Norske matvarepriser på topp i Europa

Det norske prisnivået for konsumgruppen «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» lå 63 prosent over gjennomsnittet i de 28 EU-landene (EU28) i 2018. Det viser resultatet av den Europeiske kjøpekraftsundersøkelsen, som nylig ble publisert av Eurostat. Dermed topper Norge prisstatistikken, tett etterfulgt av Sveits hvor prisnivået for denne kategorien lå 60 prosent over EU-snittet. Sammenlignet med våre nordiske naboer, var det norske prisnivået på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» 40 prosent høyere enn i Sverige, 25 prosent høyere enn i Danmark, 36 prosent høyere enn i Finland og 10 prosent høyere enn på Island.

Norge dyrest i de fleste matvaregrupper

De norske matvareprisene var blant Europas høyeste for flere matvaregrupper. Eksempelvis lå prisnivået for gruppene «melk, ost og egg», «brød og kornvarer» og «frukt og grønnsaker» henholdsvis 74, 67 og 58 prosent over gjennomsnittet i EU. Norske kjøttpriser lå samlet 55 prosent over EU-snittet, men var likevel vesentlig lavere enn i Sveits (128) og noe lavere enn på Island (65).

«Fisk og sjømat» er matvaregruppen hvor Norge lå nærmest resten av Europas prisnivå - kun 9 prosent over EU28. Dette er på nivå med Hellas, Italia og Irland. Samtidig toppet Norge listen for gruppene «andre matvarer», og «alkoholfrie drikkevarer» med prisnivå på henholdsvis 90 og 81 prosent over EU-snittet. I gruppen andre matvarer finner vi blant annet sauser, krydder og smaksingredienser, barnemat og ferdigretter.

Stor spredning i Europas matvarepriser

Europas billigste matvarer og alkoholfrie drikkevarer finner man i Nord-Makedonia, hvor prisnivået var 62 prosent av gjennomsnittet i EU, eller 40 prosent av Norges prisnivå. Kjøtt var matvaregruppen med størst spredning i prisnivå, med et spenn i prisindeksene fra 62 i Montenegro til 228 i Sveits.

Det er imidlertid store prisforskjeller også innad i EU. Blant EU-landene var det Danmark som hadde det høyeste prisnivået for mat og alkoholfri drikke, 30 prosent over EU28. De billigste EU-landene var Bulgaria, Polen og Romania, hvor prisnivået lå 24-34 prosent under det samme snittet. Sammenlignet med Norge, betyr det at man trenger mellom 40 og 50 norske kroner for å kjøpe den samme handlekurven som ville kostet 100 kroner i Norge.

Liten andel av totalt konsum på mat

Til tross for det høye prisnivået i Norge, bruker husholdningene en relativt lav andel av totale konsumutgifter på matvarer og alkoholfri drikke. I følge Nasjonalregnskapet, gikk om lag 11 prosent av samlede konsumutgifter til disse varene i 2018. Andelen har gått gradvis nedover fra rundt 16 prosent i 1995. Samtidig kjøper vi mer mat nå enn tidligere, målt i volum.

Utgiftsandelen er også lav sammenlignet med store deler av Europa. Gjennomsnittlig andel av undersøkelsens 37 deltakerland var 18 prosent, og kun 6 land hadde en lavere utgiftsandel på matvarer og alkoholfrie drikkevarer enn Norge.

Dette sees i sammenheng med vårt høye inntektsnivå. Når et lands innbyggere blir rikere, reduseres vanligvis andelen av det totale husholdningsbudsjettet som brukes på mat og andre nødvendighetsvarer, ettersom forbruket av andre varer og tjenester øker.

Nederland, Finland, Danmark og EU28 bruker en noe større utgiftsandel på matvarer og alkoholfri drikke enn Norge. Samtidig er tilsvarende tall for Storbritannia knappe 8 prosent, mens Albanias matutgifter spiser opp nesten 40 prosent av det totale husholdningsbudsjettet i landet.

Det er imidlertid flere forhold som kompliserer en slik sammenligning. Konsumutgifter på serveringssteder er for eksempel ikke inkludert i gruppen «matvarer og alkoholfrie drikkevarer». Årsaken er at slike utgifter faller inn under gruppen «restauranttjenester». Dermed vil det å spise ute redusere andelen som brukes på matvarer, isolert sett.

Prisnivå påvirkes av mer enn pris

I tillegg til landenes varierende priser, er det flere faktorer som bestemmer de relative prisnivåene. En faktor er at prisnivåindeksene tar hensyn til forskjeller i konsummønsteret mellom landene ved at ulike matvaregrupper vektes i aggregeringen. Dette innebærer at landenes ulike prioriteringer og preferanser kan ha innflytelse på prisnivåforskjellene.

I tillegg er det viktig å understreke at undersøkelsen sammenligner landenes relative prisnivå, og kartlegger dermed prisforskjeller i rom snarere enn over tid. Indeksen sier altså lite om prisutviklingen i Norge isolert sett, slik den måles i for eksempel konsumprisindeksen.

Endringer i prisnivå fra et år til et annet kan skyldes ulik prisstigning i landene, men ofte vil valutakursendringer være en vel så viktig årsak. En styrket kronekurs mot euro vil gjøre Norge dyrere sammenlignet med landene i eurosonen, noe som vil føre til et høyere relativt prisnivå.