Mer enn fem år med økte importpriser

Prisen på importerte varer målt ved prisindeks for førstegangsomsetning (PIF) gikk opp i 2018, omtrent like mye som i 2017. En av hovedforklaringene til prisoppgangen var høyere pris på mineraloljeprodukter, forårsaket av høyere oljepris, men også en svekkelse av kronekursen har hatt innvirkning på prisoppgangen. Svekkelsen av den norske krona begynte i 2013 og eskalerte kraftig i løpet av de neste tre årene.

Samlet steg importprisene med 4,1 prosent fra 2017 til 2018, målt ved årsveksten. I perioden 2013 til 2018 økte importprisene med 15 prosent.

 

Viktige importvarer i PIF er vist i figuren over. Samlet utgjør disse gruppene litt i overkant av 60 prosent av all import til Norge i 2018. Vi importerer mest av ulike biler og lastebiler, industrimaskiner og elektriske maskiner, men også mye mineraloljeprodukter samt metallvarer.

 

Svak krone – dyrere import

En nedadgående trend i oljeprisen fra midten av 2014 og fram til 2016 førte til usikkerhet rundt norsk økonomi. Dette var med på å svekke den norske krona i forhold til annen valuta, noe som vises via den importveide valutakursindeksen, I-44, som er vist i figur 2 sammen med prisutviklingen på importvarer i PIF.

Til tross for at oljeprisen har tatt seg opp igjen gjennom 2016, 2017 og store deler av 2018, har ikke kronen styrket seg slik man kunne forvente. Den norske krona har i stedet holdt seg svak i denne treårsperioden. Importprisene har fortsatt å stige til tross for at NOK ikke har svekket seg ytterligere i denne perioden.

Dyrere mineralolje – billigere klær

Mineralolje- og mineraloljeprodukter, som for eksempel bensin, diesel og gassolje, hadde mest å si for den totale prisoppgangen med en årsvekst på nærmere 30 prosent fra 2017 til 2018. Malmer og avfall av metall, innenfor ikke-spiselige råvarer, bidro også til å dra importprisene opp. Her økte prisen med nærmere 33 prosent i samme periode.

En varegruppe med prisnedgang fra 2017 til 2018 var innen forskjellige ferdige varer, deriblant klær. Tall fra Utenrikshandel med varer viser at vi fortsatt importerer mest klær fra Kina, men også i økende grad fra Kambodsja og Bangladesh. Den norske krona var svak mot den kinesiske valutaen yuan i perioden 2015 til 2016, og i denne perioden økte importprisen på klær med 4,4 prosent. NOK styrket seg noe mot yuan etter det. Dette gjenspeiler seg også i importprisene som falt med 2 prosent fra 2017 til 2018. 

Utflating av importprisene mot slutten av 2018

Siste kvartal av 2018 fikk vi en nedgang i prisene på importvarene samlet sett. En av hovedgrunnene var fallende priser på mineraloljeprodukter.

Her gikk prisene ned med nærmere 20 prosent fra oktober til desember. Prisutviklingen sammenfaller med prisen på råolje, brent blend, som målt i NOK falt med nesten 24 prosent i denne perioden. Flere andre importvarer får en utflating i prisen, men også prisfall mot slutten av 2018.