Økte matvarepriser på Svalbard

KPI for Svalbard var 105,8 (mars 2001 = 100) i oktober 2006, mot 104,6 i oktober 2005. Med andre ord steg KPI for Svalbard samlet sett med 1,1 prosent fra oktober 2005 til oktober 2006. På fastlandet steg de samlede konsumprisene med 2,7 prosent i samme periode. Den viktigste årsaken til høyere prisvekst på fastlandet sammenlignet med Svalbard var prisutviklingen på elektrisitet som steg med hele 47,4 prosent i tolvmånedersperioden. KPI uten elektrisitet steg med 1,0 prosent i samme periode.

Siden Svalbard er et toll- og avgiftsfritt område kan det være naturlig også å sammenligne prisutviklingen på Svalbard med prisutviklingen på fastlandet justert for avgiftsendringer (KPI-JA). KPI-JA steg med 2,3 prosent i tolvmånedersperioden, noe som betyr at avgiftsendringer isolert sett trakk KPI for fastlandet opp med 0,4 prosentpoeng. Ved sammenligninger av KPI for Svalbard og fastlandet vil forskjeller i vare- og tjenesteutvalg og forbruksmønsteret utgjøre viktige forklaringsfaktorer, men dette er ikke tallfestet i undersøkelsen.

Dyrere matvarer og alkoholfrie drikkevarer

KPI for Svalbard viser at prisene knyttet til konsumgruppene ”Matvarer og alkoholfrie drikkevarer” og ”Transport” bidro mest til å trekke opp den generelle konsumprisveksten. Også priser på utdanning-, hotell- og restauranttjenester viste oppgang klart over den gjennomsnittlige konsumprisveksten, men på grunn av lave forbruksandeler bidro disse gruppene i mindre grad til den totale prisveksten.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg samlet med 4,4 prosent i perioden oktober 2005 til oktober 2006. Matvareprisene økte med 4,6 prosent, mens alkoholfrie drikkevarer gikk opp med 3,4 prosent. Samtlige undergrupper viste en prisøkning i perioden. Med en stigning på 14 prosent viste frukt størst oppgang, etterfulgt av fisk og grønnsaker som steg med henholdsvis 9,6 og 8,3 prosent. Prisutviklingen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var klart kraftigere på Svalbard sammenlignet med fastlandet.

Utgifter til konsumgruppen transport utgjør i underkant av 25 prosent av den totale forbruksandelen og er dermed den største forbruksposten for Svalbard-befolkningen. Samlet viste varer og tjenester i konsumgruppen en prisvekst på 2,2 prosent fra oktober 2005 til oktober 2006. Oppgangen skyldtes i stor grad en økning på transporttjenester på 4,1 prosent. Prisene knyttet til kjøp av egne transportmidler steg med 1,1 prosent, og det var økningen på snøscootere som bidro mest. Prisene på drift og vedlikehold av transportmidler steg med 0,6 prosent, grunnet en oppgang på reservedeler og tilbehør.

Prisene knyttet til bolig, lys og brensel medvirket også til veksten i KPI, med en samlet økning på 1,9 prosent. Prisene på varer og tjenester til vedlikehold og reparasjon av bolig var en av faktorene som bidro mest til oppgangen med en økning på 5,3 prosent. Produkter knyttet til vedlikehold og reparasjon av bolig viste en noe kraftigere prisvekst enn tjenester. Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel medvirket også til oppgangen med en prisvekst på 4,3 prosent. Oppvarming av privatboliger skjer hovedsakelig med fjernvarme på Svalbard, og prisene på fjernvarme steg i måleperioden med 3,7 prosent. Elektrisiteten ble noe dyrere med en oppgang på 5,2 prosent. Husleier økte med 1,0 prosent.

Andre bidrag til konsumprisveksten på Svalbard kom blant annet fra en rekke tjenester. Samlet steg prisene på hotell- og restauranttjenester med 2,4 prosent fra oktober 2005 til oktober 2006, og det var prisene på hotelltjenester som økte klart mest. Prisene på tjenester knyttet til fritid og kultur samt utgifter til utdanning, viste også en oppgang i perioden på respektive 2,3 og 4,6 prosent.

Audiovisuelt utstyr ble rimeligere

Prisene på audiovisuelt utstyr falt med 7,2 prosent fra oktober 2005 til oktober 2006, og var den viktigste enkeltfaktoren til å dempe den generelle konsumprisveksten på Svalbard. Prisene på audiovisuelt utstyr er i stor grad basert på KPI-materialet fra fastlandet justert for merverdiavgift og tillagt fraktkostnader.

Klær og skotøy ble samlet sett 2,4 prosent rimeligere i tolvmånedersperioden, mens prisene på skotøy falt noe mer enn klesprisene. Nedgangen på klær og skotøy var mindre sammenlignet med fastlandet, der prisene falt med 4,9 prosent i samme periode.

Med et prisfall på 11,3 prosent var også sosiale omsorgstjenester en viktig bidragsyter til å dempe veksten i KPI fra oktober 2005 til oktober 2006. Nedgangen skyldtes et fall i barnehagesatsene. Teletjenester viste også et prisfall i perioden på 4,4 prosent.