Lav vekst i konsumprisene i 2011

Konsumprisveksten har vært lav de siste årene. I januar 2011 var tolvmånedersveksten (veksten fra tilsvarende måned året før) på 2,0 prosent, og allerede i februar falt den til 1,2 prosent. Deretter holdt prisveksten seg lav og stabil fram til slutten av året. I desember 2011 falt vekstraten ytterligere, og endte på 0,2 prosent. Også den underliggende prisveksten målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) holdt seg lav gjennom hele 2011.

Svak underliggende prisvekst

I likhet med KPI har KPI-JAE vist svak vekst de siste par årene. Årsveksten i KPI-JAE kom ned i 0,9 prosent for 2011, og er dermed klart lavere enn Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent. Man må tilbake til 2006 for å finne tilnærmet samme lave prisvekst målt ved KPI-JAE. Når vi ser på tolvmånedersveksten i KPI-JAE, har den vist fallende tendens helt siden juni 2009, da tolvmånedersveksten lå på 3,3 prosent. Siden september 2010 har veksten vært på rundt 1 prosent. Den lave prisveksten fra 2010 til 2011 skyldes prisfall på importerte konsumvarer, som delvis kan ses i sammenheng med en styrket kronekurs de siste årene. Internasjonale matvarepriser har også vist en fallende tendens gjennom 2011, også lavere prisvekst på tjenester bidrar til den lave underliggende veksten.

Fallende priser på importerte konsumvarer

Den svake KPI-veksten kan blant annet forklares med nedgang i prisene på importerte konsumvarer. Med få unntak har prisene på disse varene falt gjennom hele 2000-tallet. Audiovisuelt utstyr som datamaskiner, digitale kameraer og liknende viste en sterkere prisnedgang i 2011, sammenlignet med både 2009 og 2010. Prisene på audiovisuelt utstyr gikk samlet ned med 7,2 prosent.

Prisene på klær og skotøy viste derimot en mindre prisnedgang sammenlignet med de foregående år. Fra 2010 til 2011 falt klesprisene med 2,8 prosent. Nedgangen i klesprisene er 2 prosentpoeng lavere enn nedgangen fra 2009 til 2010. Tolvmånedersendringen på klær gikk fra -7,2 prosent i januar 2011 til tilnærmet nullendring fra og med september og ut året. Reduksjonen i tolvmånedersendringen skyldes at prisene hentet seg langt bedre inn etter sommersalget sammenlignet med tidligere år. Prisene på skotøy falt samlet med 3,7 prosent i 2011. Prisene på diverse teleutstyr viste en samlet nedgang på 8,6 prosent.

Målt med den importveide kronekursen, som viser verdien av norske kroner mot et veid gjennomsnitt av valutaene for Norges viktigste handelspartnere, styrket krona seg med 2,4 prosent i 2011. En styrket kronekurs bidrar isolert sett til lavere importert prisvekst. Effekten av styrket kronekurs på KPI kan ikke nøyaktig tallfestes fordi andre kostnader også spiller inn på utsalgsprisen, men den bidrar til å forklare den fallende prisutviklingen på importerte konsumvarer.

Lavere matvarepriser

Matvareprisene falt samlet med 1,2 prosent og medvirker dermed også til den lave konsumprisveksten fra 2010 til 2011. Det var hovedsakelig lavere priser på kjøtt og grønnsaker, med prisfall på henholdsvis 4,6 og 2,5 prosent som forårsaket nedgangen. Nedgangen i matvareprisene står i sterk kontrast til det internasjonale matvaremarkedet. Ifølge FNs matvareindeks økte matvareprisene med 22,8 prosent i 2011. De internasjonale råvareprisene har allikevel vært fallende fra juli og ut året. FNs matvareindeks falt med 9 prosent i denne perioden. Det er også registrert en merkbar forskjell mellom norskproduserte matvarer med importerte råvarer og norskproduserte matvarer med norske råvarer. De førstnevnte varene hadde en betydelig prisvekst, mens de sistnevnte hadde et svakt prisfall. På grunn av importrestriksjoner, høye tollmurer og en høy andel norskproduserte varer påvirkes norske matvarepriser i mindre grad av internasjonale matpriser. Prisnedgangen i forbrukerprisene i 2011 må trolig i større grad settes i sammenheng med hard priskonkurranse blant matvarekjeder som blant annet observeres gjennom hyppige tilbudsaktiviteter.

Prisene på fiskevarer går imidlertid i motsatt retning og medvirker til å dempe nedgangen i matvareindeksen i KPI. Sett under ett steg prisene på ferske og frosne fiskevarer med i underkant av 4 prosent i 2011. Høye fiskepriser henger sammen med en lavere produksjon i verden enn normalt, samt generelt høy etterspørsel av fisk. Brød, bagetter og rundstykker var en annen matvaregruppe som også økte i pris med en oppgang på 3,1 prosent i 2011.

Kraftig økning i kaffeprisen

Prisene på alkoholfrie drikkevarer steg med 8,1 prosent og skyldes hovedsakelig en vedvarende økning i kaffeprisen. Prisene på kaffe steg med hele 19,8 prosent i 2011. Økning i den internasjonale råvareprisen kan langt på vei forklare den kraftige stigningen i konsumentleddet. Den viktigste årsaken bak denne prisveksten er økt kaffeforbruk i flere land med voksende økonomi som Brasil, India og Kina. Samtidig skjer dette i en periode hvor dårlige værforhold har ødelagt avlingene hos flere av de største kaffeeksportørene i verden. Brasil og Colombia, som er to av verdens største kaffeaktører, har varslet mindre kaffe på lager enn normalt.

Avtagende vekst i prisene på tjenester

Prisene på tjenester samlet sett medvirket til å trekke opp årsveksten i KPI, men stigningen var mindre sammenlignet med de siste årene. Tjenester der arbeidslønn er dominerende faktor steg samlet med 3,8 prosent. Dette gjenspeiles blant annet ved at priser knyttet til hår- og skjønnhetspleie gikk opp 4,6 prosent. Prisene på restauranttjenester steg med 3,4 prosent i 2011, som er tilnærmet samme prisvekst som året før.

Billettprisene på flyreiser viser store svingninger fra måned til måned. Året sett under ett falt prisene med 1,6 prosent i 2011, og det er tredje år på rad at billettpriser på flyreiser faller. Ifølge lufttransportstatistikken per 3. kvartal tyder alt på at 2011 blir et nytt rekordår når det gjelder antall passasjerer som reiser med fly i Norge. I 3. kvartal 2011 var det 755 330 flere passasjerer som reiste til og fra norske lufthavner enn i tilsvarende kvartal året før. En vedvarende sterk konkurransesituasjon bidrar til å holde prisene nede, til tross for den økte etterspørselen av flybilletter. Det ble også registrert nedgang i prisene på hotellovernattinger og teletjenester.

Beregnet husleie, som mål på selveiernes bokostnader, steg med 2,0 prosent i 2011 og har dermed en noe lavere prisstigning enn de foregående årene.

Prisene på energivarer i ulik retning

Prisene på drivstoff og smøremidler steg med nesten 10 prosent, og var en viktig faktor til å trekke opp årsveksten i KPI i 2011. Tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler har vært gjennomgående høy i 2011, med en avtakende vekst i årets tre siste måneder. Råoljeprisen steg kraftig mot slutten av 2010 og nådde sitt toppunkt i april 2011. Deretter har veksten vært avtagende, men prisen har ligget på et betraktelig høyere nivå enn i 2010. Gjennomsnittlig lå prisen på Brent Blend på om lag 80 amerikanske dollar per fat i 2010, mens den var på godt over 100 dollar per fat i 2011. Den kraftige økningen i oljeprisen må ses i sammenheng med urolighetene i flere oljeproduserende land, som har skapt forstyrrelser i oljetilbudet og usikkerhet knyttet til fremtidige leveranser.

Også i 2011 ble den totale KPI-veksten kraftig påvirket av utviklingen i elektrisitetsprisene. Mens elektrisitetsprisene var den største bidragsyteren til KPI-veksten i 2010, trakk den derimot årsveksten ned med 0,2 prosentpoeng i 2011. Elektrisitetsprisene, inkludert nettleie, falt med 4,5 prosent i 2011. Nedgangen må i all hovedsak tilskrives utviklingen i kraftprisene, ettersom prisene på nettleie bare viste små endringer i 2011. Nedgangen i kraftprisene skyldes hovedsakelig mer nedbør, økt tilsig i vannmagasinene, og noe lavere etterspørsel i 2011 sammenliknet med 2010.

Prisene på energivarer trakk dermed i ulik retning i 2011, men sett under ett dominerte prisøkningen på drivstoff og bidro dermed til å trekke opp KPI-veksten. Årsveksten i KPI uten energivarer (KPI-JE) endte på 1,1 prosent i 2011.

Andre bidrag til den lave veksten kom blant annet fra prisene på møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler som samlet falt med 2,4 prosent. Større husholdningsapparater viste sterkere nedgang i prisene sammenlignet med året før. Bokprisene ble registrert med en gjennomsnittlig nedgang på 2,9 prosent. Legemidler og andre helseartikler viste en lavere prisvekst sammenlignet med de siste årene.

Høyere særavgifter i 2011

KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) steg med 1,1 prosent fra 2010 til 2011. Forutsatt full gjennomslag i konsumprisene har dermed de reelle avgiftsendringene medvirket til å øke KPI med 0,1 prosentpoeng. De fleste særavgiftene ble inflasjonsjustert med om lag 1,8 prosent i 2011, med unntak av avgiftene på alkohol og tobakk som fikk avgiftsøkninger på om lag 7 prosent. Avgiftene på snus og skrå steg med om lag 12 prosent. Prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk økte med 6,4 prosent i 2011. Korrigert for avgiftsendringene, steg prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk med 3,1 prosent i samme periode.

Fortsatt økning i gullprisen

Prisene på smykker og ur har vist en kraftig oppgang siden 2008 og fortsatte å øke i 2011. Økningen kan tilskrives gullprisene som har steget gjennom hele 2011. Ifølge Statistisk sentralbyrås produsentprisindeks var gullprisen nesten 20 prosent høyere i desember enn i januar 2011. Økningen må ses i sammenheng med økt uro i finansmarkedene, samt sterk usikkerhet knyttet til den økonomiske håndteringen av gjeldskrisen i Europa.

Mer informasjon

Tarik Ogbamichael, tlf. 21 09 44 70, eller Ragnhild Nygaard, tlf. 21 09 45 55.