Ny konsumprisindeks for Svalbard

Statistisk sentralbyrås nye KPI for Svalbard kartlegger prisutviklingen av privat konsum på Svalbard i perioden mars 2001 - oktober 2003. Prisindeksen bygger på prisnivå- og forbruksundersøkelsen gjennomført på Svalbard i 2001 i tillegg til prisinnsamlingen på Svalbard høsten 2003. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Svalbard Samfunnsdrift AS.

Første Svalbard-KPI

Svalbard har de 10-15 siste årene gått fra å være et tradisjonelt gruvesamfunn til å bli et moderne lokalsamfunn med en allsidig handels- og servicenæring. Med bakgrunn i den endrede samfunnsstrukturen har Statistisk sentralbyrå fått i oppdrag å etablere en egen KPI for Svalbard for dermed å kunne følge prisutviklingen på Svalbard i årene fremover.

Det er tidligere blitt gjennomført flere undersøkelser av prisnivået på Svalbard og prissammenligninger med fastlandet. En analyse som kartlegger prisutviklingen har derimot ikke tidligere latt seg gjennomføre på grunn av mangelfullt prismateriale og avvikende spesifikasjoner i vare- og tjenesteutvalget i de tidligere undersøkelsene. Med utgangspunkt i prisnivåundersøkelsen på Svalbard i 2001 og prismaterialet innhentet på Svalbard oktober 2003, har det nå vært mulig å etablere en egen KPI for Svalbard.

KPI for Svalbard er bygd opp etter fastlandsmodellen. I hovedsak er det de samme grunnleggende prinsipper, metoder og klassifisering som ligger til grunn.

Lavere enn fastlandet

KPI for Svalbard er 102,1 i oktober 2003 (mars 2001 = 100), med andre ord har KPI for Svalbard samlet steget med 2,1 prosent fra mars 2001 til oktober 2003. På fastlandet har de samlede konsumprisene steget med 3,5 prosent i samme periode. Ved sammenligninger av KPI for Svalbard og fastlandet er det viktig å merke seg at forskjeller i vare- og tjenesteutvalg og forbruksandeler kan utgjøre viktige forklaringsfaktorer.

Boligutgifter trekker mest opp

KPI for Svalbard viser at på konsumgruppenivå er det prisene innen "Utdanning" og "Helsepleie" som har vist sterkest prisvekst. Men spesielt "Utdanning" har så lav forbruksandel at bidraget fra denne konsumgruppen til den totale prisveksten er svært beskjedent. Det er derimot prisene på varer og tjenester innen konsumgruppen "Bolig, lys og brensel" som bidrar mest til å trekke opp den generelle konsumprisveksten på Svalbard. Samlet sett har prisene steget med 7,5 prosent fra mars 2001 til oktober 2003 og bidrar med 1,3 prosentpoeng til den totale prisveksten. Høyere husleier, som i gjennomsnitt har økt med 7,5 prosent, bidrar mest til prisoppgangen. Elektrisitetsprisene har også vist betydelig prisoppgang med 10,0 prosent. Oppvarming av privatboliger skjer hovedsakelig med fjernvarme på Svalbard, og prisene på fjernvarme har steget i langt mindre grad med 3,2 prosent i samme periode.

På fastlandet utgjør konsumgruppen "Bolig, lys og brensel" vel 25 prosent av det totale forbruksutgiftene mot ca. 18 prosent på Svalbard. Prisene knyttet til konsumgruppen har på fastlandet samlet steget med 12,6 prosent. Husleiene har økt i noe større grad enn på Svalbard med henholdsvis 10,3 og 11,0 prosent for betalt og beregnet husleie mens elektrisitetsprisene i oktober 2003 ligger hele 24,0 prosent over prisnivået i mars 2001.

Konsumgruppen "Andre varer og tjenester" har vist en samlet prisvekst på 9,0 prosent på Svalbard, og viser dermed en prisøkning som er langt større enn den gjennomsnittlige konsumprisveksten. Det er tjenestene i konsumgruppen som trekker opp prisveksten - forsikringspremiene har vist kraftig prisøkning i perioden, det samme har prisene på frisørtjenester.

Dyrere frukt

KPI for Svalbard viser videre at matvareprisene i gjennomsnitt har steget med 3,0 prosent i perioden mars 2001 til oktober 2003. Det er prisene på meieri- og kjøttprodukter samt frukt og sukkervarer som bidrar mest til denne prisoppgangen. Det er frukt som har økt mest i pris med 7,6 prosent. Samlet sett har matvarer og alkoholfrie drikkevarer steget med 2,5 prosent. På fastlandet har tilsvarende priser falt med 1,2 prosent som skyldes momsreduksjonen på næringsmidler fra juli 2001. Justert for avgiftsendringer, har prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer på fastlandet steget med vel 9 prosent i perioden.

Utgifter til konsumgruppen "Transport" utgjør omtrent 25 prosent av den totale forbruksandelen og er dermed den største forbruksposten for Svalbard-befolkningen. Samlet har varer og tjenester i konsumgruppen vist en prisvekst på 1,8 prosent. Kjøp av transportmidler, hovedsakelig biler og snøscootere, har samlet steget med 3,0 prosent i perioden. Det er også registrert prisoppgang på varer og tjenester knyttet til drift og vedlikehold av transportmidler. Bensin trekker derimot i motsatt retning med et prisfall på 3,0 prosent.

Andre bidrag til konsumprisveksten på Svalbard kommer først og fremst fra høyere priser på restauranttjenester og aviser, bøker og skrivemateriell samlet. Prisene på varer og tjenester knyttet til helsepleie medvirker også til konsumprisveksten med en betydelig økning på 15,3 prosent fra mars 2001 til oktober 2003.

Klesprisene trekker mest ned

Prisene på klær har samlet falt med 11,1 prosent i perioden mars 2001 - oktober 2003 og er med det den viktigste bidragsyteren til å dempe konsumprisindeksen for Svalbard. Svalbard-husholdningene har større forbruksandeler på klær sammenlignet med fastlandshusholdninger mye på grunn av polarklimaet som skaper behov for spesielle klær. Svalbard-husholdningene handler mye klær på postordre, og de handler klær på fastlandet når de er på besøk og på ferie. Prisnedgangen på klær er mindre sammenlignet med prisutviklingen på fastlandet, der prisene samlet har falt med 18,4 prosent.

Det er registrert et betydelig prisfall på audiovisuelt utstyr som har ført til at prisene innen konsumgruppen "Kultur og fritid" samlet har falt med 2,1 prosent. Prisene på audiovisuelt utstyr er i denne undersøkelsen i stor grad basert på KPI - materialet fra fastlandet justert for merverdiavgift og fraktkostnader. Prisnedgangen er noe mindre sammenlignet med fastlandsprisutviklingen som i hovedsak skyldes økte fraktkostnader i perioden.

Prisene på post- og teletjenester har samlet falt med 2,6 prosent og hovedårsaken er betydelig prisnedgang på teleutstyr. Prisnedgangen for gruppen samlet er noe kraftigere på Svalbard enn på fastlandet hovedsakelig på grunn av høyere forbruksandeler på teleutstyr på Svalbard.

Lavere barnehagesatser

Egenbetalinger innen sosiale omsorgstjenester har falt med 6,2 prosent i perioden mars 2001 - oktober 2003. Barnehagesatsene har samlet blitt redusert med 10,2 prosent i hovedsak på grunn av økte statstilskudd. Det har derimot blitt registrert en prisoppgang i egenbetalingen for skolefritidsordningen.

Prisene på alkoholholdige drikkevarer har i gjennomsnitt gått ned med 2,6 prosent fra mars 2001 til oktober 2003. Det er særlig prisene på vin som har falt, men det er også registrert prisnedgang på øl. Brennevinsprisene trekker derimot i motsatt retning. På fastlandet har prisene på alkoholholdige drikkevarer falt med 3,1 prosent som langt på vei skyldes avgiftskutt de siste årene.