Konsumprisindeks for Svalbard, oktober 2003 - oktober 2004
Konsumprisindeksen for Svalbard opp
Publisert:
Konsumprisene på Svalbard har steget med 1,0 prosent i perioden oktober 2003 til oktober 2004, viser konsumprisindeksen (KPI) for øygruppa. Prisoppgangen skyldes blant annet høyere priser på varer og tjenester innenfor transport, og høyere priser knyttet til bolig, lys og brensel. Lavere priser på klær og skotøy og teletjenester og teleutstyr bidrar til å trekke den totale konsumprisveksten ned.
Statistisk sentralbyrås KPI for Svalbard kartlegger prisutviklingen for privat konsum på Svalbard i perioden oktober 2003 - oktober 2004. Prisindeksen bygger på innsamling av priser på Svalbard foretatt høsten 2003 og høsten 2004. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Svalbard Samfunnsdrift AS.
Lavere enn fastlandet
KPI for Svalbard er 103,1 i oktober 2004 mot 102,1 i oktober 2004 (mars 2001 = 100), med andre ord har KPI for Svalbard samlet steget med 1,0 prosent fra oktober 2003 til oktober 2004. På fastlandet steg de samlede konsumprisene med 1,4 prosent i samme periode. Ved sammenligninger av KPI for Svalbard og fastlandet er det viktig å merke seg at forskjeller i vare- og tjenesteutvalg og forbruksandeler kan utgjøre viktige forklaringsfaktorer.
Transportutgifter trekker mest opp
KPI for Svalbard viser at på konsumgruppenivå er det prisene innenfor "Utdanning" og "Alkoholholdige drikkevarer og tobakk" som har vist sterkest prisvekst. Men spesielt "Utdanning" har så lav forbruksandel at bidraget fra denne konsumgruppen til den totale prisveksten, er svært beskjedent.
Det er derimot prisene på varer og tjenester innenfor konsumgruppene "Transport" og "Bolig, lys og brensel" som bidrar mest til å trekke opp den generelle konsumprisveksten på Svalbard. Samlet sett har prisene steget med henholdsvis 1,7 og 2,0 prosent fra oktober 2003 til oktober 2004.
Utgifter til konsumgruppen "Transport" utgjør i underkant av 25 prosent av den totale forbruksandelen og er dermed den største forbruksposten for Svalbard-befolkningen. Samlet har varer og tjenester i konsumgruppen vist en prisvekst på 1,7 prosent. Det er spesielt drivstoff og smøremiddel som har økt kraftig med hele 17,2 prosent. Denne oppgangen kan ses i sammenheng med økte oljepriser og økte priser på frakt. Det er også registrert prisoppgang på varer og tjenester knyttet til drift og vedlikehold av transportmidler. Priser på flyreiser gikk derimot ned med 5,9 prosent og bidrar til å dempe veksten i denne gruppen.
Innenfor gruppen bolig, lys og brensel økte utgifter til vedlikehold og reparasjon av bolig mest fra oktober 2003 til oktober 2004. Også husleier, som i gjennomsnitt har økt med 1,1 prosent, bidrar til prisoppgangen. Elektrisitetsprisene har vist en prisoppgang på 4,5 prosent. Oppvarming av privatboliger skjer hovedsakelig med fjernvarme på Svalbard, og prisene på fjernvarme har steget i langt mindre grad med 1,7 prosent i samme periode.
På fastlandet utgjør konsumgruppen "Bolig, lys og brensel" vel 25 prosent av det totale forbruksutgiftene mot omlag 18 prosent på Svalbard. Prisene knyttet til konsumgruppen har på fastlandet samlet steget med 2,0 prosent. Husleiene har økt i noe større grad enn på Svalbard med henholdsvis 1,9 og 1,7 prosent for betalt og beregnet husleie mens elektrisitetsprisene i oktober 2004 ligger 1,1 prosent over prisnivået i oktober 2003.
Prisene på alkoholholdige drikkevarer har i gjennomsnitt gått opp med 4,9 prosent fra oktober 2003 til oktober 2004. Prisene på brennevin har økt med 6,9 prosent og dette er noe kraftigere enn priser på vin og øl. På fastlandet har prisene på alkoholholdige drikkevarer gått ned med 1,1 prosent.
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har i gjennomsnitt steget med 1,7 prosent i perioden oktober 2003 til oktober 2004. Prisene på alkoholfrie drikkevarer har økt langt kraftigere enn matvareprisene, men gir likevel et klart mindre bidrag til veksten i konsumgruppen. Matvareprisene har samlet steget med 1,3 prosent. Prisveksten på kjøtt og kjøttvarer har i gjennomsnitt økt med 5,2 prosent og bidrar klart mest til denne oppgangen. Prisene på grønnsaker har derimot falt med 7,6 prosent i 12-månedersperioden og bidrar til å dempe prisveksten på matvarer samlet sett.
Andre bidrag til konsumprisveksten på Svalbard kommer blant annet fra høyere priser på restauranttjenester, med en økning på 2,0 prosent. Prisene på tjenester knyttet til fritid og kultur og tjenester knyttet til helsepleie medvirker også til konsumprisveksten med økning på henholdsvis 6,8 og 6,1 prosent fra oktober 2003 til oktober 2004.
Høyere barnehagesatser
Egenbetalinger innenfor sosiale omsorgstjenester har økt med 2,3 prosent i perioden oktober 2003 - oktober 2004. Barnehagesatsene har i perioden sett under ett steget med 2,7 prosent. Barnehageprisene ble opprinnelig kraftig redusert fra 1. januar 2004, men fra september 2004 ble satsene kraftig oppjustert. Dette som et resultat av økt etterspørsel og åpning av to nye barnehageavdelinger. Egenbetaling for skolefritidsordning hadde ingen endring i perioden.
Klesprisene trekker mest ned
Prisene på klær og skotøy har samlet falt med 4,2 prosent i perioden oktober 2003 til oktober 2004 og er dermed den viktigste bidragsyteren til å dempe konsumprisindeksen for Svalbard. Prisene på sko falt kraftigere enn prisene på klær. Dette skyldes en del tilbudsaktivitet. Svalbard-husholdningene har større forbruksandeler på klær sammenlignet med fastlandshusholdninger mye på grunn av polarklimaet som skaper behov for spesielle klær. Svalbard-husholdningene handler mye klær på postordre, og de handler klær på fastlandet når de er på besøk og på ferie. Prisnedgangen på klær og sko er kraftigere sammenlignet med prisutviklingen på fastlandet, der prisene samlet har falt med 3,7 prosent.
Prisene på post- og teletjenester har samlet falt med 3,6 prosent og hovedårsaken er betydelig prisnedgang på teleutstyr. Prisnedgangen for gruppen samlet er noe kraftigere på Svalbard enn på fastlandet hovedsakelig på grunn av høyere forbruksandeler på teleutstyr på Svalbard.
Det er registrert et betydelig prisfall på audiovisuelt utstyr med 6,9 prosent. Prisene på audiovisuelt utstyr er i denne undersøkelsen i stor grad basert på KPI-materialet fra fastlandet justert for merverdiavgift og fraktkostnader.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste