Norske matvarepriser blant de mest stabile

I de fattigste landene har man det siste året sett opprør som følge av galopperende matvarepriser. I de rikere landene har man også hørt klagesang og store internasjonale organisasjoner som FN og FAO har satt problemet på dagsorden. Jordas befolkning er voksende og behovet for mat øker med det. I tillegg er store befolkningsgrupper i ferd med å vri sitt forbruk av mat i en mer vestlig retning med økt forbruk av kjøtt og meierivarer. På toppen av dette har innovasjoner innen biodrivstoff skapt økt press på særlig mais- og sukkerprisene.

I februar i år registrerte SSB en oppgang i matvareprisene i konsumprisindeksen (KPI) på 2,2 prosent, noe som er den største månedlige økningen siden 1982. Det var også i denne perioden man internasjonalt opplevde at råvareprisene nådde nye høyder.

Med bakgrunn i at rundt halvparten av nordmenns forbruk av matvarer er importert fra utlandet, vil også mye av prisutviklingen på matvarer påvirkes av internasjonale forhold. Derfor har man den siste tiden merket svingningene i de internasjonale råvaremarkedene også i butikkhyllene her hjemme. Men foreløpig ser det ikke ut til at nordmenn kommer til å lide nevneverdig under de økte prisene. Tross alt har vi svært stabile priser på innenlandske råvarer som demper effekten for norske konsumenter betydelig.

Liten forbruksutgift og relativt høyt prisnivå

I hovedtrekk viser prisene for matvarer og alkoholfrie drikkevarer noe sterkere økning enn konsumprisindeksen totalt de siste fem årene, med en realprisvekst på om lag 0,7 prosent per år. Over de siste ti årene har det derimot vært en realprisnedgang, men det skyldes i sin helhet at merverdiavgiften for matvarer ble halvert i 2001. I samme periode har lønnsveksten i Norge vært langt kraftigere, med det resultat at vi i dag bruker mindre av vårt totale forbruksbudsjett på mat. Mens mat og alkoholfrie drikkevarer var den tredje største ugiftsposten for ti år siden og utgjorde vel 12 prosent av totale utgifter til forbruk, utgjør disse utgiftene i dag ca 11 prosent av og er passert av utgifter til kultur og fritid.

 

Kjøpekraftsundersøkelsen fra 2006 viser at Norge hadde 58 prosent høyere matvarepriser enn gjennomsnittet i EU, mens Danmark og Sveits lå 42 prosent over snittet. I denne sammenligningen skal man huske på at med utvidelsen av EU kom det med flere land med lavt kostnads- og prisnivå som samlet trakk ned gjennomsnittet i EU. Det som ellers kjennetegner de landene som har høyest matvarepriser, er at disse har et generelt høyt kostnadsnivå som påvirker landenes matvareindustri. De samme landene har også et relativt høyere lønns- og inntekstnivå for husholdningene, som medfører at utgiftene til matvarer er lavest i disse landene i forhold til totale utgifter til forbruk.

Hva blir dyrere i Norge?

Det er prisoppgang på de aller fleste grupper av matvarer når vi ser på de siste tolv månedene. Det er kun frukt og grønnsaker som viser prisnedgang. Dette kan være en effekt av økt konkurranse på frukt og grønt i butikkene etter at en av dagligvarekjedene innførte momsreduksjon på disse varene i fjor høst. Samtidig har sommerværet så lang i år vært langt bedre for norskproduserte frukt og grønnsaker enn i fjor, og dette påvirker selvfølgelig tilbudet av og dermed prisene på typiske norske sesongvarer.

Det er imidlertid mange viktige matvarer i det norske kostholdet som øker i pris. Kornprodukter, og da særlig pasta, har økt kraftig i pris. Prisene på margarin og oljeprodukter samt kaffe, te og kakao stiger markant i perioden. Dette er alle varegrupper der importandelen er stor og man har derfor merket presset som har vært på de internasjonale markedene. For typisk norskproduserte matvarer som melk, yoghurt og fløte har det også vært en tydelig prisvekst, mens de tradisjonelt dyreste matvarene, som kjøtt og fisk, har hatt en mye svakere prisutvikling.

Norskproduserte matvarer påvirkes av jordbruksoppgjøret, og det er varslet at det vil komme en prisoppgang på særlig kjøtt og melkeprodukter. Hvor stor denne effekten blir, avhenger av hvor i verdikjeden man legger kostnaden. Men det anslåes at prisene på norske jordbruksvarer kan stige med ca 3,25 prosent i løpet av hele 2008.

Sterk økning i matvareprisene i Europa

Økte matvarepriser er en trend man ser i alle land i Europa. Generelt øker prisene på mat mer enn den generelle prisveksten i landene slik at det er en viktig bidragsyter til å trekke inflasjonen opp. Utviklingen det siste året viser at Norge sammen med Sveits, er blant de landene som har svakest endring i matvarepriser med økninger på henholdsvis 3,2 og 3,3 prosent fra juni 2007 til juni 2008. Dette er de to landene som i følge OECD har størst overføringer til eget landbruk over statlige budsjetter. Sverige og Danmark har registrert oppganger på henholdsvis 8,0 og 9,4 prosent, mens i hele EU har matvareprisene i gjennomsnitt steget 7,6 prosent siste 12 måneder.

Det er i stor grad oljer og fett sammen med melkeprodukter som har hatt høyest prisvekst. Og det høye nivået ser ut til å ha etablert seg i løpet av høsten 2007. Igjen skiller Norge og Sveits seg ut med lav endring også for denne type varer. Bare Italia og Spania har svakere prisutvikling på oljer og fett, men så er de til gjengjeld store produsenter av oljeprodukter i Europa. Utover disse produktene er det, som i Norge, særlig kornprodukter som har økt i pris siste året, mens den dyreste råvaren, kjøtt, har hatt en vesentlig svakere prisutvikling. Sukkerprisene har holdt seg lave tross økt etterspørsel i forbindelse med produksjon av biodrivstoff, men her har stigende produksjon som følge av de økte prisene fra 2004 til 2006, bidratt til å holde prisene nede.

Det er de landene som er relativt sett fattigst og der mat utgjør mest av husholdningenes forbruksbudsjett som opplever den sterkeste veksten i prisene. De baltiske landene opplever langt kraftigere prisvekst på alle typer matvarer enn de fleste andre land i Europa. Samtidig utgjør innkjøp av mat nesten dobbelt så mye av forbruksbudsjettet for en familie i disse landene som for en gjennomsnittshusholdning i Norge. Med bakgrunn i den prisutviklingen vi nå ser i Norge og Sveits sammenlignet med resten av Europa, kan det se ut som at overføringene til landbruket sammen med det sterke grensevernet bidrar til forutsigbare og mer stabile priser for forbrukerne i disse landene. Selv med den varslede prisøkningen på norskprodusert jordbruksvarer som følge av jordbruksoppgjøret, vil Norge ha lavere prisvekst enn sine naboland.

Utviklingen ellers i verden

Utenfor Europa stiger også matvareprisene, og her finner man også de landene som er sterkest berørt av oppgangen i råvareprisene. Canada har en relativt svak prisutvikling med 1,2 prosent økning fra april i 2007 til april 2008, mens USA har registrert oppgang på 5,1 prosent i samme periode. Kina på sin side har opplevd 22,1 prosent økning, og prisene i Pakistan økte med 25,5 prosent.

Det er med andre ord et visst mønster i at de landene der mat utgjør den største andelen av husholdningenes utgifter der stiger også matprisene mest. Husholdninger i disse landene vil på bakgrunn av dette rammes langt hardere av økte råvarepriser internasjonalt enn husholdninger i land der mat utgjør relativt lite av utgiftene til forbruk. Forbruket i utviklingsland er gjerne konsentrert rundt rene råvarer, og dermed blir også effekten langt sterkere enn ved konsum av mer videreforedlede produkter. Dette er fordi det er råvarene som svinger mest i pris. For mer videreforedlede produkter vil råvarekostnadene utgjøre mindre av den ferdige varens totale produksjonskostnad. Videre vil land som har lav eller så å si ingen egen produksjon være enda mer utsatt.

Det er forventet at den sterke prisveksten man har sett siste året på verdensmarkedet vil avta. Men det er mange faktorer som bidrar til høyere priser, særlig utviklingen i oljeprisene som påvirker matpriser både i råvareproduksjon, videreforedling og ikke minst distribusjon.

(1) Pressemelding, Landbruks- og Matdepartementet 16.05.2008.