Kjent statistikk under lupen

Konsumprisindeksens formål er å måle utviklingen i levekostnadene til private husholdninger. En levekostnadsindeks skal gi svar på spørsmålet om hvor mye utgiftssummen må endres når prisene endrer seg fra ett tidspunkt til et annet gitt at et individ skal opprettholde samme levestandard (nyttenivå). Fordi en rekke av de faktorer som antas å ha betydning for nyttenivået vanskelig lar seg måle statistisk, får konsumprisindeksen i praksis en mer begrenset målsetting. Ved beregning av konsumprisindekser er problemstillingen derfor å beregne kostnadene for et bestemt forbruk av varer og tjenester på ett tidspunkt i forhold til kostnadene for samme forbruk på et annet tidspunkt.

Konsumprisindeksen har anvendelser på mange områder i samfunnet. Størst oppmerksomhet er knyttet til bruk av indeksen i forbindelse med lønnsforhandlinger, der indeksen har funksjon som en indikator for den prisstigningen lønnsmottagere er stilt overfor i samfunnet.

Konsumprisindeksen benyttes også som et mål på inflasjon i samfunnet. Bruken av konsumprisindeksen i denne sammenheng er kun en tilnærmelse ettersom et mer dekkende inflasjonsmål i tillegg til konsumprisutviklingen burde omfatte prisutviklingen på for eksempel kapitalvarer, eksportvarer og offentlige tjenester omsatt i markedet.

Konsumprisindeksen har også anvendelse i tilknytning til justering av private leieavtaler og avtaler i næringslivet.

Utviklingen i konsumprisindeksen 1995-2000

Konsumprisene har samlet sett steget med 14,8 prosent fra 1995 til 2000. Det er hovedgruppene alkoholholdige drikkevarer og tobakk, utdanningstjenester og helsepleie som viser sterkest prisoppgang i denne perioden. Alkoholholdige drikkevarer og tobakk har økt med 40,6 prosent mens utdanningstjenester og helsepleie har hatt en stigning på henholdsvis 31,0 og 30,0 prosent. Gruppene post- og teletjenester og klær og skotøy har derimot bidratt til å dempe prisveksten i den tilsvarende perioden med en nedgang på respektive 21,0 og 9,2 prosent.

Utgifter til gruppen bolig, lys og brensel står for om lag en fjerdedel av husholdningenes samlede forbruk og har dermed den største vektandelen i konsumprisindeksen. Alle undergruppene som inngår er registrert med prisøkning i perioden 1995-2000. Gruppen elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel har samlet sett steget med rundt 9 prosent. Det er først og fremst prisene på flytende brensel som trekker opp prisveksten i denne gruppen med en oppgang på hele 65,5 prosent. Flytende brensel har særlig hatt en kraftig prisoppgang i 2000, noe som må ses i sammenheng med den markerte veksten i råoljeprisen dette året. Prisene på elektrisitet har svingt kraftig i perioden 1995-2000. I 2000 viste elektrisitetsprisene en oppgang på 5,5 prosent. Husleiekomponenten i konsumprisindeksen består av betalt og beregnet husleie. I perioden 1995-2000 har både betalt og beregnet husleie steget med rundt 14 prosent. økningen i 2000 er noe kraftigere sammenlignet med de andre årene, noe som trolig har sammenheng med en viss renteøkning.

En annen hovedgruppe med høy vekst er gruppen transport. Gruppen inneholder i hovedtrekk biler, produkter til drift og vedlikehold av biler samt tjenester knyttet til kollektivtrafikk. Bilprisene har samlet sett vært tilnærmet uforandret i tidsrommet 1995-2000. Kostnadene for drift og vedlikehold av biler har derimot økt med om lag 30 prosent. Bensin er den dominerende driftskostnaden. Totalt steg drivstoffprisene med rundt 33 prosent. Billettpriser på transporttjenester viste en prisoppgang på vel 25 prosent fra 1995 til 2000. Priser på flyreiser har hatt kraftigst vekst av de kollektive transporttjenestene, med en stigning på over 40 prosent i perioden.

Se NOS Konsumprisindeksen 1995-2000 og hjemmeside for konsumprisindeksen .