Nordmenns forbruk nest høyest i Europa

Resultatet fra den Europeiske kjøpekraftsundersøkelsen 2018 viser at Norge hadde Europas nest høyeste konsumnivå per innbygger. Personlig konsum er en prisnivåjustert volumindeks som uttrykker mengden varer og tjenester som forbrukes per innbygger i et land sett i forhold til et annet land. I internasjonale sammenligninger brukes gjerne BNP per innbygger som et mål på materiell levestandard. Personlig konsum kan imidlertid være et bedre egnet mål for lands relative velstandsnivå.

Stor spredning i personlig konsum

Mens Luxembourgs konsum lå 34 prosent over EU28, konsumerte Albanias innbyggere hele 61 prosent under det samme gjennomsnittet. Bulgaria kom lavest ut av EU-landene, med et konsumnivå på om lag halvparten av gjennomsnittet for unionen. Totalt havnet 18 av de 28 EU-landene under EU28, og i 4 av disse lå konsumet mer enn 30 prosent under gjennomsnittet for EU som helhet.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Eurostat.

Samtlige nordiske land konsumerte et større volum varer og tjenester enn gjennomsnittet av EU-landene. Norge skilte seg imidlertid ut med et relativt høyt nivå også i en ren nordisk sammenligning. Personlig konsum per innbygger var 7 prosent høyere enn på Island, 11 prosent høyere enn i Danmark, 13 prosent høyere enn i Finland og 17 prosent høyere enn i Sverige. Sveits og Tyskland lå like bak Norge med indekser på henholdsvis 124 og 120.

Irlands personlige konsum var 95 prosent av EU28. Dermed ble Irland det eneste landet hvor de to indeksene BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger havnet på ulike sider av gjennomsnittet for EU. Samme år som Irlands BNP var Europas nest høyeste med en indeks på 189, lå altså personlig konsum per ire 5 prosent under gjennomsnittet for EU. Dette er et godt eksempel på hvordan de ulike indeksene tjener ulike formål.

Lavt konsum av alkohol og tobakk i Norge

Personlig konsum inkluderer alle varer og tjenester som forbrukes av husholdninger, uavhengig av om det er det offentlige eller privatpersoner som betaler for disse. Figur 2 viser Norges indeks for de underliggende konsumgruppene som til sammen utgjør personlig konsum. Sammenlignet med EU28, konsumerte nordmenn et mindre volum «matvarer og alkoholfrie drikkevarer», «hotell- og restauranttjenester» og «alkoholholdige drikkevarer og tobakk» i 2018. Indeksen for disse tre konsumgruppene lå henholdsvis 6, 15 og 27 prosent under EU28.

I andre enden av skalaen, med en indeks nesten 50 prosent over gjennomsnittet for EU, finner vi konsumgruppen «møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo». Deretter kommer «andre varer og tjenester» som inkluderer blant annet produkter og tjenester for personlig pleie, sosiale omsorgstjenester, forsikring og finansielle tjenester. Sett under ett, konsumerte nordmenn 43 prosent over EU28 for denne konsumgruppen. Også «transport» og «kultur og fritid» bidro positivt til Norges relativt høye konsum, med indekser på henholdsvis 135 og 136. «Kultur og fritid» er en bred konsumgruppe som inkluderer blant annet kino og teater, mobiltelefoner, PC og TV, hageartikler, aviser og pakketurer.

Tjenester innen helse, utdanning og kultur er eksempler på goder som forbrukes av husholdninger, men som finansieres ulikt på tvers av Europa. Volumindeksen personlig konsum gjenspeiler ikke hvorvidt slike tjenester finansieres over skatteseddelen eller betales direkte av husholdninger, men sammenligner det totale forbruket per innbygger mellom land. Norges indeks for «utdanning» og «helsepleie» lå på henholdsvis 119 og 122, og kan tolkes som at vårt relative «omfang» av utdanning og helsepleie per innbygger var omtrent 20 prosent over gjennomsnittet for EU-borgere. Det er utfordrende å definere og måle sammenlignbare helseutgifter og -aktiviteter mellom land. Volumet av slike tjenester må derfor tolkes med varsomhet.

Prisnivåjustert gir best sammenligning

Figur 3 illustrerer viktigheten av å prisnivåjustere dersom man ønsker å undersøke hvordan mengden av konsum varierer mellom land. Figuren viser personlig konsum per innbygger for noen utvalgte land, med og uten prisnivåjustering. Den valutakurs-justerte indeksen er basert på landenes nominelle utgifter i nasjonal valuta, omregnet til euro. Vi vet imidlertid at hundre euro i Tyskland tilsvarer en lavere mengde varer og tjenester enn hundre euro gir i for eksempel Estland. Videre vil verdien av hundre euro målt i andre valutaer avhenge av valutakursen på vekslingstidspunktet. Ved å prisnivåjustere landenes konsum, får vi et riktigere bilde av de relative mengdene som konsumeres per innbygger.

Vi ser et tydelig mønster hvor land med prisnivå under EU28, for eksempel Albania, får oppjustert indeksen for personlig konsum, mens høykostnadsland som Norge og Island får nedjustert sine indekser betraktelig. Forskjellen mellom relativt sett høy- og lavinntektsland utjevnes. Til tross for dette, observerer vi klare forskjeller i mengden varer og tjenester som konsumeres på tvers av Europa.