Prisnivå på nye personbiler, 2004

Norske bilpriser - ikke så galt likevel?

Publisert:

Biler er dyre i Norge sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Men Norge har også høye lønninger, og i et slikt perspektiv havner norske bilpriser på et gjennomsnittlig europeisk nivå.

Forfatter: Knut Linnerud

I den nylig publiserte artikkelen " prisnivå på nye personbiler i Europa 2004 " fra SSB, skiller Norge og Danmark seg ut med de høyeste bilprisene. Men hvis vi tar størrelsen på lønningene med i betraktningen blir bildet et annet.


Relativ kjøpekraft for biler, sortert etter brutto kjøpekraft

Etter justering for lønn viser det seg at biler i Norge koster om lag det samme som i Finland og på Island. I Norden får svenskene mest bil for lønna, mens danskene får minst bil for sin lønn. Resultatene for landene varierer noe, avhengig av om vi legger brutto- eller nettolønn til grunn for beregningene.

Norge midt på treet

Relativ kjøpekraftsindeks er ikke en prisnivåindeks, men en volumindeks, og viser "hvor mye bil" man får kjøpt for gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i landene. Sveits indeks på 201 betyr at man kan kjøpe omtrent dobbelt så mye bil for gjennomsnittlig nettolønn i Sveits som i Norge (Norge=100). Eller: Slovakias indeks på 24 betyr at man i dette landet må arbeide drøyt fire ganger så lenge som man må i Norge, for å kunne kjøpe den samme bilen. Legg merke til at resultatene for landene varierer noe, avhengig av om vi velger å bruke en brutto- eller nettolønnstilnærming til bilprisene. Dette skyldes i hovedsak forskjeller i landenes skattesystemer.

Nettolønn eller bruttolønn?

Bruk av nettolønn i en slik sammenlikning, gir den fordelen at vi da plasserer oss tettere på lønnsmottakerens forbrukshverdag: Det er jo nettolønnen vi disponerer selv, og som vi kan velge å bruke på for eksempel bilkjøp. Nettolønn er imidlertid vanskelig å sammenlikne på tvers av landegrensene, fordi både skattesystemer og omfanget av det offentlige tjenestetilbudet er forskjellig fra land til land. I Norge må for eksempel forbrukerne selv dekke utgifter til tannlege, mens denne tjenesten i enkelte andre land dekkes av det offentlige. Sammenlikner vi nettolønn i Norge med nettolønn i et land der tannlegetjenester er offentlig finansiert, vil nettolønnsnivået i Norge derfor bli overvurdert i forhold til det andre landet. Vi sammenlikner ikke likt med likt. Det kan derfor gi et vel så riktig bilde å bruke bruttolønn som inntektsmål i stedet for nettolønn.

Sverige har et lavere lønnsnivå, men også et betraktelig lavere pris- og avgiftsnivå på bil, sammenliknet med Norge. Et noe høyere skattenivå medfører at svenskenes relative kjøpekraft for biler, etter en nettolønnstilnærming, likevel ligger omtrent på norsk nivå. Men hvis vi bruker en bruttolønnstilnærming, kommer altså Sverige ut med en klart bedre relativ kjøpekraft for biler enn Norge.

Visse trekk går igjen uavhengig av om vi velger å bruke brutto- eller nettolønnstilnærming i sammenlikningen. Sveits, Luxembourg, Tyskland, Belgia og Storbritannia har en klart bedre relativ kjøpekraft for biler enn gjennomsnittet av landene. Det høye lønnsnivået plasserer Norge omtrent midt på treet. Tyrkia, Ungarn, Slovakia, Polen, Tsjekkia og Portugal kommer dårligst ut.

Kun et grovt bilde

Det å koble to typer statistikk sammen på en slik måte gir interessante perspektiv, men akkumulerer også feilkilder fra de to statistikkene. Resultatene bør derfor kun ses på som et "grovt bilde". Det går for eksempel tydelig frem av figuren at man får mer bil for pengene i Sveits enn i Norge, men vi skal være forsiktigere med å trekke bastante konklusjoner om forholdet mellom Norge og Italia.


Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen er først og fremst en kartlegging av prisnivåforskjeller mellom land på et gitt tidspunkt. En internasjonal prisnivåsammenligning for biler kompliseres blant annet av ulikheter i spesifikasjoner, standardutstyr og rabattordninger. For eksempel inkluderer bilprisene i Storbritannia et tillegg for å ha førersete og ratt på høyre side.

Eurostat har forsøkt å korrigere prismaterialet for ulikheter i tekniske egenskaper og standardutstyr, men rabatter er ikke tatt hensyn til.

Hvor gode OECDs tall er som en indikator for lønnsnivået i ulike land kan også diskuteres. Blant annet er det uklart hvor representative gjennomsnittslønningene i industrien er for "det allmenne lønnsnivået". Gjennomsnittslønn forteller oss heller ikke nødvendigvis hva en "typisk" lønnsmottaker tjener, siden et gjennomsnitt ikke sier noe om lønnsfordelingen i de aktuelle landene.


Se også:

Svennebye, Lars H.: Prisnivåjustering av lønnsnivå i internasjonale sammenlikninger , i Inntekt , skatt og overføringer 2005 , Statistisk sentralbyrå.

Kontakt