vi har ikke grunnlag for å si at det er systematiske forskjeller mellom nye leietakere som vi får tak i og de andre. SSB mener derfor det er grundige, faglige vurderinger bak valgene i KPI-beregningene.

Fagdirektør Torstein Bye, Statistisk sentralbyrå.

Dette innlegget stod på trykk i Finansavisen 18. september 2012.