Skyhøye bensinpriser?

En viktig årsak til at bensinprisene blir gjenstand for debatt når prisene stiger, er antakelig at bensinprisene er enkle å relatere seg til. Prisene er nokså like over hele landet, og daglig blir vi minnet om prisnivået fra reklameplakater utenfor bensinstasjonene. Hva skjer hvis vi ser bak tallene? Har egentlig bensinprisene steget så mye sammenlignet med andre varer og tjenester i Norge i samme periode? Hva om vi sammenligner veksten i bensinprisene med økningen i lønningene, og hvordan har utviklingen i de norske bensinprisene vært sammenlignet med bensinprisene i andre land?

Hva bestemmer bensinprisen?

De norske bensinprisene avgjøres av tre hovedkomponenter. Den første avgjørende komponenten er oljeselskapenes innkjøpspris, som igjen bestemmes av råoljeprisen, valutaforholdet mot dollar, samt tilbud og etterspørsel etter bensin internasjonalt. Den andre komponenten er det norske avgiftsnivået, og til sist vil bruttoavansen hos oljeselskapene og bensinforhandlere i Norge bestemme den endelig bensinprisen ut til forbrukerne. Endringer og nivå på bruttoavansen berøres ikke her, men det er grunn til å tro at denne kan variere kraftig i perioder med for eksempel lokale priskriger på bensin.

De to øvrige komponentene som er med på å bestemme prisen, avgiftsnivået og innkjøpsprisen hos oljeselskapene, har begge endret seg til dels betydelig siden 1998. Særavgiftene per liter bensin har blitt kuttet fra 5 til 4,74 kroner i perioden, og har dermed bidratt til å dempe veksten i bensinprisene. Den komponenten som imidlertid har endret seg klart mest siden 1998, er oljeselskapenes innkjøpspris, som igjen er styrt av råoljeprisen. Fra sommeren 1998, som riktig nok var preget av meget lave råoljepriser, til juli 2005 har prisen per fat råolje økt med hele 305 prosent målt i norske kroner. At en slik økning ikke har ført til enda større prosentvis utslag i bensinprisene kommer hovedsakelig av at de norske avgiftene på bensin utgjør en stor del av den totale prisen.

Mer bensin for pengene i 2005 eller 1998?

Prisstigningen på en vare bør ses i sammenheng med den generelle pris- og lønnsveksten i samme periode. Under en forutsetningen om at bensin nå koster 11 kroner per liter, vil prisstigningen siden 1998 ha vært på litt i overkant av 30 prosent. Utviklingen i gjennomsnittlig industriarbeiderlønn har fra 1998 til første kvartal 2005 vært på litt i overkant av 34 prosent. Med en bensinpris på 11 kroner, og dersom man antar at alt annet er likt, vil vi altså få mer bensin for en månedslønn nå enn vi gjorde i 1998.

Med en bensinpris over 11 kroner per liter kan imidlertid historien bli noe annerledes. Dersom bensinen koster 12 kroner vil prisstigningen vil ha vært på om lag 43 prosent siden 1998, noe som er betydelig mer enn hva lønningene har steget med i samme periode. Et salgs likevektspunkt, der bensinprisene og lønningene har steget like mye fra 1998 til 2005, nås ved en bensinpris på omkring kr 11,30 per liter. Til denne prisen vil vi få like mye bensin for en månedslønn i 2005 som i 1998.

Sammenlignet med kollektivtransport og elektrisitet

Ser man utviklingen i bensinprisene i forhold til alternative transporttjenester som kollektivtransport med tog, t-bane og trikk, samt kollektivtransport på vei, viser dette at transporttjenester generelt har hatt en markert prisstigning fra 1998. Prisstigningen for tog, t-bane og trikk er på omkring 32 prosent, mens passasjertransport på vei, som innebærer buss og taxi, har steget med over 43 prosent fra 1998 til juli i år. Riktig nok er bensinprisene en faktor bak prisstigningen for buss og taxi, men andre kostnadskomponenter er viktigere for utviklingen i kollektivprisene.

I perioden fra 1998 til juli 2005 har elektrisitetsprisene til sammenlikning steget med godt over 50 prosent, altså fortsatt langt mer enn bensinprisene.

Selv om konsumprisindeksen totalt bare har steget drøyt en tredjedel av bensinprisene siden 1998, har varer som kollektivtransport og elektrisitet altså steget like mye eller mer enn bensinprisene.

Utlandet følger norsk utvikling

Utviklingen i de norske bensinprisene fra 1998 har vært mer moderat enn prisstigningen på bensin i mange andre land. I Sverige har prisutviklingen fra 1998 til juni 2005 vært på omkring 41 prosent, mens prisstigningen i Danmark i perioden har vært på om lag 45 prosent. Gjennomsnittsøkningen i EU totalt har vært på drøye 45 prosent frem til juni 2005. Det foreligger foreløpig ikke tall fra utlandet som tar i betraktning den siste månedens prisøkning i det internasjonale markedet.

Listeprisnivået på bensin var i begynnelsen av august 2005 noe høyere i Sverige enn i Norge, men med en valutakurs på omkring 85 norske kroner for 100 svenske kroner utjevnes nivået og mer til. Ifølge listeprisene per august 2005 kan man isolert sett spare i overkant av én krone per liter på å dra til Sverige for å handle bensin.

 

Denne artikkelen er en oppdatering av en artikkel i SSBmagasinet publisert 25.04 2005