Konsumprisvekst på Svalbard

Statistisk sentralbyrås KPI for Svalbard kartlegger prisutviklingen av privat konsum på Svalbard i perioden oktober 2004 - oktober 2005. Prisindeksen bygger på prisinnsamling på Svalbard foretatt høsten 2004 og høsten 2005. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Svalbard Samfunnsdrift AS. 

Lavere enn fastlandet

KPI for Svalbard var 104,6 i oktober 2005 mot 103,1 i oktober 2004 (mars 2001 = 100), med andre ord steg KPI for Svalbard samlet sett med 1,5 prosent fra oktober 2004 til oktober 2005. På fastlandet steg de samlede konsumprisene med 1,8 prosent i samme periode, mens KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) gikk opp med 1,5 prosent. Ved sammenligninger av KPI for Svalbard og fastlandet er det viktig å merke seg at forskjeller i vare- og tjenesteutvalg og forbruksandeler kan utgjøre viktige forklaringsfaktorer.

Bolig, lys og brensel trakk mest opp

KPI for Svalbard viser at prisene knyttet til bolig, lys og brensel og matvarer og alkoholfrie drikkevarer bidro mest til å trekke opp den generelle konsumprisveksten med prisøkninger på henholdsvis 3,9 og 3,7 prosent. Også prisene på hotell- og restauranttjenester viste betydelig prisoppgang i perioden med 3,1 prosent, men på grunn av lavere forbruksandel bidro denne gruppen i mindre grad til den totale prisveksten.

Husleier, som i gjennomsnitt økte med 3,5 prosent, bidro mest til prisoppgangen innen konsumgruppen bolig, lys og brensel fra oktober 2004 til oktober 2005. Det var likevel utgifter til vedlikehold og reparasjon av bolig som hadde størst vekst i perioden med 5,9 prosent. Produkter knyttet til vedlikehold og reparasjon av bolig hadde en noe kraftigere prisvekst enn tjenester knyttet til vedlikehold og reparasjon av bolig. Prisene på elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel viste en oppgang på 4,7 prosent. Oppvarming av privatboliger skjer hovedsakelig med fjernvarme på Svalbard, og prisene på fjernvarme steg i måleperioden med 3,3 prosent.

På fastlandet utgjør konsumgruppen bolig, lys og brensel 26 prosent av de totale forbruksutgiftene mot ca. 18 prosent på Svalbard. Prisene knyttet til konsumgruppen steg samlet sett med 2,1 prosent på fastlandet. Husleier økte i noe mindre grad på fastlandet enn på Svalbard med 2,2 prosent. Også prisene knyttet til vedlikehold og reparasjon av bolig samt elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel steg mindre på fastlandet sammenlignet med Svalbard fra oktober 2004 til oktober 2005.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg i gjennomsnitt med 3,7 prosent i perioden oktober 2004 til oktober 2005. Matvarer viste tilnærmet samme prisutvikling som alkoholfrie drikkevarer. Matvareprisene steg med 3,6 prosent, og det var prisveksten på kjøtt og kjøttvarer og grønnsaker som bidro mest til oppgangen med prisøkninger på henholdsvis 8,9 og 8,2 prosent. Prisene på frukt falt derimot med 8,5 prosent i 12-månedersperioden, og bidro dermed til å dempe prisveksten på matvarer samlet sett.

Utgifter til konsumgruppen transport utgjør i underkant av 25 prosent av den totale forbruksandelen og er dermed den største forbruksposten for Svalbard-befolkningen. Samlet viste varer og tjenester i konsumgruppen en prisvekst på 1,4 prosent. Oppgangen skyldes i stor grad en prisøkning på passasjertransport med fly på 2,7 prosent i perioden. Gruppen kjøp av egne transportmidler steg med 0,8 prosent, og det var hovedsakelig prisene på snøscootere som bidro til oppgangen. Prisene på drift og vedlikehold av transportmidler steg med 0,7 prosent i samme periode, noe som hovedsakelig kan tilskrives prisutviklingen på drivstoff og smøremidler og andre tjenester knyttet til privat bruk av transportmidler.

Andre bidrag til konsumprisveksten på Svalbard kom blant annet fra høyere priser på hotell- og restauranttjenester. Samlet steg prisene på hotell- og restauranttjenester med 3,1 prosent fra oktober 2004 til oktober 2005, og det var hotellprisene som økte klart mest.

Kultur og fritid trakk mest ned

Prisene knyttet til konsumgruppen kultur og fritid falt samlet sett med 1,2 prosent i perioden oktober 2004 til oktober 2005, og var den viktigste bidragsyteren til å dempe den generelle konsumprisveksten på Svalbard. Prisnedgangen i gruppen skyldes i stor grad prisutviklingen på audiovisuelt utstyr som falt med 7,1 prosent i 12-månedersperioden. Prisene på audiovisuelt utstyr er i denne undersøkelsen i stor grad basert på KPI-materialet fra fastlandet justert for merverdiavgift og fraktkostnader. Bortsett fra prisene på andre varige konsumgoder knyttet til fritid og kultur som også viste en nedgang, bidro de andre undergruppene i motsatt retning.

Med en prisnedgang på 1,5 prosent fra oktober 2004 til oktober 2005 bidro også prisene på klær og skotøy til å dempe veksten i konsumprisene på Svalbard. Klesprisene falt med 1,3 prosent mens prisene på skotøy falt noe mer med 2,6 prosent. Den samlede prisnedgangen på klær og skotøy var klart mindre sammenlignet med prisfallet i samme periode året før. Svalbard-husholdningene handler også mye klær på postordre, og en naturlig del av prisutviklingen på klær vil dermed være endringer i fraktkostnader. Fra 2004 til 2005 var det registrert en økning i gebyrene blant postordrefirmaene, noe som kan være et resultat av at svalbardtillegget på 160 kroner pr. kolli som ble innført fra 1. januar 2004, delvis er blitt veltet over på forbrukeren. Denne kostnaden dekket imidlertid postordrefirmaene selv i oktober 2004. Prisnedgangen på klær og skotøy var mindre sammenlignet med prisutviklingen på fastlandet, der prisene samlet falt med 2,9 prosent i samme periode.

Prisene knyttet til helsepleie falt samlet sett med 3,2 prosent og det var i all hovedsak prisene på briller mv. som bidro til nedgangen. Samlet viste prisene på legemidler, diverse helseartikler og briller mv. et prisfall på 6,0 prosent. Til sammenligning viste prisene knyttet til helsepleie på fastlandet en oppgang på 2,7 prosent.